Tre ikoniske topper besteget barfot

Tromsdalstinden, Store Blåmann og Hamperokken er tre ikoniske topper i nærheten av Tromsø. Alle er over 1000m og gir en fantastisk utsikt. Disse er nå nå besteget helt barfot opp og ned.

Når man bestiger toppene helt barfot må man ta seg bedre tid enn når man løper på fjellet med barfotsko. Selv om man er vant med å gå barfot, er det fort gjort å tråkke litt feil og få en skade når man løper. Uten sko er man enda mer ubeskyttet enn med barfotsko tross alt. Plutselig er det en skarp stein, eller en ujevn overflate som fort kan sette deg ut. En barfot tur til topps bør ha helt annet fokus enn om man løper i fjellet. Ta tiden til hjelp og nyt fjellet. Det er absolutt lov til å gå, og siden man er barfot er det vel så god trening for føttene som ved løp skal jeg love deg. Det kjennes etter mange timer i fjellet uten sko, men så herlig det er etterpå. Når man så kommer til topps er det ingen ting som gir deg en mer glede enn utsikten og at man er kommet opp helt uten sko 🙂

Panorama – Tromsdalstinden: (video1 video2)

Panorama – Store Blåmann: (video)

Panorama – Hamperokken: (video)

Man har alltid hørt at man skal ha gode sko når man går i fjellet. Gode sko som gir deg støtte og som også er inngått slik at man unngår gnagsår. Ja barfot i fjellet gir deg dette 🙂

15 topper er nå besteget helt barfot og oversiktene finner dere her om det er av interesse 😉

 

 

Trenger ikke treningsstudio når man har naturen

Tromsø er helt unik på natur. De som bor her vet det. De som kommer på besøk ser det. De som ikke har vært her, har kanskje hørt om det? Iallefall er det helt unik natur rett utenfor utgangsdøra. I dag benyttet jeg meg av dette gratis tilbudet. Ingen prøvemåned og ingen bindingstid 🙂 Tok på meg mine kjære VFF Bikila og bestemte meg for at Tromsdalstinden 1238moh var målet. Har vært på denne flotten tinden tidligere, men ikke via Rødryggen. En av Ti på topp – toppene i Tromsø. Etter 17,1km hjemmefra nådde jeg toppen. Hadde man tatt med seg 100 Krone-is hadde man nok fått solgt alle og flere til. På toppen var det sikkert +150 mennesker som koste seg i det nydelige været :-). Helt fantastisk. Tenk alle den treningen dette er tilsammen 🙂 🙂

Etter 25,7km var man så heldig å bli plukket opp i Tromsdalen, slik at man slapp brua og 90 høydemeter opp til huset. Det var utrolig deilig etter at man tilsammen hadde besteget 1641m opp og brukt masse kalorier (Strava sier 3669 mens Runkeeper sier 3409). Samtidig er det utrolig god trening å løpe der man klarer nedover.

Oppsummert kan man si at naturen er den beste arenaen for trening. Så hva skal man med treningsstudio? 🙂 Jeg blir nok ikke å bite på noe gratismåned eller innmeldingsgave. Hva skal man med enda en treningsbag 😉

Hvordan påvirker teknikk og «sko» løpingen?

Kan man løpe fortere og bedre med annen teknikk? Har sko innvirkning på løpingen? Den siste tiden har BG prøvd ulike teknikker og «sko» for å se om det påvirker løpingen.

Fjellturer har vært i vinden hos Barfot Gimse den siste tiden. Både med og uten barfotsko. Det har også blitt gåturer og løpeturer oppover fjellet. Gjennom disse opplevelsene har man sett at teknikken har mye å si på hvordan fjellturen oppleves. Ved gåtur oppover fjellet helt barfot er det normal forfotteknikk som gjelder og ikke noe ekstra med teknikken. Tipset her er at man ikke glemmer barfotskoene hjemme når føttene blir «slitne».

Når det gjelder løping i fjellet med barfotsko ser man at teknikken der man løfter knærne og tenker at man skal «hoppe over små stubber» og lande på forfoten blir viktig. Spesielt når man skal løpe fra stein til stein over tregrensen der det er nydelige flotte steiner med mose i ulike størrelse. Det er fort gjort å tråkke litt feil og dermed lande midt under foten. Foreløpig er man nok ikke så hærdet at man løper helt barfot i fjellet uten barfot sko. Når man blir sliten, både i motbakke og nedløping, går det utover teknikken og det er fort gjort å sparke i en stein 😦 Det skal jeg love er mindre godt og det er flere ganger man er glad for «barfotsko-beskyttelse«.

Mandag 17.06 var det på nytt Karuselløp i Tromsø. Krokenmila. Som vanlig kom jeg til start rett før start og ingen oppvarming. De først 5 km gikk med til å få kroppen igang, i regnet :-). Etter vending 5 km begynte kroppen å bli hærlig klar for litt god løping og tenkte jeg skulle prøve en ny teknikk. Korte, lett steg der man prøvde å miste minst mulig energi mellom vært steg og ikke lande hardt. Det fungerte utmerket og syns selv jeg fikk opp farten uten å bli sliten. Løp forbi mange løpere i godt driv og veldig fornøyd med meg selv :-). Det var liksom som om barfotskoene er bygd for denne teknikken og løpingen ble nesten som en «dans«. Dette holdt godt i 4 km men 1 km før mål var nok kroppen sliten av både løpet generelt og utprøving av ny teknikk. Det var ikke så mye mer å hente i innspurten. Denne teknikken skal utprøves mye mer 🙂 Har man knekt barfotløpe-koden? Det ble iallefall ny barfotpers på mila med 44:22 🙂

Det er ikke bare teknikken som har vært utprøvd. BG har hatt flere løpeturen med noe annet enn de kjære Bikila’ene. Gimsesløyfa er en fin liten løype på 4,8km med varierende motbakker som egner seg fint som morgentrim. Gjennom denne løypa fikk man endelig prøvd ut de nye VFF Lontra LS. Disse er noe stivere og tykker enn Bikila, men er vanntette. Utmerket tidlig på morgenen med dugg i gresset. Siden de også er noe tykkere foran egner de seg utmerket som «off-road» sko på stier med mye kvister i ulike størrelse. Syns også man kom mer frampå forfoten i terrenget enn Bikila. Absolutt en sko dere bør prøve. Der Bikila kanskje er mest egnet på asfalt, er Lontra mer skogens «konge«. Du er tørr og varm på tærne samtidig som du kan nyte kontakt med underlaget som barfotløper. Akkurat som den ordentlige skogens konge.

Ett annet par «sko» som er testet ut er Sockwa sine «sokke-sko». Hadde kun brukt dem på jobb som «vanlige sko» som alternativ til barfot som ikke passer inn i det offentlige 🙂 Hvordan var dem i løp? Gjennom Gimsesløyfa ble de testet ut. En løype med både stier, motbakker, grus, kvister og asfalt. En ting kan man si med en gang! Dette er barfotløping, kun beskyttet av litt gummi. Her kjenner du alt og mer enn alt. Har man ikke teknikken inne merkes det veldig godt. Jeg syns de var fantastiske å løpe i og noe helt annet enn Bikila. De tvinger fram teknikken «hoppe over små stubber» og er helt klart ett alternativ må bør løpe med innimellom. Ble litt sår under føttene på slutten av en variert mil, noe som sikkert skyldes litt for lite trening helt barfot.

Barfot til fjells

Fjellene i Nord bader i sol. Det er sydentemperatur i luften. Kan man gå til fjells helt barfot? Det snakkes ofte om nødvendigheten av stødige sko i fjellet. Barfot Gimse tar saken.

Ti på Topp er veldig populært rundt omkring i landet. Vi har det i Tromsø også, og her er det mange flotte turer man kan gå på 🙂 I dag var det så deilig varmt i Tromsø at det fristet ikke helt med en løpetur. Isteden falt valget på en Ti på Topp tur og Brosmetinden med sine 525 moh. Starten går fra rundt 260 moh. (Runkeeper)

Jeg startet fjellturen med mine VFF Bikila godt på føttene. Faktisk uten tåsokker 🙂 Etter 200m fant jeg ut at her er det en flott mulighet til å se hvor lenge man klarer helt barfot. Mine Bikila ble dermed godt plassert i hendene og føttene gledet seg. Oppover fjellet bar det og det var stort sett tørr og fin. Stien var en blanding av grus. småstein og smårøtter. Faktisk veldig behagelig å gå på. Innimellom var det litt myr og litt snø. God avkjøling for føttene.

Stigningen er slak og fin den første kilometeren av turen og er ypperlig til barfot. Etter hvert blir det mer steinete og brattere, men fortsatt markert sti og finkornet grus mellom de større steinene. Det er faktisk utrolig deilig å gå/hoppe fra stein til stein som er varmet opp av solen 🙂

Oppover er som nevnt tidligere veldig bra for leggene når man løper, der man for hvert skritt man tar er på forfoten. Det samme opplevde jeg med gange og merker tydelig styrke i leggene i forhold til tidligere gåturer i fjellet. Her har man veldig igjen for all barfotløpingen.

Tur opp er helt fantastisk og for en utsikt når man kommer til toppen. Jeg kom meg opp helt barfot og var veldig fornøyd med meg selv. 2km fjelltur uten solide tursko! Kun naturens egne sterke «sko» 🙂 Etter en liten pause på toppen var det på tide med retur til bilen.

Jeg starter med godt mot uten sko på nedstigningen, men kjente veldig raskt at det var veldig lurt med backup i barfotsko. Det er noe helt annet å gå nedover enn oppover. Samtidig er det lettere å «skli» på steiner/grus og foreløpig er man ikke så herdet under føttene at man tar sjansen på skader. Når det er sagt er det utrolig befriende å gå med barfotsko i fjellet. Man kjenner fjellet under føttene.

Barfot til fjells gav meg noe helt nytt i dag. En helt ny erfaring der man tar barfot til nye høyder og opplever roen. Jeg er klar for nye topper. Mitt mål før vinteren kommer, er at jeg skal bestige Tromsdalstinden helt barfot. Selvsagt er mine VFF Bikila med i sekken 🙂