Tenker du å starte med barfotløping? Her kommer noen enkle tips.
1) Du må ha lyst til å prøve. Folk vil se rart på deg men ikke la deg skremme av det. Tenk så tøft når du behersker det 🙂
2) Er du vant med å løpe er du normalt ikke vant med forfotteknikk. Som barn behersket du dette perfekt, men det har du glemt. Her må du tilvenne deg meget gradvis om du ikke ønsker mye smerter. En god tilvenning er «20-delen». 1/20 barfot, resten «som før». Neste løp 2/20 barfot, resten «som før» osv. Se tabell HER. Start med 5 km løp eller maks 10 km. Du kan eventuelt bruke barfotsko isteden for helt barfot i starten. Her med tanke på årstiden.
3) Etter tilvenningen er naturen din venn. Ta turen i skogen og du skal se at du kan løpe mye mer helt barfot fordi stier/myrer «beskytter» mer enn asfalt. Ha alltid med sko i backup og bruk de med en gang føttene sier «stopp». Ikke gå i fella og tru du kan fortsette uten. Da kommer blemmer og smerter. Jeg snakker av erfaring.
4) Bruk fjellet. Fjellturer helt barfot eller med barfotsko er en god idé. Her får du naturlig bruk av forfotteknikk på tur oppover fjellet. Husk sko-backup i tilfelle problemer, du skal tross alt ned fra fjellet.
5) Ikke vær redd for litt smerter i føttene. Det går over og med tiden vil det bli veldig bra 🙂 Tenk så tøft det blir at du kan løpe helt barfot eller med barfotsko du kan rulle sammen, fordi du har føtter som ikke trenger kjøpt demping i skoene for å løpe. Føttene har fra naturens siden naturlig demping når du kan «trikset». Start treningen i dag 🙂
Husk! Det finnes sikkert mange andre måter å tilvenne seg barfotløping på…..men viktigst av alt! Ta små små skritt i starten, ikke vik på det prinsippet og lytt til kroppen 🙂
Forøvrig har jeg svart på hvilke sko og tilvenning på ask.fm/barfotgimse
——————————
Heisann! Vurderer sterkt å teste ut barfotløping. Har du noen gode råd til valg av sko, en type alroundsko? løper mest på hardt underlag, type asfalt, grus og sti. har du og noen tips til hvordan venne seg til dem?
Jeg startet min barfotløping med VFF (Vibram FiveFingers) og typen Bikila. Veldig allround sko som fint kan brukes både på tredemølle og ute på hardt underlag som du nevner. Når du skal venne deg til barfotløping er det ikke nødvendigvis skoene som er viktig. Det som er viktig er at du venner deg til forfotteknikk og den må man ta med små små skritt av gangen. Du vil raskt ta i bruk muskler du ikke har brukt til løping tidligere og vil raskt få problemer om du ikke lytter til kroppen/føttene. Lytter du til kroppen vil du komme langt, men det tar tid. Står litt om dette på http://www.dinside.no/917258/slik-blir-du-en-barfotloper
Hærlig! Jeg klarte det. Ett helt år med barfotløping. Selv om det kan diskuteres om det er barfotløping om man løper med barfotsko!? Løpeteknikken er iallefall den samme og det krever noe helt annet av føttene enn ved vanlig løpeteknikk. (Der man lander på hæl med demping). Det har man sannelig erfart og spesielt i begynnelsen. Det er en grunn til at man ble flirt av på jobb da man knapt klarte å gå fra kontorplassen til kaffemaskinen, ca 10m, og så ut som man hadde gjort i buksa. Leggene var som tatt ut av en helt annen dimensjon, knapt rørbare og vanvittige ømme. Ville man komme over det? Joda, ting går seg til med tålmodighet og lærdom om at man kanskje bør ta små skritt av gangen i starten. Du bør iallefall ikke hive deg rett på en halvmaraton, kun 2 uker etter at man kjøpte barfotsko, uten trening og tilvenning til teknikken i god tid før. Velkjent råd for barfotløping.
SKOENE ER MED: Selv om målet er å løpe barbeint hele tiden, har Gimse av erfaring lært at det er lurt løpe med barfotskoene i hånden. FOTO: TOM BENJAMINSEN
I løpet av 2013 ble det 1265km og er veldig fornøyd med det. Faktisk 31km mer enn i 2012, med vanlige løpesko og en helt annen teknikk. Nå er kanskje ikke 1265km noe imponerende lengde om man ser på andre som løper mye, men så er det her faktisk snakk om en helt ny løpeteknikk som skal læres, styrkes og beherskes. Det tar tid, smerter og mange tanker på om det man gjør er rett. Det er heller ikke helt fritt for at man får høre hvorfor man egentlig holder på med denne barfotløpingen? Jeg tror det er det rette og har ikke vært skadet iløpet av året i lengre perioder, selv om man har dager der man har smerter i kroppen i både akilles og stivhet i beina. Kroppen skal oppleve smerter. Jeg har tro på at den over tid bygges opp sterkere og på sikt er enda mer rustet mot skader. Som regel er det bare å komme igang med løpingen, så «våkner» kroppen opp. En annen ting er at det er blitt helt naturlig å løpe med forfotteknikk og kan ikke tenke meg å gå tilbake. Samtidig er det veldig godt å slippe tanken på jaget etter nye løpesko da man fint kan klare seg uten. Selvsagt må man bytte ut når de blir slitte, men man kommer langt med «gaffa» 🙂
Skal man trekke fram noen høydepunkter fra 2013 er det først og fremst morsomt at man har klart å skape entusiasme for barfotløping gjennom denne bloggen, kommentarer på ulike blogger/nettsider, Facebook og diverse opptredener i ulike medier. Det har også vært veldig gøy å delta på forskjellige løp, både i Tromsø og under Oslo Maraton. Ekstra gøy var det å få en egen reportasje i avisa Tromsø – Barføtt på grus, røtter og snø
Bloggen har daglige lesere og er i skrivende stund iferd med å runde 12000 treff. Helt imponerende og takk til alle som tar turen innom. Så må jeg også få takke det fantastiske løpenettverket som man er så heldig å få være en del av – Northern Runners. Uten dem hadde man nok ikke klart å være så entusiastisk for det man tror på og her er det plass til alle. Både de med sko og de uten 🙂 Jeg må også sende en stor takk til familien, som lar meg holde på med dette 🙂 .. og til alle dere andre. Tusen takk!
Når man så skal se framover er det mye man tenker, men usikker på hva man skal gjøre? – Skal man satse på ultraløping eller maraton, eller skal man løpe mer helt barfot? Skal man prøve å løpe kortere og raskere? Skal man i det hele fortsette med barfotløping? Til det siste er det bare en ting å si. Ja barfotløping, både med og uten sko, skal iallefall bestå. Så får man se hva det blir med det andre. Tar man det ikke litt som det kommer ?
Nå er det kun 3 dager til først løp i 2014, Polar Night Half Marathon. Det blir veldig spennende å se hvordan julens trening har klart å få kroppen i form. Sliter litt med høyre akilles, men gjennomføring skal det iallefall bli og kanskje er det neste store målet en hel-maraton eller en ultra? Vi løpes og vi løpes kanskje barfot i 2014? 🙂
EN ANNEN VERDEN: Lars Gimse (40) demonstrerer løpeteknikk med bare føtter. Målet hans er å fullføre en halvmaraton med bar hud mot asfalt. FOTO: TOM BENJAMINSEN
Ferietid gir muligheter man ikke har i hverdagen. I år gikk ferien til Indonesia og Bali. Helt fantastisk sted der vi opplevde utrolig mye på 20 dager. Vi møtte aper, elefanter, «dengue«-mygg, fantastiske folk, billig land, nydelig temperatur, perfekt sted for surfing… NEI vent litt!!. Dette er ikke en reiseblogg? 🙂 Iallefall hadde jeg store planer for daglige løpeture på stranden, men når først ferien satte inn var det utrolig godt å bare nyte livet der surfing på Kuta beach var primæraktiviteten. Det er det ikke så lett å gjøre hjemme i Norge. Det som er sikkert er at surfing tar på. Utrolig hva bølger gjør med kroppen i flere timer 🙂 men du verden så gøy!!… så tror det var vel så bra trening i varmen som løping på stranden.
Det ble noen løpeturer innimellom surfing og ferietid. Her fikk man prøvd seg på ulike underlag helt barfot. Barfotløping i sanden er helt ubeskrivelig deilig. Det er også gøy å se at man stort sett lander på forfoten når man ser tilbake på fotavtrykkene 🙂 Prøvde meg også på noen andre underlag helt barfot. Brosteinlignende promenade var ett alternativ og det er ikke anbefalt i varm sol. Blemmer under føttene kom rimelig raskt og den første gangen glemte man sine kjære Sockwa som er lett å løpe med i hendene. Da var avkjølende saltvann fantastisk for føttende. Fine hvite molo steiner var også gøy å løpe på og det er hærlig når folk ser rart på deg der man kommer løpende/»dansende» helt barfot på steinen 🙂 Frihet !!
Ferietiden er snart over og hverdagen venter. Selv om det ble mye surfing og noen løpeturer i ferien, blir det gjerne litt god mat, godt drikke og en kropp som nyter late dager og sol. Kroppen forfaller nok mer enn man tror, men tror også det er bra for kroppen. Da får man heller ta litt igjen når hverdagen er tilbake.
En ting er sikkert. Kroppen tar kanskje hevn? 🙂 De to første løpeturene etter at man kom fra ferien har vært preget av uhell. Både fall på tur ned fra Fjellheisen med skrubbsår under kneet og vepsestikk over kneet på Turorientering. Jaja, man får bare peise på videre 😉
Sistnevnte tur på 8 km ble forøvrig gjennomført helt barfot i både sko, sti, lysløype og asfalt helt barfot 🙂 Hærlig!!
Samtidig begynner mine VFF Bikila og føle presset etter snart 650km. Hull på tåa og man må kanskje vurdere nye 😉 Men det er fortsatt mye igjen…..
Ingen ting slår Midnight Sun Marathon i Tromsø. Her kryr det av løpeglade mennesker fra hele verden og masse publikum langs hele løypa som heier deg fram, selv i regnvær 🙂 I tillegg er starten på halvmaraton så sent som 22.30 slik at man skal komme i mål over midnatt om man er en vanlig dødelig løper som ikke er øverst på listene. Noen må faktisk fylle plassene midt på resultatlistene også, ellers hadde det blitt tomt på midten 🙂
For barfot Gimse gikk løpet helt greit. Han startet rolig ut i sine VFF Bikila og lå i fint tempo rett under 5min/km. Økte på litt utover løpet. Ble heiet fram av masse kjente og ukjente folk langs løypa sammen med de andre +1000 påmeldte til halvmaraton. For en løpeglede 🙂 Utover i løpet ble jeg litt plaget med venstre fot. Litt vondt under forfoten samt innsiden/bak ved hælen. Dermed ble det tre stopp der man tapte noen minutter. Dermed ble den offisielle tiden 1.46.11 og litt over barfotpers som er på 1.45.28. MEN, man gråter ikke over løpet. MSM gir så mye mer enn egne prestasjoner. Det kommer nye sjanger en annen gang 🙂
Barfot Gimse inn mot mål med VFF Bikila på armen
Som seg hør og bør for en barfotløper ble også dette løpet avsluttet med helt barfotløping. Ved 1 km ble barfotskoene tatt av og siste del av løpet ble løpt helt barfot i våt og kald asfalt. Det var helt hærlig å komme løpende inn mot mål med alle menneskene som er i Storgata midt på natta. Noe som varmet godt. Dette anbefales på det sterkeste…..
Hvem sier at fjell må bestiges med fjellsko? Er det utrente føtter som krever det? Barfotsko er fantastiske fjellsko, men du bør ha litt trening.
Etter gårsdagens barfottur til Brosmetinden der man utfordret seg selv helt barfot til fjells, har man fått «blod på tann». I dag ville jeg utfordre meg selv på en litt brattere tur. Faktisk så bratt at den får kategori 2 på Strava. Ti på Topp – Kløftbakken.
I beskrivelsen til Ti på Topp står det at man bør ta Kløftbakken opp og unngå nedstigning som segmentet over viser. Dette fordi det er en del løse steiner og tidvis bratt. Jeg var veldig spent på hvordan underlaget var. Det var samtidig delvis vått etter litt regn så helt barfot ble hele tiden vurdert. Det ble VFF Bikila hele turen i dag 🙂
Etter at man hadde besteget det bratteste partiet kom man endelig til «postkassen». Da må man ta «fotbilde» 🙂 Det å løpe i bratt terreng går bra i korte strekk, men du verden så fort sliten man blir. Funderte hele tiden på om det faktisk hadde gått like fort om man bare hadde gått opp? Kan man da kalle det en løpetur? Iallefall må man ta seg noen korte gode pauser når man løper. Jeg tror at på sikt at det er mer styrke for beinan når man prøver å løpe enn å gå.
Oppe på fjellet var underlaget preget av mye stein av ulik størrelse (både synlige og mindre synlige under underlaget) og småkuperte hauger med myr imellom. Dette gir utfordringer når man skal løpe. Her må man ha full fokus på hvor man skal sette neste steg og også være mer på vakt i forhold til om man ikke lander slik man har forventet. Det er lett å trå over. Igjen kjente jeg godt at styrken i bein/legger gjør at man kan løpe på slikt underlag uten at man unngår skader med forfotteknikk. Så hva skal man da med fjellsko? Samtidig kjenner man veldig godt underlaget med barfotsko og ekstra bra er det når man skal komme seg ned fra fjellet når det er bratt. Bygger man opp nok styrke i føttene kan man fint bestige fjell barfot. Faktisk har flere besteget Kilimanjaro helt barfot.
Hærlig med en liten pause i snøen.
Kjenne varmen i luften og en fantastisk utsikt!
Fjellene i Nord bader i sol. Det er sydentemperatur i luften. Kan man gå til fjells helt barfot? Det snakkes ofte om nødvendigheten av stødige sko i fjellet. Barfot Gimse tar saken.
Ti på Topp er veldig populært rundt omkring i landet. Vi har det i Tromsø også, og her er det mange flotte turer man kan gå på 🙂 I dag var det så deilig varmt i Tromsø at det fristet ikke helt med en løpetur. Isteden falt valget på en Ti på Topp tur og Brosmetinden med sine 525 moh. Starten går fra rundt 260 moh. (Runkeeper)
Jeg startet fjellturen med mine VFF Bikila godt på føttene. Faktisk uten tåsokker 🙂 Etter 200m fant jeg ut at her er det en flott mulighet til å se hvor lenge man klarer helt barfot. Mine Bikila ble dermed godt plassert i hendene og føttene gledet seg. Oppover fjellet bar det og det var stort sett tørr og fin. Stien var en blanding av grus. småstein og smårøtter. Faktisk veldig behagelig å gå på. Innimellom var det litt myr og litt snø. God avkjøling for føttene.
Stigningen er slak og fin den første kilometeren av turen og er ypperlig til barfot. Etter hvert blir det mer steinete og brattere, men fortsatt markert sti og finkornet grus mellom de større steinene. Det er faktisk utrolig deilig å gå/hoppe fra stein til stein som er varmet opp av solen 🙂
Oppover er som nevnt tidligere veldig bra for leggene når man løper, der man for hvert skritt man tar er på forfoten. Det samme opplevde jeg med gange og merker tydelig styrke i leggene i forhold til tidligere gåturer i fjellet. Her har man veldig igjen for all barfotløpingen.
Tur opp er helt fantastisk og for en utsikt når man kommer til toppen. Jeg kom meg opp helt barfot og var veldig fornøyd med meg selv. 2km fjelltur uten solide tursko! Kun naturens egne sterke «sko» 🙂 Etter en liten pause på toppen var det på tide med retur til bilen.
Jeg starter med godt mot uten sko på nedstigningen, men kjente veldig raskt at det var veldig lurt med backup i barfotsko. Det er noe helt annet å gå nedover enn oppover. Samtidig er det lettere å «skli» på steiner/grus og foreløpig er man ikke så herdet under føttene at man tar sjansen på skader. Når det er sagt er det utrolig befriende å gå med barfotsko i fjellet. Man kjenner fjellet under føttene.
Barfot til fjells gav meg noe helt nytt i dag. En helt ny erfaring der man tar barfot til nye høyder og opplever roen. Jeg er klar for nye topper. Mitt mål før vinteren kommer, er at jeg skal bestige Tromsdalstinden helt barfot. Selvsagt er mine VFF Bikila med i sekken 🙂
Litteraturen lar oss gå en mil i andres sko og se verden gjennom andres briller. Dataspillene gjør også det, men i tillegg lar de oss også handle i andres sted.
Barfot Gimse 