Barfotsko på vinterføre


barfot_sko_sokk

Etter 5 dagers venting var endelig ventetiden over for mine nye barfotsko (Vibram VFF Bikila) 2. juledag skulle skoene prøves for første gang og min største bekymring var om mine kalde tær var klar for løping ute i  minus 5 grader i barfotsko. Siden den hyggelige damen på XXL anbefalte meg tåsokker, håpet jeg at kulden ikke skulle bli noe problem. Etter litt plaging med å få all ti tærne på plass i sokkene skulle man også plages litt med å få tærne på plass i skoene. Det gikk bra til slutt og ut i vinterlandet bar det. Etter noen minutters gange i snøen og venting på GPS signal på pulsklokke kjente jeg at kulden kom gradvis inn på mine tær. Nei! tenkte jeg, skal man virkelig bli så fort kald på beina? Ja ja, tenkte jeg. Jeg får gi sokkene og skoene en liten sjanse før man gir opp. Etter GPS signalet var OK, bare det av gårde i rolig tempo. For en herlig og absurd følelse det ble der man var i gang med løp på snø «barfot» og kjente alle spor i veien, isklumper,steiner og løssnø. Det var neste som man «svevde» bortover og det tok ikke lang tid før kulden i tærne gikk over og man var i godt driv. Det var da jeg skjønte at en barfotløper var blitt født, året rundt dog med barfotsko. Selv om det dagen etter ikke var noe særlig bak på leggene (kommer tilbake til det senere)var debuten helt fantastisk. Min debut på barfotsko ble på 7.27km og tilbakelagt på 42:26 – Runkeeper | Strava

En barfotløper er «født»


bilde 2Den 21.12.12 (da alle trodde verden skulle gå under, ref. Maya kalenderen) fylte jeg 40 år. Denne dagen tok jeg det endelige valget og gikk til XXL og kjøpte meg barfot sko. Fra denne dagen skal jeg vie det meste av min løping barfot. Jeg har hatt noen enkle barfot forsøk tidligere, men nå er det «alvor». Gjennom barfot bloggen min vil jeg dele mine erfaringer fra det å være en vanlig løper til å bli en barfotløper uten noe særlig kunnskap fra før. Her blir det prøving og feiling.