Lakselvnesåsen 734m – helt barfot til topps

Første menneske til.. er ett begrep som brukes. Barfot Gimse er nok det første menneske som har besteget Lakselvnesåsen 734 moh helt barfot. Der andre sverger til gode fjellsko, tok jeg turen opp og ned helt barfot i nydelig, tørt og varmt vær.

God informasjon ved veien – start på ca 26 moh.

Lakselvnesåsen er i år en av «Ti på Topp» turene i Tromsø. Etter ca. 1 times kjøring fra byen kommer man til godt skiltet parkeringsplass. Her finner man god informasjon om turen som er meget godt merket. Til og med beskjeder underveis 🙂

Nydelig sti for barfot gåing, første del av ruta.

Første del av ruta starter rett på med stigning. Her er det lurt å ta det med ro til man kommer over tregrensa. Selve stien er tydelig og helt fantastisk for barfot gåing. Inge skarpe steiner eller spisse røtter. Kun 1 milliard klegg og fluer på varme dager. Kleggen er så hissig at du kan bli bitt til blods, men ikke farlig. Tigerbalsam har jeg hørt hjelper, men selvsagt hadde man ikke det.

Ingen skarpe steiner eller spisse røtter i skogen.

Etter at man har passert tregrensa blir stien mindre tydelig. Her er det satt opp skilt fra Ti på Topp. Følg retning selv om det ser ut som stien går en annen vei. Retningen på skiltet er rett og du ser merkede pinner videre oppover.

Følg retningen på skiltet selv om det går sti en annen retning.

Midtveis på ruta kommer utfordringen for deg som tar turen helt barfot. Over tregrensa er det som nevnt mindre tydelige stier og man går mer eller mindre på områder med lyng og krekling. Små små «trær» som har mange små og spisse greiner. Du kjenner dem godt og her kan du bli fristet til å ta på sko. Hold ut! Det blir mindre av det, høyere opp.

Lyng og krekling er den største utfordringen ved barfot gåing i fjellet.

En annen utfordring med toppturer på sommeren i Nord-Norge er rester av årets vinteren. Selv om det har smeltet mye i fjellene i midten av juli vil man alltid komme til områder i fjellet med snø man ikke kan gå rundt.

Du kan møte på områder med snø. Forfriskende i varmen.

Selv om det er fristende å ta på seg sko er det ikke lange strekningen man må passerer på snø. Det klarer de fleste og snøen er veldig kompakt så du kan fint løpe på den.

Kompakt og forfriskende snø. Sko er unødvendig på kort avstand.

Høyere man kommer over havet, mindre vegetasjon og mer steiner blir det. Steiner med lav og mose er perfekt underlag for barfot gåing. Er dem i tillegg store og flate kan man fint gå fra stein til stein. Samtidig får man tørket føttene etter snø vandring.

Fjellsteiner er perfekt underlag.

Når man nærmer seg toppen er det obligatorisk med bilde. Ingen tur uten det. Som vanlig er alltid utsikten bra når man kommer høyt nok opp. På Lakselvnesåsen ser man de mektige Lakselvtindane og Lyngsalpene. Mot nord kan man se Jiehkkevárrie med sine mektige 1834m. Høyeste topp i Troms. [kartutsnitt UT.no]

Snart på toppen. Barfotsko og T-skjorte godt plassert i drikkebeltet. Ingen behov i dag. For en utsikt.

Har man først gått opp helt barfot prøver man også å gå ned igjen helt barfot. Selv om man alltid bør ha med barfotsko i reserve. Det gikk kjempefint, selv om man ser at det er fort gjort å sparke borti noen steiner eller røtter når man beveger seg nedover i bratt terreng. Allikevel var det kleggene som satte de blodigste sporene.

Mer blod fra kleggbitt på leggen enn 734 høydemeter fordelt på 5,3 km.

Myten om at man må ha gode fjellsko for å vandre i fjellet kan avkreftes, selv om det er veldig viktig at du tar forhåndsregler før du begir deg i fjellet uten sko. Du må ha barfot trening samt alltid ha med sko som reserveplan. Fjellet kan by på overraskelser som du ikke hadde tenkt på. Når det er sagt håper jeg flere blir første menneske helt barfot på andre topper. Det kan ikke beskrives hvor befriende det er 🙂 Dette var ikke første topp og heller ikke siste topp helt barfot.

Panorama fra Lakselvnesåsen mot nord, nord-øst, øst.

Panorama fra Lakselvnesåsen mot sør, sør-vest, vest.

 

Nesten en fjell halv-ultra på en søndag

Noen ganger bestemmer man seg for å prøve noe man ikke har prøvd før. I dag fikk man ideen til å prøve løypa til MSM sin Tromsø Mountain half-ultra som er 25 km. Start og mål i Tromsdalen. Været var kanonfint og forberedelsene ble gjort unna i en feil. Hva har vi av «energi» man kan ta med seg? Det falt på tørket frukt og nøtter. I tillegg husket man drikkebelte med saft og vann.

Kjørte til Tromsdalen og startet rolig siden man skulle tilbringe 25 km på løpeføttene oppover fjellet. Start på 18 moh og opp til 728 moh. Rett og slett en stigning på over 700 m så viktig å ikke «brenne av kruttet» med en gang. Som nevnt tidligere er ikke motbakkeformen helt på plass enda, så det gikk til tider sakte i de bratteste motbakkene.

Stort sett opp til 500 moh var det bart, men enkelte områder med snø som man kunne løpe rundt. Høyere opp var det mer snø som ikke lot seg løpe rundt, slik at det etter hvert ble mer og mer løping på snø. Det som er fint med snøen på denne tiden av året er at man fint kan løpe på den, der man kun synker litt nedi. Selvsagt blir man våt på beina, men man vet man blir tørr når man springer der det ikke er snø. Egentlig veldig gøy å løpe raskt på snøen kun iført barfotsko, tights og t-skjorte der du bare kan gi «bånn gass». Anbefales 🙂

Etter rundt 16 km var jeg så uheldig å tråkke kraftig over og dermed ble resten av løpingen til mål noe redusert, men beit tennene samme og kom meg helt i mål. 23 km etter start, da jeg ikke kunne løpe nøyaktig samme rute som halv-ultra løypa. Det får man ta til høsten når alle snøen er borte. Kom iallefall i mål i god tid – som det står på MSM sine sider «Makstid for distansen HalvUltra er 6 timer.»

En ting er sikkert! Løping i fjellet er utrolig bra 🙂

* Offisielle løypekart og høydeprofil fra MSM på Tromsø Mountain Half-Ultra 25 km
* Rute som kan legges inn på Suunto Ambit klokke – Tromsø Mountain Half-Ultra 25km
* GPX spor finner du også på Espen Mikkelsen sin Strava fra løpet i 2013
* Turen omtalt på UT.no – Topptur til Bønntuva via Tromsdalen

Løping i fjellet – endelig igang igjen

Endelig var fjell-løpingen igang igjen etter en lang vinter i nord. Ingen ting er bedre enn å komme seg opp på de fantastiske fjellene i Nord. Samtidig er det god trening. I dag startet jeg hjemmefra, over Tromsøbrua og opp Kløftbakken til «telemasta». (Strava) Her er det fantastisk utsikt og da må det tas en barfotskoselfie. På denne tiden av året er det forfriskende vann i alle bekker, så ekstra vann trenger man ikke å ha med seg. Tidligere har jeg løpe i fjellet med mine kjære VFF Bikila, men de er så slitte på tærne så det ble VFF Seeya i dag. Opp var Seeya perfekte, men ned den bratte Kløftbakken som består av sand, små stein og tidvis veldig bratt er nok VFF Bikila bedre da de har bedre grep. Må få meg nye, eller hva med KSO EVO? En annen ting. Nå er det sol 24/7, så man kan løpe på fjellet døgnet rundt. Bildet under er tatt rundt midnatt

 

Ny sko = barfotgnagsår

Endelig kom mine nye Invo-8 Trailroc 150 i posten fra Barefootshoes. Førsteinntrykket var veldig bra. Freshe, kuule farger og kun 150 gram. Kunne ikke komme meg raskt nok i skoene etter jobb, men klarte å vente til etter middag og NR-intervalløkt. Tenke jeg skulle bruke min Injinji sokker, men valgte isteden noen vanlige tennissokker. Lurt? Er ikke helt sikker på det, men det ble nå det 🙂 Skoene satt godt på foten og kanskje litt godt over risten. De virker også litt stive i «huden» og fikk erfare det under intervalløkten. Nye sko = gnagsår, barfotgnagsår, kan jeg skrive under på. Skulle nok ha gått dem litt inn før man brukte dem på en løpe økt. Når det er sagt virker det som gode sko med godt grep. Jeg gleder meg til de blir litt mer utgått og fjellet som venter. Fjellgeit Gimse er klar! Ser også en stor fordel med å ha sko når man løper på fjellet eller i skogen der jeg har en del erfaringer med VFF og tær som har en tendens til å hekte seg fast i grein og stein. Det er ikke alltid like godt med den samme ømme tåa fra forrige snublefotøkt 🙂

Au au 🙂

Klar for utprøving

Barfotsko er fantastiske fjellsko

Hvem sier at fjell må bestiges med fjellsko? Er det utrente føtter som krever det? Barfotsko er fantastiske fjellsko, men du bør ha litt trening.

Etter gårsdagens barfottur til Brosmetinden der man utfordret seg selv helt barfot til fjells, har man fått «blod på tann». I dag ville jeg utfordre meg selv på en litt brattere tur. Faktisk så bratt at den får kategori 2 på Strava. Ti på Topp – Kløftbakken.

I beskrivelsen til Ti på Topp står det at man bør ta Kløftbakken opp og unngå nedstigning som segmentet over viser. Dette fordi det er en del løse steiner og tidvis bratt. Jeg var veldig spent på hvordan underlaget var. Det var samtidig delvis vått etter litt regn så helt barfot ble hele tiden vurdert. Det ble VFF Bikila hele turen i dag 🙂

Etter at man hadde besteget det bratteste partiet kom man endelig til «postkassen». Da må man ta «fotbilde» 🙂 Det å løpe i bratt terreng går bra i korte strekk, men du verden så fort sliten man blir. Funderte hele tiden på om det faktisk hadde gått like fort om man bare hadde gått opp? Kan man da kalle det en løpetur? Iallefall må man ta seg noen korte gode pauser når man løper. Jeg tror at på sikt at det er mer styrke for beinan når man prøver å løpe enn å gå.

Oppe på fjellet var underlaget preget av mye stein av ulik størrelse (både synlige og mindre synlige under underlaget) og småkuperte hauger med myr imellom. Dette gir utfordringer når man skal løpe. Her må man ha full fokus på hvor man skal sette neste steg og også være mer på vakt i forhold til om man ikke lander slik man har forventet. Det er lett å trå over. Igjen kjente jeg godt at styrken i bein/legger gjør at man kan løpe på slikt underlag uten at man unngår skader med forfotteknikk. Så hva skal man da med fjellsko? Samtidig kjenner man veldig godt underlaget med barfotsko og ekstra bra er det når man skal komme seg ned fra fjellet når det er bratt. Bygger man opp nok styrke i føttene kan man fint bestige fjell barfot. Faktisk har flere besteget Kilimanjaro helt barfot.

Hærlig med en liten pause i snøen.
Kjenne varmen i luften og en fantastisk utsikt!

To the mountains and back to the sea

I dag fikk jeg en idé at jeg skulle prøve meg på en løpetur opp til Fjellheisen siden så mange tar toppturen i det flotte vinterlandet. Spørsmålet var om det var mulig etter all den snøen som har kommet i det siste. Selv om heisen er stengt, vet jeg det er mange som går opp og dermed burde det være mulighet å følge sporene? Startet hjemmefra, via brua, og oppover til de øverste husene under Fjellheisen. Herfra går det en flott sti oppover, og første delen av stien var godt opptråkket. Møtte noen på tur opp, og de tenkte nok følgende..»for en tulling, oppover her i bare barfotsko!!??»

Det gikk greit den første dele, men når stien ble smalere og det ble brattere begynte det å bli vanskelig med fotfeste. Det var ikke problem med hardheten, men når alle absolutt skal skli på beina nedover blir det veldig polert sti og dermed lite feste i barfotsko og sikkert også i andre ikke-vintersko.

Kom meg opp til ca. 188 moh og valgt dermed å snu. Det var lurt, fordi mye av nedfarten ble «aking» på barfotsko og det får man fart av 🙂 Ett tips når man løper nedover i snøen med barfotsko er å lande på hælen først, slik at man bremser opp i hvert steg.

Etter bestigning av fjellet valgte jeg en runde ut på moloene i Tromsdalen. Har aldri vært her før og det er flott utsikt over Tromsøya og brua herfra. Flott tur blant snø, fjell, turister og fjæra. Akilles har det også veldig bra, for de som lurer. Det har vært lurt med rolig løping den siste tiden. (Runkeeper | Strava | Garmin)