Hvordan bli en barfotløper

Tenker du å starte med barfotløping? Her kommer noen enkle tips.

1) Du må ha lyst til å prøve. Folk vil se rart på deg men ikke la deg skremme av det. Tenk så tøft når du behersker det 🙂
2) Er du vant med å løpe er du normalt ikke vant med forfotteknikk. Som barn behersket du dette perfekt, men det har du glemt. Her må du tilvenne deg meget gradvis om du ikke ønsker mye smerter. En god tilvenning er «20-delen». 1/20 barfot, resten «som før». Neste løp 2/20 barfot, resten «som før» osv. Se tabell HER. Start med 5 km løp eller maks 10 km. Du kan eventuelt bruke barfotsko isteden for helt barfot i starten. Her med tanke på årstiden.
3) Etter tilvenningen er naturen din venn. Ta turen i skogen og du skal se at du kan løpe mye mer helt barfot fordi stier/myrer «beskytter» mer enn asfalt. Ha alltid med sko i backup og bruk de med en gang føttene sier «stopp». Ikke gå i fella og tru du kan fortsette uten. Da kommer blemmer og smerter. Jeg snakker av erfaring.
4) Bruk fjellet. Fjellturer helt barfot eller med barfotsko er en god idé. Her får du naturlig bruk av forfotteknikk på tur oppover fjellet. Husk sko-backup i tilfelle problemer, du skal tross alt ned fra fjellet.
5) Ikke vær redd for litt smerter i føttene. Det går over og med tiden vil det bli veldig bra 🙂 Tenk så tøft det blir at du kan løpe helt barfot eller med barfotsko du kan rulle sammen, fordi du har føtter som ikke trenger kjøpt demping i skoene for å løpe. Føttene har fra naturens siden naturlig demping når du kan «trikset». Start treningen i dag 🙂

Husk! Det finnes sikkert mange andre måter å tilvenne seg barfotløping på…..men viktigst av alt! Ta små små skritt i starten, ikke vik på det prinsippet og lytt til kroppen 🙂

Forøvrig har jeg svart på hvilke sko og tilvenning på ask.fm/barfotgimse

——————————

Heisann! Vurderer sterkt å teste ut barfotløping. Har du noen gode råd til valg av sko, en type alroundsko? løper mest på hardt underlag, type asfalt, grus og sti. har du og noen tips til hvordan venne seg til dem?

Jeg startet min barfotløping med VFF (Vibram FiveFingers) og typen Bikila. Veldig allround sko som fint kan brukes både på tredemølle og ute på hardt underlag som du nevner. Når du skal venne deg til barfotløping er det ikke nødvendigvis skoene som er viktig. Det som er viktig er at du venner deg til forfotteknikk og den må man ta med små små skritt av gangen. Du vil raskt ta i bruk muskler du ikke har brukt til løping tidligere og vil raskt få problemer om du ikke lytter til kroppen/føttene. Lytter du til kroppen vil du komme langt, men det tar tid. Står litt om dette på http://www.dinside.no/917258/slik-blir-du-en-barfotloper

Og kan også anbefale denne: http://www.northernrunners.no/2012/05/10/nr-skolen-lopeteknikk-1/ som også inneholder link til denne: http://www.loplabbet.no/tilvenning-til-barfotsko-mosjonister

Hvordan påvirker teknikk og «sko» løpingen?

Kan man løpe fortere og bedre med annen teknikk? Har sko innvirkning på løpingen? Den siste tiden har BG prøvd ulike teknikker og «sko» for å se om det påvirker løpingen.

Fjellturer har vært i vinden hos Barfot Gimse den siste tiden. Både med og uten barfotsko. Det har også blitt gåturer og løpeturer oppover fjellet. Gjennom disse opplevelsene har man sett at teknikken har mye å si på hvordan fjellturen oppleves. Ved gåtur oppover fjellet helt barfot er det normal forfotteknikk som gjelder og ikke noe ekstra med teknikken. Tipset her er at man ikke glemmer barfotskoene hjemme når føttene blir «slitne».

Når det gjelder løping i fjellet med barfotsko ser man at teknikken der man løfter knærne og tenker at man skal «hoppe over små stubber» og lande på forfoten blir viktig. Spesielt når man skal løpe fra stein til stein over tregrensen der det er nydelige flotte steiner med mose i ulike størrelse. Det er fort gjort å tråkke litt feil og dermed lande midt under foten. Foreløpig er man nok ikke så hærdet at man løper helt barfot i fjellet uten barfot sko. Når man blir sliten, både i motbakke og nedløping, går det utover teknikken og det er fort gjort å sparke i en stein 😦 Det skal jeg love er mindre godt og det er flere ganger man er glad for «barfotsko-beskyttelse«.

Mandag 17.06 var det på nytt Karuselløp i Tromsø. Krokenmila. Som vanlig kom jeg til start rett før start og ingen oppvarming. De først 5 km gikk med til å få kroppen igang, i regnet :-). Etter vending 5 km begynte kroppen å bli hærlig klar for litt god løping og tenkte jeg skulle prøve en ny teknikk. Korte, lett steg der man prøvde å miste minst mulig energi mellom vært steg og ikke lande hardt. Det fungerte utmerket og syns selv jeg fikk opp farten uten å bli sliten. Løp forbi mange løpere i godt driv og veldig fornøyd med meg selv :-). Det var liksom som om barfotskoene er bygd for denne teknikken og løpingen ble nesten som en «dans«. Dette holdt godt i 4 km men 1 km før mål var nok kroppen sliten av både løpet generelt og utprøving av ny teknikk. Det var ikke så mye mer å hente i innspurten. Denne teknikken skal utprøves mye mer 🙂 Har man knekt barfotløpe-koden? Det ble iallefall ny barfotpers på mila med 44:22 🙂

Det er ikke bare teknikken som har vært utprøvd. BG har hatt flere løpeturen med noe annet enn de kjære Bikila’ene. Gimsesløyfa er en fin liten løype på 4,8km med varierende motbakker som egner seg fint som morgentrim. Gjennom denne løypa fikk man endelig prøvd ut de nye VFF Lontra LS. Disse er noe stivere og tykker enn Bikila, men er vanntette. Utmerket tidlig på morgenen med dugg i gresset. Siden de også er noe tykkere foran egner de seg utmerket som «off-road» sko på stier med mye kvister i ulike størrelse. Syns også man kom mer frampå forfoten i terrenget enn Bikila. Absolutt en sko dere bør prøve. Der Bikila kanskje er mest egnet på asfalt, er Lontra mer skogens «konge«. Du er tørr og varm på tærne samtidig som du kan nyte kontakt med underlaget som barfotløper. Akkurat som den ordentlige skogens konge.

Ett annet par «sko» som er testet ut er Sockwa sine «sokke-sko». Hadde kun brukt dem på jobb som «vanlige sko» som alternativ til barfot som ikke passer inn i det offentlige 🙂 Hvordan var dem i løp? Gjennom Gimsesløyfa ble de testet ut. En løype med både stier, motbakker, grus, kvister og asfalt. En ting kan man si med en gang! Dette er barfotløping, kun beskyttet av litt gummi. Her kjenner du alt og mer enn alt. Har man ikke teknikken inne merkes det veldig godt. Jeg syns de var fantastiske å løpe i og noe helt annet enn Bikila. De tvinger fram teknikken «hoppe over små stubber» og er helt klart ett alternativ må bør løpe med innimellom. Ble litt sår under føttene på slutten av en variert mil, noe som sikkert skyldes litt for lite trening helt barfot.

Motbakkeløping er hærlig

Det er mange som mener at motbakkeløping er veldig bra. Barfot Gimse har benyttet helgen til nettopp dette. Opp på to topper iløpet av tre dager. I sine barfot sko som har fått kjørt seg.

Fredagen gikk turen opp til Nordfjellet (rød rute). Start i Tromsdalen og opp til 626moh på 4,5km. En del av ruta er den beryktede Kløftbakken der det går veldig opp og lite bortover. Selv så jeg på dette som «terreng»-løpet da mine NR-løpevenner løp Eide-terreng. Samme rute ble løpt tilbake og Kløftbakken med sin sand satte sitt preg på mine VFF Bikila. Godt det finnes vaskemaskin 🙂

Lørdag var det «fri» og man vasket huset 🙂

Søndagen gikk turen opp til Tromsdalstinden (blå rute). Start i Tromsdalen og opp til 1238moh på 8,6km. Løypa starter med rolig stigning oppover dalen på grusvei, før det blir stadig brattere og tilslutt så bratt at man må gå isteden for å løpe.  Her er det stort sett steinete og oppover går det veldig fint med barfotsko da man stort sett er frampå foten når man går/løper oppover. Til tider er det luftig med 1000 meter rett ned 🙂 Turen opp til Tinden i dag, gikk gjennom tåke før man kom til toppen med helt vindstille vær og knallsol. Knall belønning for strevet. Jeg så på dette som «motbakke-løpet» da mine NR-løpevenner løp Eide-motbakke.

Ett lite minus med bestigning av høye topper er at bekkene forsvinner. Når man ikke har med vann (liker å drikke fra bekker) må man tenke alternativt når man kommer høyt opp. Ta en klump snø og klem vannet ut. Det er knalle godt 🙂

De siste dagers toppturer med neste 2000m opp, skal også nedstiges. Her kjenner man virkelig at føttene får kjørt seg. Høyt oppe er det stort sett steinete og man må «danse ballet» på de store steinene når man skal løpe nedover. Her er barfot teknikken og dens styrke veldig bra, men det er fort gjort å lande litt feil der man nesten snubler eller sparker tærne litt hardt borti en stein. Greit med barfotsko beskyttelse og ikke helt barfot om man skal løpe nedover. Samtidig er det lett å treffe mer midt under foten og kjenner ikveld at føttene er ekstra såre/litt putete midt under etter all «stein-dansing» der man innimellom lander på spisse steiner midt under føttene.

Tromsdalstinden 1238 moh

Det blir veldig spennende å se om motbakkeløping har gitt litt ekstra styrke/hastighet for vanlig løping eller om det ikke har så mye for seg? Iallefall gir motbakkeløping helt andre dimensjoner og det er ikke noe problem i barfotsko.

Kan man være litt skuffa etter løp?…eller

Var det Burger King mat timene før? Var det den forslåtte mellomtåa? Var det restene av blemmer under føttene? Var det for lite eller for mye oppvarming? Var det rett og slett dagsformen? Det er mange spørmål man stiller seg når man ikke syns løpet gikk så bra.

I dag var det mitt andre karuselløp for sesongen. 3000m på løpebane og løpebanen Valhall som man ser på som sin hjemmebane siden den er 300m hjemmefra. Har hatt mange runder her og kjenner banen godt.

Timene før løpet gikk jeg nok i en liten matfelle. Et barn var sulten og noe man selv også kjente på. I dag var dagen da man falt for rask fristelse og det ble BK-mat, eller Burger King. «Have it your way» uten at man tenkte på at man skulle løp med høy intensitet noen timer sener. Ja det var nok ikke det lureste :-), og ett tips dere kan ta med dere. Årsak nr. 1?

Tromsø bader i om dagen, og man må bare ut å løpe. I går var jeg en søndagstur oppover Tromsdalen og deler av løypa var uvant terreng med barfotsko. Fra fin plan grusvei, blir det mer steiner av ulike størrelser og varianter. Her er det viktig med øye-fot koordinering på hvert løpeskritt, og i ett lite svakt øyeblikk glapp det og dermed smalt man langtåa rett i en stein. Ja det kjentes, og var merkbart under oppvarmingen til løpet i dag. Årsak nr. 2?

Det er under en uke siden man utførte «hjemme-kirugi» på blemmene man brukte opp en del tabbekvoter på under forrige karuselløp. Selv om «operasjonen» hjemme gikk over all forventning er det nok muligens en liten rekonvalesens trengs før man kan yte enda bedre. Årsak nr.3?

Oppvarming er tema jeg ofte fundere på. Forrige karuselløp ankom jeg 5 min før start og satte igang med 7km løpet uten oppvarming. Først km gikk med til å få kroppen i gang og etter det var den i godt driv og hadde nok satt en solid pers hadde ikke blemmene under føttene «sparket fra seg». Under dagens løp ble det 2.43km med oppvarming i rolig tempo før løpet. Ble varm, men var det nødvendig? Årsak nr. 4?

Eller var det rett og slett dagsformen som ikke var noe særlig i dag? Årsak nr. 5?

Når all denne «sytingen over seg selv» er skrevet, kan man kanskje oppsummere litt av dagens løp :-). Det er første gang man springer en 3000m sammen men mange andre i ett løp. Fra før har man bare testet seg selv, helt alene, på løpebane med tiden 12:34 i løpesko. I dag stoppet jeg selv klokka på 12:29 og det er en pers på 5 sekunder og med bafotsko og forfotteknikk. Klapp på skulder nr.1!

Det ble registrert to nye «rekorder» på Garmin Connect etter dagens løp. Både på 1km og på 1 miles. Det er man også veldig fornøyd med. Klapp på skulderen nr. 2!

Så når man tenker etter er det egentlig ikke så dårlig allikevel 🙂 Det er bare at man noen gange ønsker litt mer, men det kommer neste gang. Det sies at man løper enda fortere helt uten sko så jeg sier bare; Barfotløping = freedom

Endelig vår og real barfotløping

Nå er det deilig vår i Tromsø. I dag hadde jeg min først økt helt barfot. Det var både befriende og litt ubehagelig. Jeg startet løpeturen med litt segmentjakt (Sommerlyst 1km). Her klarte jeg faktisk en CR etter forsøk nummer to og er godt fornøyd. Klarte segmentet på 3:59. Venter spent på hvor lenge det holder med ledelsen.

Etter segmentjakt fant jeg ut at jeg skulle ta litt motbakke trening. Valgte Holtveien som er en god og seig motbakke i Tromsø som brukes av mange løpere. På tur nedover veien i det flotte varme vår-været ser jeg at veien er både tørr og kostet. Hva med å prøve en real barfot økt?

VFF Bikila skoene ble parkert og jeg var klar for å prøve. Oppover Holtveien bar det og det gikk veldig bra. Det var veldig befriende og heller ikke kaldt selv om jeg fikk følelsen av det etter 200m. Løp 800m oppover Holtveien før jeg snudde og løp ned igjen. Alt gikk veldig bra, men nedoverbakke enten med barfotsko eller uten er noe som må trenes på med forfot teknikk. Får det ikke helt til enda. Blir litt anstrengt.

Siden jeg nå var så godt igang med barfotløping fant jeg ut at jeg skulle fortsette noen kilometer. Føttene tok det veldig fint og merket ikke noe der og da. Tok noen runder der skoene ble parkert, før jeg fant ut at jeg skulle prøve på litt fart test bortover mot Plantasjen. Fikk godt driv og god fart. Fornøyd med det, men smeltevann fra snø blir kaldt når man må passere. Godt det var sol og tørr asfalt slik at man kunne løpe seg tørr igjen. 🙂

Etter real barfot løping var det på tide å ta på seg barfotskoene og komme seg hjem. Det var en merkelig følelse. Barfotskoene virket veldig tunge og det virket litt unormalt! Hm, tenk om man hadde tatt på seg tunge dempede joggesko? Nei, en ting er sikkert. Dette blir det mer av, selv om men i kveld kjenner det litt på ring-tærne på begge føttene. Antydning til gnagsår/blemme. MEN! det går over og jeg er klar for mer real barfotløping. Blir du med? 🙂 (Strava)

Breaking News: Barfot Gimse sett med LØPESKO

Det smeltes godt i Tromsø om dagen. Våren er i anmarsj og løpegleden blomstrer. Når det smelter er det også en liten ulempe. Det er smeltevann stort sett over alt på øya, siden smeltevannet tydelig har lyst ned til havet. Barfotsko og smeltevann er ikke en god kombinasjon. Det iskalde vannet finner lett veien opp mellom tærne. Selv om man kunne klart å løpe tærne varme, er det kort mellom neste «flom» av smeltevann. De to siste løpeturene (Kattepass-tur og NR-klubbmesterskap 1500m) har gitt to løpeturer med veldig kalde tær. Løpegleden blir redusert.

Erfaringer med kalde tær fikk meg til å ta på meg løpesko til dagens rolige restitusjons økt etter gårsdagens 1500m. Hadde ett lite håp om at løpeskoene skulle holde smeltevannet bedre ute, men neida! det kom like godt inn her også. Eneste lille fordelen var at det kanskje ble litt fortere varmet, men til gjengjeld følte tærne seg helt innestengt og ropte på frihet :-). Syns også løpeskoene gav mer «smerter» i føttene ved forfotteknikk enn barfotsko. Så det blir nok med denne ene turen…selv om Puma Complete RoadRacer 4 Pro kan forsvares. De finnes på nettsiden til Barefootrunningshoes.org under kategorien «other light runners».

Siden det nok ikke er siste gang det er vått på veiene i Tromsø har man gått til bestilling av nye barfotsko som skal tåle litt mer vann. VFF Lontra LS Det gledes til de ankommer Tromsø og kanskje er de her før onsdagens stafett? Tromsdalen rundt der man skal løpe for ett av mange lag fra Northern Runners. De to første etappene går på snø/slaps 🙂