Ny sko = barfotgnagsår

Endelig kom mine nye Invo-8 Trailroc 150 i posten fra Barefootshoes. Førsteinntrykket var veldig bra. Freshe, kuule farger og kun 150 gram. Kunne ikke komme meg raskt nok i skoene etter jobb, men klarte å vente til etter middag og NR-intervalløkt. Tenke jeg skulle bruke min Injinji sokker, men valgte isteden noen vanlige tennissokker. Lurt? Er ikke helt sikker på det, men det ble nå det 🙂 Skoene satt godt på foten og kanskje litt godt over risten. De virker også litt stive i «huden» og fikk erfare det under intervalløkten. Nye sko = gnagsår, barfotgnagsår, kan jeg skrive under på. Skulle nok ha gått dem litt inn før man brukte dem på en løpe økt. Når det er sagt virker det som gode sko med godt grep. Jeg gleder meg til de blir litt mer utgått og fjellet som venter. Fjellgeit Gimse er klar! Ser også en stor fordel med å ha sko når man løper på fjellet eller i skogen der jeg har en del erfaringer med VFF og tær som har en tendens til å hekte seg fast i grein og stein. Det er ikke alltid like godt med den samme ømme tåa fra forrige snublefotøkt 🙂

Au au 🙂

Klar for utprøving

Trenger ikke treningsstudio når man har naturen

Tromsø er helt unik på natur. De som bor her vet det. De som kommer på besøk ser det. De som ikke har vært her, har kanskje hørt om det? Iallefall er det helt unik natur rett utenfor utgangsdøra. I dag benyttet jeg meg av dette gratis tilbudet. Ingen prøvemåned og ingen bindingstid 🙂 Tok på meg mine kjære VFF Bikila og bestemte meg for at Tromsdalstinden 1238moh var målet. Har vært på denne flotten tinden tidligere, men ikke via Rødryggen. En av Ti på topp – toppene i Tromsø. Etter 17,1km hjemmefra nådde jeg toppen. Hadde man tatt med seg 100 Krone-is hadde man nok fått solgt alle og flere til. På toppen var det sikkert +150 mennesker som koste seg i det nydelige været :-). Helt fantastisk. Tenk alle den treningen dette er tilsammen 🙂 🙂

Etter 25,7km var man så heldig å bli plukket opp i Tromsdalen, slik at man slapp brua og 90 høydemeter opp til huset. Det var utrolig deilig etter at man tilsammen hadde besteget 1641m opp og brukt masse kalorier (Strava sier 3669 mens Runkeeper sier 3409). Samtidig er det utrolig god trening å løpe der man klarer nedover.

Oppsummert kan man si at naturen er den beste arenaen for trening. Så hva skal man med treningsstudio? 🙂 Jeg blir nok ikke å bite på noe gratismåned eller innmeldingsgave. Hva skal man med enda en treningsbag 😉

Snublefot Gimse

Den siste tiden har flere av mine løpeturene resultert i både knall og fall med skrubbår og blåe tær. I små nanosekunder er man uoppmerksom på underlaget og vips ligger man rett ut på bakken til stor forbauselse og innvendig fliring av de som er i nærheten. Heldigvis har det ikke vært så mange som har sett meg, unntatt på dagens løpetur da en stoppet opp og lurte på hvordan det gikk 🙂

Hva kan så årsaken være?

1) Har man fått en løpestil der man ikke løfter føttene godt nok?
2) Er det «tærne» på VFF barfotskoene?
3) Er det fordi man paserte ekvator i sommer og balansenerven i øret er forvirret?
4) Er det for mange røtter i skogen?
5) Er det joggeskoenes hevn?
6) Er det rett og slett alderen?
7) ….

Iallefall vurdere man sterkt om bloggen bør endre navn fra Barfot Gimse til Snublefot Gimse om det ikke bedrer seg 🙂

O-løp og løpesko

Har i dag gjennomført mitt andre O-løp i historien. Prøvde meg på en A-løype, kort. Kjempegøy og masse myr :-). Valgte mine VFF Lontra i dag, da det var uttrykt for regn og har regnet de siste dagen. Hadde heller ikke regnet med at det skulle bli så mye myr 🙂 «Det er en del av orientering«, fikk jeg høre i etterkant og lærer stadig noe nytt. Når man trår godt ned i myra og myrvannet siger inn på oversiden av skoen som skal holde vannet ute er man tapt. Ja da er man våt på beina, og forblir våt resten av løpet siden skoen holder vannet godt inni skoen. Det satte ikke en demper på løpegleden man får gjennom orientering, men skal vurdere noen nye sko som kanskje er mer egnet for slikt terreng og orientering. Hva skal man velge i den store sko jungelen? Det blir nok litt spørring og undersøking på nettet før man bestemmer seg. De «hardbarka» orienteringsløperne skryter veldig av Invo, så kanskje Invo-8 Bare-grip 200 er ett godt alternativ?

Når det gjelder selve løpet gikk det bra. Rotet meg litt bort mellom post 3 og 4 som man skal som O-løper (ikke nødvendigvis post 3 og 4, men noen poster er obligatorisk). Trøsten var at jeg ikke var alene om det. Innser nå at det faktisk er lurt med kompass når man står ved en post midt i skogen og skal løpe i en retning. Ikke alltid det er like lett å se hva som er N-Ø-S-V ut fra grå himmel 🙂 – Til dere som ikke har prøvd O-løp, kom dere ut i skogen 🙂 Det er kjempegøy!

Helt barfot til fjells

Ny barfotepoke i dag. Jeg har løpt (litt gåing også 🙂 ) opp på min første fjelltopp helt barfot. Hærlig følelse og veldig gøy å se reaksjonene fra de man møter 🙂 Hadde med mine Sockwa i backup, men fikk ikke brukt for dem i dag. Jeg løp like godt ned igjen helt barfot.

Fjelltoppen heter Fløya og ligger bakenfor Fjellheisen i Tromsø. Fløya toppen ligger på 671m og jeg startet ved parkeringen på Pyramiden kjøpesenter. Litt over havoverflaten. Høydemeterne ble tatt på 43.15min og er godt fornøyd med det siden dette var første løpetur helt barfot i motbakke. Nedturen gikk veldig bra på 31:20min, men i det bratteste partiet under heistraseen var det til tider ikke så lett helt barfot. Det er liksom ikke så mye sko som tar imot når man begynner å «skli» på grus/sand. Vurderte mine Sockwa, men fant ut at man har mye bedre grep helt barfot enn «sokke-skoene». Da er det viktig med helt rolig tempo slik at man unngår skader. Dette frister til gjentakelse 🙂

Fra ferietid til uhelltid

Ferietid gir muligheter man ikke har i hverdagen. I år gikk ferien til Indonesia og Bali. Helt fantastisk sted der vi opplevde utrolig mye på 20 dager. Vi møtte aper, elefanter, «dengue«-mygg, fantastiske folk, billig land, nydelig temperatur, perfekt sted for surfing… NEI vent litt!!. Dette er ikke en reiseblogg? 🙂 Iallefall hadde jeg store planer for daglige løpeture på stranden, men når først ferien satte inn var det utrolig godt å bare nyte livet der surfing på Kuta beach var primæraktiviteten. Det er det ikke så lett å gjøre hjemme i Norge. Det som er sikkert er at surfing tar på. Utrolig hva bølger gjør med kroppen i flere timer 🙂 men du verden så gøy!!… så tror det var vel så bra trening i varmen som løping på stranden.

Det ble noen løpeturer innimellom surfing og ferietid. Her fikk man prøvd seg på ulike underlag helt barfot. Barfotløping i sanden er helt ubeskrivelig deilig. Det er også gøy å se at man stort sett lander på forfoten når man ser tilbake på fotavtrykkene 🙂 Prøvde meg også på noen andre underlag helt barfot. Brosteinlignende promenade var ett alternativ og det er ikke anbefalt i varm sol. Blemmer under føttene kom rimelig raskt og den første gangen glemte man sine kjære Sockwa som er lett å løpe med i hendene. Da var avkjølende saltvann fantastisk for føttende. Fine hvite molo steiner var også gøy å løpe på og det er hærlig når folk ser rart på deg der man kommer løpende/»dansende» helt barfot på steinen 🙂 Frihet !!

Ferietiden er snart over og hverdagen venter. Selv om det ble mye surfing og noen løpeturer i ferien, blir det gjerne litt god mat, godt drikke og en kropp som nyter late dager og sol. Kroppen forfaller nok mer enn man tror, men tror også det er bra for kroppen. Da får man heller ta litt igjen når hverdagen er tilbake.

En ting er sikkert. Kroppen tar kanskje hevn? 🙂 De to første løpeturene etter at man kom fra ferien har vært preget av uhell. Både fall på tur ned fra Fjellheisen med skrubbsår under kneet og vepsestikk over kneet på Turorientering. Jaja, man får bare peise på videre 😉

Sistnevnte tur på 8 km ble forøvrig gjennomført helt barfot i både sko, sti, lysløype og asfalt helt barfot 🙂 Hærlig!!

Samtidig begynner mine VFF Bikila og føle presset etter snart 650km. Hull på tåa og man må kanskje vurdere nye 😉 Men det er fortsatt mye igjen…..

Love Barefoot & Love Freedom