Dagen før Polar Night Half Marathon – ready to run

Da er det kun snakk om timer og ikke dager før man igjen skal begi seg ut på ett nytt løp. Polar Night Half Marathon i Tromsø står for tur. Er checklisten gjennomgått?

* Har man drukket og spist godt nok ikveld? – Ja det har man, men litt mer vann er nok lurt.
* Har man løpetøyet klart? Ja det er nyvasket og klart, men hvor mye man skal ha på seg bestemmes imorgen. Været er meldt nydelig og rundt noen små minus.
* Har man beregnet tiden? Tja, satser på en tid ned mot 1t og 42min, det vil si 4:50min/km etter McMillan
* Har man Spotifylista klar? Gjett om og den er nøye satt opp i forhold til progresjon i løpet. Polar Night 21k
* Har man bestemt seg for fottøy? Litt fram og tilbake, men det blir nok VFF Lontra. Som har vært inne til «Pit Stop» og fått to oppgraderte tær etter Chinchilla angrep 🙂

Så til siste checkpunkt!
* Er kroppen klar? Joda :-). Høyre akilles er murrende så man får ta det som det kommer. Håpet er at barfotdjevelen våkner til liv og da er det ingen ting som kan holde Barfot Gimse tilbake.

«Low fly high – barefootrunning» 🙂

Det løpegledes! og sammen med NR-gjengen blir det en stor fest uansett!

Snart 1000km barfot (sko)

Da er vintersesongen godt i gang i Nord. Endelig kan man få testet ut hvordan VFF Lontra fungerer under vinterforhold. Sammenlignet med Bikila og Seeya er Lontra som å få på vinterdekk. Godt grep og samtidig holder man seg varm og tørr på beina. Har enda ikke fått testet dem på glatt underlag, men håper de skal ha greit grep. Det er ikke så lett å få festet brodder på en barfotsko. Jeg er veldig fornøyd med Lotra, selv om de er noe tykker og stivere enn mine andre VFF. Det regner jeg går seg til med flere Lontra-km 🙂

Tips fra Facebook: «Ekstremt glatte på is. Vær forsiktig! Ok på snø.» på VFF Lontra 🙂

I disse dager nærmer jeg meg 1000km løping i 2013 og alt er løpt i barfotsko eller helt barfot. Legger jeg til de få turene jeg hadde før jul 2012, er jeg dermed passert 1000km i barfoten (med eller uten barfotsko). Veldig fornøyd med det selv om man først satset på å bli en heltbarfotløper året rundt. Mine kalde tær kan ikke tenke seg å skulle løpe i minusgrader, snø og helt barfot. Da er det godt det finnes barfotsko og tåsokker 🙂 Pyse som man er……

Det som er litt kjipt er at au-turen nå er kommet til høyre akilles. Det setter litt begrensninger på treningene og det blir mye eksentrisk tå-hev 2x3X15 / to ganger om dagen.

Snart i Narvik – Saltfjellet neste

Barfot Gimse nærmer seg snart Narvik, ser man på totalt tilbakelagt avstand fra Skogåsvegen 23 i Tromsø. Etter debuten  på barfotløpingen (26.12.12) er det løpt tilsammen 244 km i barfotsko. 244 km på tre måneder er ikke allverdens tilbakelagt distanse, men så har man også vært plaget med skader (akilles problemer). Nå går veien videre sørover på E6 og er spent på hvor langt man er kommet etter nye tre måneder. Setter Saltfjellet som neste mål, 333 km fra Narvik.

Når kommer Barfot Gimse til Saltfjellet? Følg med på statistikken

To the mountains and back to the sea

I dag fikk jeg en idé at jeg skulle prøve meg på en løpetur opp til Fjellheisen siden så mange tar toppturen i det flotte vinterlandet. Spørsmålet var om det var mulig etter all den snøen som har kommet i det siste. Selv om heisen er stengt, vet jeg det er mange som går opp og dermed burde det være mulighet å følge sporene? Startet hjemmefra, via brua, og oppover til de øverste husene under Fjellheisen. Herfra går det en flott sti oppover, og første delen av stien var godt opptråkket. Møtte noen på tur opp, og de tenkte nok følgende..»for en tulling, oppover her i bare barfotsko!!??»

Det gikk greit den første dele, men når stien ble smalere og det ble brattere begynte det å bli vanskelig med fotfeste. Det var ikke problem med hardheten, men når alle absolutt skal skli på beina nedover blir det veldig polert sti og dermed lite feste i barfotsko og sikkert også i andre ikke-vintersko.

Kom meg opp til ca. 188 moh og valgt dermed å snu. Det var lurt, fordi mye av nedfarten ble «aking» på barfotsko og det får man fart av 🙂 Ett tips når man løper nedover i snøen med barfotsko er å lande på hælen først, slik at man bremser opp i hvert steg.

Etter bestigning av fjellet valgte jeg en runde ut på moloene i Tromsdalen. Har aldri vært her før og det er flott utsikt over Tromsøya og brua herfra. Flott tur blant snø, fjell, turister og fjæra. Akilles har det også veldig bra, for de som lurer. Det har vært lurt med rolig løping den siste tiden. (Runkeeper | Strava | Garmin)

Bro bro (to med) brille

Barfot Gimse kan feige ut av været :-). Gårsdagens intervall økt med NR foregikk ved flyplassen i 15 m/s vind og regn (tommel opp til dere som deltok). Etter min slush løping på brua dagen før, fant jeg ut at jeg «feiget ut» med tanke på at en ny kveld med nedkjøling av kropp og tær som kunne gi rom for utvikling av ikke-løpe-form ala «småsyk». Det ønsker man absolutt ikke når man føler seg frisk. Dermed ble abstinensen rimelig stor etter jobb i dag der regnet hadde stoppet og det var blitt litt kaldere (-1,7 blå). Hva med en ny bru-intervall-økt? På brua er det garantert bart når det har regnet så mye som det har gjort de siste dagene. La ut en melding på Facebook – Norther Runners om at jeg skulle løpe på brua kl. 2000 og velkommen til de som ønsket en økt som også feiget ut dagen før. Kai fra NR møtte og dermed «Bro bro (to med) brille».

Fordeler med bru-intervall som barfot(sko) løper. 1) Du får stort sett løpe på bare forhold, selv om det er vinter. Man kunne faktisk ha løpt helt barfot om man hadde vært litt mer herdet under føttene 2) Du får jevn stigning opp mot toppen av brua og likeledes ned fra toppen. Her kan man trene på forfot-teknikken. 3) Du blir sliten :-), men det skal man.

Ulemper med bru-intervall som barfot(sko) løper. 1) Det kan være mye trafikk som lager støy, svevestøv og eksos. Ikke det samme som stille natur og når det i tillegg er vindstille merkes det godt. Blåser det fra en retning bør man løpe på den siden vinden kommer fra slik at «grumset» blåser bort fra deg. (dette gjelder vel egentlig alle som løper på en bru) 2) Akilles kan bli «litt sur» når man trener på bakke-intervall (om man sliter med akilles). Det blir det på en bru og kjente det litt på slutten. 3) Kommer ikke på noe mer enn pkt. 1) og 2)

Vi var enig at det var en god økt, men det finnes bakker andre steder som gir vel så mye opplevelser av naturen og gode oppoverbakke-intervall. Det som er sikkert, er at er det vått og ekkelt andre steder kan bruer være gode alternativer på vinterstid både med og uten sko 🙂 ( Runkeeper | Strava )

The barefoot bridge runners!

Barfot Gimse vs Akilles 0-1 (1-1)

Lørdag er dagen man ofte tar en langkjøring og jeg bestemte meg for å prøve. Akilles har vært kjempefin den siste tiden og så derfor ingen grunn til å sitte inne. Skulle egentlig løpe sammen med NR-gjengen, men kom sent igang og dermed ble det Lankjøringslørdag alene rundt nordøya. Totalt ble det 15,47km men så langt burde det kanskje ikke blitt. Etter ca. 7km begynte jeg å kjenne det i akilles igjen, men fant ut at jeg skulle prøve litt til.

Hvor lurt det var løpe så langt kan man spørre seg selv om, men iallefall er akillesproblemet sterkt tilbake. Da er det bare å ta det litt rolig igjen og trene eksentrisk tåhev som jeg vet hjelper. Samtidig skal jeg prøve «kjærringrådet» med kald og varm bøtte, der man vekselsvis har foten i bøttene.

Eneste problemet med 46 fot, er at det er liten plass til hele foten i bøttene. Tærne er i veien 🙂 Akilles kom altså sterkt tilbake, og dermed er stillingen 1:1. (Runkeeper | Strava )

Barfot Gimse vs Akilles 1-0

Barfot Gimse er tilbake. Etter mørketidsløpet fikk venstre akilles seg en real strekk. Dermed var det bare å roe ned treningen og trene alternativt. Har prøvd meg på noen rolig løpeturer, men akilles sa raskt ifra med murring. Etter litt Googling på nett fant man ut at eksentrisk tåhev var lurt om man plages med akilles. Har fulgt et opplegg jeg fant på Ringsport og det har gitt resultat. Fant derfor ut at jeg skulle prøve meg på en intervall økt med Northern Runners i går. Det gikk over all forventning og det var gøy å se igjen gjengen. Hadde til og med farten på føttene og klarte å få ny bestetid på segmentet «Ørnevegen (alternativ, litt kortere)» og tredje beste tid på segmentet totalt :-). Dagen derpå kjenner jeg det litt i akilles, så man har konkludert med at det er lurt å fortsette med tåhev treningen 2x3x15 om dagen. Iallefall er det 1-0 til Barfot Gimse over akilles. ( Runkeeper | Strava )

På tur til NR trening

Agurk piffer opp barfot(sko) løpeturen.

Endelig var Barfot(sko) Gimse «back in running-business». Akilles gav klarsignal for løpetur og dermed var det på med ull innerst og løpeklær ytterst. Det må til når gradestokken viser -7,4 i 9000-byen. Nydelige løpeforhold på veiene som er blitt brøytet etter de siste dagers snøfall. Alt lå til rette for en flott tur. Her var det bare å gi full gass. De første kilometerne gikk fint men etter 5-6km begynte akilles å «murre» litt igjen, så dermed er det nok fortsatt lurt å ta det litt med ro. Selv om det er vanskelig – skit altså. Jaja, vi får se hvordan det er imorgen.

I dag oppdaget jeg at «Peter Every And His Marching Band» med Violet Road er en knallgod låt i motbakke. Bare prøv ut selv!! Man blir som en liten korpsgutt igjen og «peiser på» i motbakken. Her kan dere se videoen som er kjempetøff.

Så var det den agurken som piffer opp løpeturen?! Det hadde seg nå slik at man skulle ha Taco til middag (som 79.34582% av Norges befolkning har på en fredag). Men det var ett STORT, MEN! Det var fritt for agurk, og dermed ble det til at man sprang innom Coop Extra og kjøpte med en agurk. Hvorfor piffer den opp løpeturen? Jo, fordi en agurk er som en stafettpinne og med ett ble man plutselig med i ett stafettløp på slutten av løpeturen. Hærlig! ikke sant?! … forøvrig er nok ikke agurk egnet som stafettpinne i -7,4 grader om den er tenkt til menneskeføde. Agurk fryser fort…(ps. ingen agurk ble skadet under denne løpeturen 🙂)

(Runkeeper | Strava )

Barfot pause – man blir litt :-(

Er man litt «tøff» i starten kan det straffe seg. Barfot Gimse opplever noen rolige treningsdager om dagen og det er kjedelig. Akillesen på venstre fot har som nevnt tidligere ikke vært helt snill mot resten av kroppen den siste tiden og dermed ufrivillig treningspause. Kjipt! Det er rart med trening når man først kommer igang. Du opplever liksom ett sug etter trening og kroppen blir liksom litt «sur» når den ikke får trent 😦 Noen som har følt det samme? Det kalles vel abstinenser og da er det fort gjort å starte for tidlig etter skade/slitasje. Jeg skal de neste dagene, når det passer, prøve meg på en liten rolig tur i snøen som det er kommet mye av de siste dagene (ja når sola er tilbake i 9000-byen, kommer også snøen). Fram til da blir det snømåking , spinning med jobb, enkelt trening av akilles, gåing til jobb og kanskje en planke i ny og ne 🙂 og alt det andre man skal gjøre…(men det kjenner vel alle til)

http://www.hughston.com/hha/a_15_1_5.htm

Når man nå googlet litt på akilles kom man over følgende tegning. Håper ikke min egen akilles åpnes opp slik 🙂 men tegningen illustrerer godt hvor smerten er og hvilke del av leggen/akilles man garantert får vondt i når man starter med barfot løping. Jeg har vært der og det var ikke godt. Trøsten er at det går over 🙂 iallefall i leggen 🙂

Under barfotpausen tenker man tilbake på sol og real barfotløping langs stranden i Spania i sommer. Det var hærlig og man var ganske bastant i uttalelsen sin. «Barfotsko er for pyser»! (Runkeeper | Strava) Ja det fungerer i +30 men ikke i -7 – det er stor forskjell på det…Så barfotsko er ikke bare for pyser, men en nødvendighet om vinteren på 70nord.

Barfotsko på slapseføre – vått og kaldt

Er man av de som ikke liker å bli våt og kald på beina er ikke barfotsko av typen Vibram VFF Bikila noe godt alternativ. Dagens vær i Tromsø var mildt med regn/litt snø i lufta og dermed også ett underlag som var preget av slaps, is og snø.  Mulig gummistøvler hadde vært ett bedre alternativ i dag? Men neida, ut på løpetur i barfotsko. Det gikk ikke lang tid etter start at jeg ble både våt og kald på beina. Det lå overflatevann og slaps på den til tider isete veien. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle fortsette, men tenkte som så at er man først i gang så «feiger» man ikke ut. Jeg skulle tross alt sjekke om akilles var på bedringens vei. Dagen tur ble en rolig tur både på grunn av føret og at akilles fortsatt «murrer» en del under løping og valgte dermed å ikke presse den for mye. (Runnkeeper | Stava )

Selv om man ble våt og kald på tærne, var det tørt snøføre på deler av turen og man fikk varmen tilbake. Men plutselig blir man våt igjen og det er alltid like kjedelig. Det som iallefall er gøy med barfotsko på snø, er at det blir så fine spor etter deg. 🙂

.