Det løpes langt, det kjennes og det modnes…

Aldri før har jeg noen sinne løpt så lang sammenhengende. Heller ikke i barfotsko som i uke 18 det løpende år 2015.

Uken startet med ny langrekord på 33,4 km for deretter å sette ny rekord fem dager senere med 36 km. Begge turene tatt med barfotsko og de alle første jeg startet med. (se Bikila). De har tilbakelagt over 1300 km og er fortsatt mine favoritter selv om de nå er godt slitt men det gjør ingen ting.

Når man så skal reflektere over ukes langløp er man på gang med noe tror jeg. Dagene etter 33,4 km var beina rimelig «ødelagt» og var veldig usikker på stafett to dager senere. Stafetten gikk veldig bra med seier i Mix-klasse og 8. beste tid. Så beina hadde nok restituert seg greit iløpet av to dager der man går til jobb og ikke tar løpetur.

Med helg og nydelig løpevær (sol men ikke for varmt) var det klart for ny tur sammen med gode løpevenner. Løypa var satt og det ble ny rekord på 36 km for min del. Jeg klarte 2.6 km mer enn forrige rekord og vurderte ett lite øyeblikk på om man skulle ta en maraton…. Glad jeg tok til fornuft og avsluttet løpet. Beina var helt ferdige og veldig spent på dagen derpå men ble overrasket. Beina var overraskende fine og tror man er klar for ny langtur snart….

Som det sies, Det løpes langt, det kjennes og det modnes…..

Løping i fjellet – endelig igang igjen

Endelig var fjell-løpingen igang igjen etter en lang vinter i nord. Ingen ting er bedre enn å komme seg opp på de fantastiske fjellene i Nord. Samtidig er det god trening. I dag startet jeg hjemmefra, over Tromsøbrua og opp Kløftbakken til «telemasta». (Strava) Her er det fantastisk utsikt og da må det tas en barfotskoselfie. På denne tiden av året er det forfriskende vann i alle bekker, så ekstra vann trenger man ikke å ha med seg. Tidligere har jeg løpe i fjellet med mine kjære VFF Bikila, men de er så slitte på tærne så det ble VFF Seeya i dag. Opp var Seeya perfekte, men ned den bratte Kløftbakken som består av sand, små stein og tidvis veldig bratt er nok VFF Bikila bedre da de har bedre grep. Må få meg nye, eller hva med KSO EVO? En annen ting. Nå er det sol 24/7, så man kan løpe på fjellet døgnet rundt. Bildet under er tatt rundt midnatt

 

NR Klubbmesterskap, 1500m – helt barfot

I farten – Foto: Erik Boye (beskjært bilde)

 

I dag var det klubbmesterskap i Northern Runners. Distanse 1500m. Jeg hadde tidlig bestemt meg for at var gangveien bar, skulle det løpes helt barfot. Varmet opp i mine Seeya og ble god og varm på tærne. Tok av meg barfotskoene rett før start og var klar for løp. På grunn av en liten forsinkelse før starten gikk, ble det veldig kalde tær i dagens temperatur og fuktighet. Kombinasjonen av kald, våt asfalt og kalde tær tok på den første halve delen av løpet. Ble nummen i tærne, men det løsnet litt de siste 500m. Sprang uten GPS, men tror tiden ble ca 5:42. Veldig fornøyd med tiden under dagens forhold og ny barfotpers som slår tidligere barfotskopers med 7 sekunder. Fortsatt litt ned til pers, men startet også sist i feltet i dag og har litt å gå på til neste løp.

Tidligere resultater fra klubbmesterskap – 1500m

* 5:27, 27.09.12 – Puma Complete RoadRacer 4 Pro
* 5:58, 20.03.13 – VFF Bikila
* 5:49, 14.10.13 – VFF Bikila
* 5:42, 26.04.14 – Helt barfot

Snart i mål – Seeya i hånda. Foto: Erik Boye

Snart 1000km barfot (sko)

Da er vintersesongen godt i gang i Nord. Endelig kan man få testet ut hvordan VFF Lontra fungerer under vinterforhold. Sammenlignet med Bikila og Seeya er Lontra som å få på vinterdekk. Godt grep og samtidig holder man seg varm og tørr på beina. Har enda ikke fått testet dem på glatt underlag, men håper de skal ha greit grep. Det er ikke så lett å få festet brodder på en barfotsko. Jeg er veldig fornøyd med Lotra, selv om de er noe tykker og stivere enn mine andre VFF. Det regner jeg går seg til med flere Lontra-km 🙂

Tips fra Facebook: «Ekstremt glatte på is. Vær forsiktig! Ok på snø.» på VFF Lontra 🙂

I disse dager nærmer jeg meg 1000km løping i 2013 og alt er løpt i barfotsko eller helt barfot. Legger jeg til de få turene jeg hadde før jul 2012, er jeg dermed passert 1000km i barfoten (med eller uten barfotsko). Veldig fornøyd med det selv om man først satset på å bli en heltbarfotløper året rundt. Mine kalde tær kan ikke tenke seg å skulle løpe i minusgrader, snø og helt barfot. Da er det godt det finnes barfotsko og tåsokker 🙂 Pyse som man er……

Det som er litt kjipt er at au-turen nå er kommet til høyre akilles. Det setter litt begrensninger på treningene og det blir mye eksentrisk tå-hev 2x3X15 / to ganger om dagen.

Valgets kval

Hvilken kval man skal velge er ikke alltid så lett. Skal man gå for den lille raske, eller skal man ta den store robuste? Har man ett par løpesko er valgets kval enkelt. Har man flere må man ta ett valg. Valgets kval er ikke alltid like enkelt. Noen som kjenner seg igjen ?

Jeg har tre ulike VFF Fivefingers. De er like og ulike på mange områder. Jeg skal prøve å gi noen korte stikkord basert på mine erfaringer.

Bikila: Kan brukes hele året. Godt grep. Lette. Lette å ta på. Kan trekke vann på våte dager. Spesielt på våren og høsten når det er smeltevann/regn. Kan fint brukes med tåsokker.  Helt ypperlig på tørre vinterdager med varme sokker. Klar favoritt og også mine første VFF. «Folkevogn-skoen«.

Lontra: Kan brukes stort sett hele året. Kan bli litt varme om sommeren. Holder bra på varmen om høsten og vinteren (håper jeg). Spesielt med varme tåsokker. Vanntett membran som holder vannet ute, men holder også godt på vann som er kommet inn i skoen. (les: dyptråkk i myr). Litt stive. Godt grep. Noe tyngre enn Bikila. Mine andre VFF. «Offroad-skoen».

Seeya: Liten erfaring enda. Egner seg nok best om sommer/tidlig høst, når det er tørt på bakken. Veldig raske! Løpebanesko!! Veier neste ingen ting. Veldig tynne. Blir fort våte i regnvær men tørker også veldig fort. Er supre i mot-bakketrening. Det nærmeste man kommer helt barfot.  Mine nyeste VFF. Kan bli en ny favoritt! «Gepard-skoen»

Så hva man skal velge er alltid «valgets hval» – Den lille raske, eller den store robuste…….en ting er iallefall sikkert. Løpesko MÅ ha tær 🙂 Det er ikke valgets kval 🙂

BarfotGimse prøver ut VFF Seeya – Vi snakker fart!

Etter 780km i Vibram Bikila Fivefingers i all slags vær; fra regn til sol til snø til sand til vann til stein, begynner de å merke avstanden Oslo-Majavatn (Grensen mot Nordland). Det er kanskje på tide å prøve ut noen andre «sko»? Prøvde kort Inov-8 Trailrov 150 (les her) som nok er en knallsko, men som absolutt ikke passet til mine Hobitt-føtter (ja de har utviklet seg til det etter barfor(sko) løping 🙂 )

Så var valgets kval? Skulle man satse på nye Bikila eller prøve noe nytt? Når man så kommer over følgende sitat – «Fivefingers Seeya er som en trimmet Bikila….lettere og ekstrem modell til løp og trening…den desidert letteste skoen vi noensinne har laget.» kan man ikke la det være uprøvd.

Barefootshoes.no hadde dem på lager og rett i posten til meg 🙂

Førsteinntrykket ut av boksen var hærlig. Veier ingen ting, tøft mønster både under og over skoen. Samtidig som det er slikt «beveglig» stoff som passer perfekt til mine føtter. Lav hæl bak og tøff borrelås for å feste dem på plass. Ingen problem med å få dem på (god erfaring med VFF nå), men hadde nok litt for tykke Injinji sokker på første turen. litt trangt over risten i helt nye sko, men ikke ubehagelig. Samtidig var det litt uvant med lav tynn høyde på hælen. Nesten så den smetter av, men det er bare en vane og den sitter på.

Etter løpetur nummer to, begynner Seeya og bli en ny favoritt. Her snakker vi «fart», iallefall følelsen av fart :-), selv for en 40-åring. Du merker nesten ikke at du har dem på føttene og du kjenner godt underlaget som man skal ved barfot(sko) løping. Neste litt for godt om man løper på grove, skarpe småsteiner, men på asfalt er det utrolig godt grep og man sparker godt fra på hvert trinn. Siden mine tynne Inkini sokker er av den lave typen, ble det litt kaldt i begynnelsen der man var mellombar, men det gikk seg til. Muligens de kan bli noe kalde i regnvær, men det er enda ikke utprøvd.

Konklusjon: Seeya er knalltøffe, lette, raske og noe av det nærmeste man kommer helt barfotløping med «sko». Muligens litt tynne/kalde om det blir minusgrader/snø om man lett fryser på føttene? MEN!, de har det viktigste kriteriet for meg. De har tær!!! (For oss som elsker Fivefingers ❤ ) Du bør absolutt prøvde disse om du har litt erfaring med barfot/forfot løping 🙂

Oslo Maraton 2013 – som ett kinderegg…

Fantastisk løpehelg i Oslo er over for denne gang. En helg som «smakte» som ett Kinderegg, en tredelt opplevelse. Turglede, løpeglede og partyglede. Alt gjennom den flotte løpegjengen fra nord, Northern Runners. Lørdag 21. september var min personlige debut i Oslo Maraton, som en del av klubbturen til Northern Runners. Jeg hadde sett fram til denne helgen lenge, og allerede på flyplassen var stemningen på topp. Det er så hærlig å reise på tur sammen med så mange løpeglade mennesker som absolutt liker det gode selskap. Før, under og etter 🙂

Når det gjelder selve løpet ble det gjennomført med god stil i barfotsko, selv om man kom 3 minutter over personlig rekord på halvmaraton. Kom inn på tiden 1.48:36. Hva kan man egentlig forvente når man ikke hadde løpt noe de siste 14 dagene og rett på en halvmaraton? Samtidig var man fortsatt «småuggen» i kroppen og det merkes når man skal yte det lille ekstra i løp. Når det er sagt skal man ikke «gråt over spilt melk«. Det vil komme nye muligheter, og da har man dagen! Dette kalles løpeglede, uansett hvordan det går 🙂 Etter at flere av NR-folket debuterte på helmaraton, vurdere man sterkt å starte opptreningen til selv å debutere på den lange distansen 🙂 –

Barfot Gimse goes 43k 🙂 (eller 42k som alle andre sier 😉 )

Hjelp! – halvmaraton om under 2 dager

Hvordan skal dette gå? Nå er det kun dag og timer igjen til man skal ut på halvmaraton i Oslo. Akkurat nå føler man seg ikke i form verken psykisk eller fysisk. Først var det kraftig gnagsår etter nye sko som satte en stopper. Så har man vært delvis syk de siste to ukene med minimal trening. Fortsatt er man heller ikke 100% fisk. Så hva gjør man? Jo, tar med ett håndkle (ref. hhgttg) og peiser på. Løpegledings skal det bli, samme hvordan det går 🙂 Vi sees 🙂 Jeg er klar med mine VFF Bikila for 21k.

Trenger ikke treningsstudio når man har naturen

Tromsø er helt unik på natur. De som bor her vet det. De som kommer på besøk ser det. De som ikke har vært her, har kanskje hørt om det? Iallefall er det helt unik natur rett utenfor utgangsdøra. I dag benyttet jeg meg av dette gratis tilbudet. Ingen prøvemåned og ingen bindingstid 🙂 Tok på meg mine kjære VFF Bikila og bestemte meg for at Tromsdalstinden 1238moh var målet. Har vært på denne flotten tinden tidligere, men ikke via Rødryggen. En av Ti på topp – toppene i Tromsø. Etter 17,1km hjemmefra nådde jeg toppen. Hadde man tatt med seg 100 Krone-is hadde man nok fått solgt alle og flere til. På toppen var det sikkert +150 mennesker som koste seg i det nydelige været :-). Helt fantastisk. Tenk alle den treningen dette er tilsammen 🙂 🙂

Etter 25,7km var man så heldig å bli plukket opp i Tromsdalen, slik at man slapp brua og 90 høydemeter opp til huset. Det var utrolig deilig etter at man tilsammen hadde besteget 1641m opp og brukt masse kalorier (Strava sier 3669 mens Runkeeper sier 3409). Samtidig er det utrolig god trening å løpe der man klarer nedover.

Oppsummert kan man si at naturen er den beste arenaen for trening. Så hva skal man med treningsstudio? 🙂 Jeg blir nok ikke å bite på noe gratismåned eller innmeldingsgave. Hva skal man med enda en treningsbag 😉

Fra ferietid til uhelltid

Ferietid gir muligheter man ikke har i hverdagen. I år gikk ferien til Indonesia og Bali. Helt fantastisk sted der vi opplevde utrolig mye på 20 dager. Vi møtte aper, elefanter, «dengue«-mygg, fantastiske folk, billig land, nydelig temperatur, perfekt sted for surfing… NEI vent litt!!. Dette er ikke en reiseblogg? 🙂 Iallefall hadde jeg store planer for daglige løpeture på stranden, men når først ferien satte inn var det utrolig godt å bare nyte livet der surfing på Kuta beach var primæraktiviteten. Det er det ikke så lett å gjøre hjemme i Norge. Det som er sikkert er at surfing tar på. Utrolig hva bølger gjør med kroppen i flere timer 🙂 men du verden så gøy!!… så tror det var vel så bra trening i varmen som løping på stranden.

Det ble noen løpeturer innimellom surfing og ferietid. Her fikk man prøvd seg på ulike underlag helt barfot. Barfotløping i sanden er helt ubeskrivelig deilig. Det er også gøy å se at man stort sett lander på forfoten når man ser tilbake på fotavtrykkene 🙂 Prøvde meg også på noen andre underlag helt barfot. Brosteinlignende promenade var ett alternativ og det er ikke anbefalt i varm sol. Blemmer under føttene kom rimelig raskt og den første gangen glemte man sine kjære Sockwa som er lett å løpe med i hendene. Da var avkjølende saltvann fantastisk for føttende. Fine hvite molo steiner var også gøy å løpe på og det er hærlig når folk ser rart på deg der man kommer løpende/»dansende» helt barfot på steinen 🙂 Frihet !!

Ferietiden er snart over og hverdagen venter. Selv om det ble mye surfing og noen løpeturer i ferien, blir det gjerne litt god mat, godt drikke og en kropp som nyter late dager og sol. Kroppen forfaller nok mer enn man tror, men tror også det er bra for kroppen. Da får man heller ta litt igjen når hverdagen er tilbake.

En ting er sikkert. Kroppen tar kanskje hevn? 🙂 De to første løpeturene etter at man kom fra ferien har vært preget av uhell. Både fall på tur ned fra Fjellheisen med skrubbsår under kneet og vepsestikk over kneet på Turorientering. Jaja, man får bare peise på videre 😉

Sistnevnte tur på 8 km ble forøvrig gjennomført helt barfot i både sko, sti, lysløype og asfalt helt barfot 🙂 Hærlig!!

Samtidig begynner mine VFF Bikila og føle presset etter snart 650km. Hull på tåa og man må kanskje vurdere nye 😉 Men det er fortsatt mye igjen…..

Love Barefoot & Love Freedom