Det høres sikkert ikke helt normalt ut, men man blir glad i motbakker. Så glad at man fint kan unne seg heis der det finnes. Er det ikke derfor det egentlig lages heiser, for at de skal brukes? Hva med å se på heis som motivasjon og ikke som noe som er forbudt. På jobb er det 6 etasjer og jeg arbeider i 4. etasje. Jeg tar heisen med god samvittighet. Skiltene som sier «Tenk på helsa – Ta trapp isteden for heis» er sikkert bra for gjennomsnitte, men de elsker vel ikke motbakker? Gjennom motbakke glede får man nok «trappetrinn-helse» iløpet av uka og samtidig er det knallgod trening for både Skyrunning og Ultraløping. Før min fokus på løping i motbakke syns jeg alle bakker, selv de små, hadde helling på mer enn 45 grader og elsket best bortover-«bakker». Rart med det over tid. Bakkene blir bare flater og flatere. Holder man lenge nok på med motbakke løping vil kanskje oppoverbakkene begynne å gå nedover ?! Hva gjør man da med nedoverbakkene?
Som en motivasjon for meg selv og nysgjerrige andre, har jeg opprettet en Treningsblogg der jeg skriver mer i detalj om treningene, kosthold og annet motiverende «sprell» på min vei mot å bli en Ultra/Skyrace løper. Det er iallefall målet. Da sees vi i motbakken eller i en heis 🙂
Barfot Gimse 