Nye sko?

Kanskje det er på tide med nye sko? Mine to beste par barfotsko har nå begge passert 1400km. Det anbefales både fra skofabrikken, trenere og andre «forstå seg på» at man bytter etter 500-800 km for å unngå skader. Trenger man egentlig nye sko når man løper med barfotsko? Dempingen er ikke slitt, siden det ikke er demping. De sitter fortsatt godt på foten, selv om det enkelte steder begynner å bli luftig. Eneste jeg ser, er at mønsteret på sålen blir slitt etter mange kilometer. Helt klart ikke en fordel når man springer i fjellet på glatte steiner eller på våte stier. Fort gjort at man glir eller trå feil, og da kan man lett pådra seg skade.  Det ønsker man selvsagt ikke. Ingen kjører vel fort på våt veibane med slitte sommerdekk uten mønster? 

Så kanskje man bør vurdere nye sko, når de tilsammen har blitt løpt en distanse tilsvarende Kristiansand – Kirkenes, kun gjennom Norge….over 2772 km 🙂

 

Fra ryggproblem til 37 km løpetur på to uker

For to uker siden sa det «pang» i ryggen etter en rolig geocacheløpetur. Det var så vondt at man ikke klarte å løpe, og så vidt man klarte å gå. For første gang måtte jeg «kaste inn årene» og tilkalle henting på min løpetur.

Det ble to dager borte fra jobben med mye smerter. En blir så hjelpeløs med vond rygg og bare det å kle på seg sokker var ett lite «helvete». Jeg bestemte meg raskt for at jeg ikke skulle la ryggen vinne og startet med egen trening må mye jeg klarte. Det er viktig å være i bevegelse når ryggen svikter. Jeg startet rolig med bevegelser av føttene mens jeg lå på sofaen og kom etterhvert igang med trappegåing. I løpet av to dager ble det 4480 trappetrinn. Det var så bra at jeg kom meg på jobb tredje dag. Godt fornøyd med det selv om det var noe vondt.

Etter en uke uten trening, men mye gåing, var det veldig godt å komme igang igjen med rolig løping. Første tur ble på 9 km og det føltes så godt at man også fikk til litt fartsløping på slutten av økta. Ryggen var også godt med selv om var antydning til litt murring.

I dag, 2 uker etter at ryggen sviktet, tenkte jeg det var på tide å prøve en lengre løpetur. Lang tur ble det og ny personlig rekord på 37 km. Ryggen var fin hele turen, men beina var ikke noe særlig på slutten. Det gikk sakte, men det gjør ikke noe når det ble ny personlig rekord og problemet med ryggen er over. Det var viktig å komme raskt i trening igjen etter at det sa «pang» i ryggen 🙂

 

Litt slapp løpeuke – men har trent styrke

Noen ganger blir det mindre løping enn man ønsker. Det kan være mange årsaker til det. Ofte er det tidsklemma som setter en stopper. Denne uka har det foreløpig blitt innetrening ved bruk av app på iPad. Har lastet ned Six Pack appen og håpet er å få trent opp magen til sommeren.

Forøvrig hadde jeg fin fremgang med barfotløpingen sist søndag. Hele 4,6km helt barfot – men så kom vinteren tilbake i nord og dermed ble det en stopper for helt barfotløping en liten stund. Sånn er nå «våren» i nord.

«Vår» i nord – men lyset har vi snart 24/7

 

 

 

Framgang på barfotløpingen – i dag 3km

Fra ferietid til uhelltid

Ferietid gir muligheter man ikke har i hverdagen. I år gikk ferien til Indonesia og Bali. Helt fantastisk sted der vi opplevde utrolig mye på 20 dager. Vi møtte aper, elefanter, «dengue«-mygg, fantastiske folk, billig land, nydelig temperatur, perfekt sted for surfing… NEI vent litt!!. Dette er ikke en reiseblogg? 🙂 Iallefall hadde jeg store planer for daglige løpeture på stranden, men når først ferien satte inn var det utrolig godt å bare nyte livet der surfing på Kuta beach var primæraktiviteten. Det er det ikke så lett å gjøre hjemme i Norge. Det som er sikkert er at surfing tar på. Utrolig hva bølger gjør med kroppen i flere timer 🙂 men du verden så gøy!!… så tror det var vel så bra trening i varmen som løping på stranden.

Det ble noen løpeturer innimellom surfing og ferietid. Her fikk man prøvd seg på ulike underlag helt barfot. Barfotløping i sanden er helt ubeskrivelig deilig. Det er også gøy å se at man stort sett lander på forfoten når man ser tilbake på fotavtrykkene 🙂 Prøvde meg også på noen andre underlag helt barfot. Brosteinlignende promenade var ett alternativ og det er ikke anbefalt i varm sol. Blemmer under føttene kom rimelig raskt og den første gangen glemte man sine kjære Sockwa som er lett å løpe med i hendene. Da var avkjølende saltvann fantastisk for føttende. Fine hvite molo steiner var også gøy å løpe på og det er hærlig når folk ser rart på deg der man kommer løpende/»dansende» helt barfot på steinen 🙂 Frihet !!

Ferietiden er snart over og hverdagen venter. Selv om det ble mye surfing og noen løpeturer i ferien, blir det gjerne litt god mat, godt drikke og en kropp som nyter late dager og sol. Kroppen forfaller nok mer enn man tror, men tror også det er bra for kroppen. Da får man heller ta litt igjen når hverdagen er tilbake.

En ting er sikkert. Kroppen tar kanskje hevn? 🙂 De to første løpeturene etter at man kom fra ferien har vært preget av uhell. Både fall på tur ned fra Fjellheisen med skrubbsår under kneet og vepsestikk over kneet på Turorientering. Jaja, man får bare peise på videre 😉

Sistnevnte tur på 8 km ble forøvrig gjennomført helt barfot i både sko, sti, lysløype og asfalt helt barfot 🙂 Hærlig!!

Samtidig begynner mine VFF Bikila og føle presset etter snart 650km. Hull på tåa og man må kanskje vurdere nye 😉 Men det er fortsatt mye igjen…..

Love Barefoot & Love Freedom