Nye sko?

Kanskje det er på tide med nye sko? Mine to beste par barfotsko har nå begge passert 1400km. Det anbefales både fra skofabrikken, trenere og andre «forstå seg på» at man bytter etter 500-800 km for å unngå skader. Trenger man egentlig nye sko når man løper med barfotsko? Dempingen er ikke slitt, siden det ikke er demping. De sitter fortsatt godt på foten, selv om det enkelte steder begynner å bli luftig. Eneste jeg ser, er at mønsteret på sålen blir slitt etter mange kilometer. Helt klart ikke en fordel når man springer i fjellet på glatte steiner eller på våte stier. Fort gjort at man glir eller trå feil, og da kan man lett pådra seg skade.  Det ønsker man selvsagt ikke. Ingen kjører vel fort på våt veibane med slitte sommerdekk uten mønster? 

Så kanskje man bør vurdere nye sko, når de tilsammen har blitt løpt en distanse tilsvarende Kristiansand – Kirkenes, kun gjennom Norge….over 2772 km 🙂

 

Tre ikoniske topper besteget barfot

Tromsdalstinden, Store Blåmann og Hamperokken er tre ikoniske topper i nærheten av Tromsø. Alle er over 1000m og gir en fantastisk utsikt. Disse er nå nå besteget helt barfot opp og ned.

Når man bestiger toppene helt barfot må man ta seg bedre tid enn når man løper på fjellet med barfotsko. Selv om man er vant med å gå barfot, er det fort gjort å tråkke litt feil og få en skade når man løper. Uten sko er man enda mer ubeskyttet enn med barfotsko tross alt. Plutselig er det en skarp stein, eller en ujevn overflate som fort kan sette deg ut. En barfot tur til topps bør ha helt annet fokus enn om man løper i fjellet. Ta tiden til hjelp og nyt fjellet. Det er absolutt lov til å gå, og siden man er barfot er det vel så god trening for føttene som ved løp skal jeg love deg. Det kjennes etter mange timer i fjellet uten sko, men så herlig det er etterpå. Når man så kommer til topps er det ingen ting som gir deg en mer glede enn utsikten og at man er kommet opp helt uten sko 🙂

Panorama – Tromsdalstinden: (video1 video2)

Panorama – Store Blåmann: (video)

Panorama – Hamperokken: (video)

Man har alltid hørt at man skal ha gode sko når man går i fjellet. Gode sko som gir deg støtte og som også er inngått slik at man unngår gnagsår. Ja barfot i fjellet gir deg dette 🙂

15 topper er nå besteget helt barfot og oversiktene finner dere her om det er av interesse 😉

 

 

Fra ryggproblem til 37 km løpetur på to uker

For to uker siden sa det «pang» i ryggen etter en rolig geocacheløpetur. Det var så vondt at man ikke klarte å løpe, og så vidt man klarte å gå. For første gang måtte jeg «kaste inn årene» og tilkalle henting på min løpetur.

Det ble to dager borte fra jobben med mye smerter. En blir så hjelpeløs med vond rygg og bare det å kle på seg sokker var ett lite «helvete». Jeg bestemte meg raskt for at jeg ikke skulle la ryggen vinne og startet med egen trening må mye jeg klarte. Det er viktig å være i bevegelse når ryggen svikter. Jeg startet rolig med bevegelser av føttene mens jeg lå på sofaen og kom etterhvert igang med trappegåing. I løpet av to dager ble det 4480 trappetrinn. Det var så bra at jeg kom meg på jobb tredje dag. Godt fornøyd med det selv om det var noe vondt.

Etter en uke uten trening, men mye gåing, var det veldig godt å komme igang igjen med rolig løping. Første tur ble på 9 km og det føltes så godt at man også fikk til litt fartsløping på slutten av økta. Ryggen var også godt med selv om var antydning til litt murring.

I dag, 2 uker etter at ryggen sviktet, tenkte jeg det var på tide å prøve en lengre løpetur. Lang tur ble det og ny personlig rekord på 37 km. Ryggen var fin hele turen, men beina var ikke noe særlig på slutten. Det gikk sakte, men det gjør ikke noe når det ble ny personlig rekord og problemet med ryggen er over. Det var viktig å komme raskt i trening igjen etter at det sa «pang» i ryggen 🙂

 

Skogen er kong(L)e for løping

   Det våres godt i Tromsø om dagen. Stiene på øya er stort sett bare etter en lang vinter og ett paradis for barfotløping. Etter flere dager med barfotløping har man konkludert med at skogen er kongen iforhold til asfalt. Selv klarer jeg foreløpig ikke så mange kilometer kun på asfalt, men på stiene i skogen kan jeg neste holde på så lenge jeg ønsker. 

  En annen fordel nå om våren er at det fortsatt er litt snø og gjørme som er lindrende for føttene. Veldig godt i oppstartsfasen for barfotløping etter en lang vinter i barfotsko. Det ligger også mye døde planterester etter høsten som danner en myk overflate og man kan nesten løpe over alt. Selv konglene på bakken er «myke» etter en vinter under snøen. 

Så kom deg ut i skogen. Ingen ting kan måle seg med det om du nå bruker sko eller prøver uten. Skogen er kong(L)e

Geocaching med GPS klokke

Fant en god oppskrift på nettet hvordan man kan bruke Suunto GPS klokke til Geocaching. Samme prinsippet kan sikkert brukes på andre GPS klokker som kan lagre POI.

Hvordan egner nå min Ambit 2R seg i jakten på alle «skattene» som er gjemt? Selvsagt kan det fint kombineres med en løpetur, helt barfot.

Tok utgangspunktet i de nærmeste cachene hjemmefra, der det er fin skog, stier og myr som man kan løpe barfot. Fulgte oppskriften som nevnt over og konkluderte raskt med at det tar litt tid å legge inn POI på klokka. På andre GPS klokker kan dette sikkert være enklere.

Etter at cachene var lagt inn på klokka var det klart for løpetur. Raskt oppdaget man at navnene på POI som man mente var lurt på datamaskinen (Koden på cahcen, eks. GC4TJ38) ikke egner seg på klokka da man skal bestemme seg for hvilken man skal starte å navigere til. Dermed var det opp med iPhone og inn på appen for å finne den første cachen. Tips til neste gang: Legg opp ruta og gi POI navn med en egnet rekkefølge. Eks. GC1, GC2 osv.. 

Selve navigeringen til cahcen gikk veldig fint og klokka viste hele tiden hvilken retning man skulle løpe og hvor langt det var igjen. Fant første cache raskt og fikk skrevet i loggboka.

Deretter var det inn på klokka og velge neste cache og navigere til den. Navigasjonen gikk supert, men da man kom til 0-punktet og var midt ute på en myr forstod man at her var det noe muffens. Fram med iPhone-appen for å sjekke. Helt riktig. Cachen var langt unna, så her må det ha blitt lagt inn feil koordinater på klokka. Neste cache gikk fint med klokka, men da jeg på nytt skulle navigere til en cache og den også hadde feil 0-punkt gav jeg opp klokka og brukte appen på de siste cachene før man løp hjem. Total ble turen på 6km.

Klokka fungerte utmerket når koordinatene stemte, men når man har feil koordinater sier det seg selv at alternativer med app på telefon eller egen GPS som er egnet for Geocaching som har koordinater rett fra nettsiden er å foretrekke.

 

Barfotløping i skogen

Endelig er stiene i nord kommet frem fra snøen og det er nå mulig å løpe barfot på stier i skogen. Asfalten har lenge vært ett alternativ for barfotløping, men etter en lang vinter kreves det litt herding igjen før man kan løpe langt. Føttene sier raskt ifra når det er nok.

Når det er sagt ble jeg overrasket hvor herdet man egentlig er etter vinterdvalen når man bare kommer seg i skogen. Selv om stiene stort sett er bare er det fortsatt områder med snø eller gjørme. Her er det bare å løpe gjennom og bite tennene sammen. Det er mulig at når man blir litt våt og gjørmet på føttene at de tåler mer enn om man løper på hard tørr asfalt? Samtidig som man blir kald av snøen og må løpe seg varm igjen….

 

Iallefall fikk jeg min lengste barfotløpetur hittil i 2015 på 10km under disse forholdene. Merket ikke noe særlig til sårhet under føttene som på asfalt. Derfor er stier best for barfotløping uten tvil.

På Tromsøya ved Tromsøhallen har jeg funnet et flott området med mange flotte stier for barfotløpetrening. Se kart

 

Rundt og rundt på løpebane

Endelig var man igang med løping på løpebane etter vinteren. Hva er ikke mer naturlig enn å se hvor mange runder man klarer på en helt vanlig mandag?

En rask kalkulasjon gir deg 25 runder på 10 km. Da må man opp i 53 runder for en halvmaraton og har 102,5m over distansen. Jeg gikk for det siste og da var det bare å klokke inn rundetider.

De 10 første rundene gikk rolig i barfotsko. Deretter de neste 6 runde helt barfot. Hadde egentlig tenkt flere runder uten sko, men underlaget på Valhall er forholdsvis nytt og grovruglete. Etter 2,4 km var det nok for føttene. På med barfotsko og resten av rundene inn til en fin tid på, 1:44’51. Eneste var venstre fot mellom 44 og 50 runde som ikke var helt med, men biter man tennene sammen går det så fint..

Hva gjør man så mens man løper 53 runder, rundt og rundt på løpebane?

Selvsagt må man ta en løpeselfie i fart. Deretter må man ta rundetider. Bruk av GPS på løpebane kan gi feil distanse og dermed feil kilometer tid. På Valhall får man 20-40 m mer per runde med GPS, så god gammeldags stoppeklokke er best. (se tidligere bloggpost). En annen aktivitet er lytting til musikk og har min egen liste på Spotify som stort sett brukes til løping.

Selvsagt kan det bli kjedelig med runde på runde, men samtidig kan det gi en meditasjon da men vet hva som venter deg. Hva med 100 runder? Noen som blir med?

Barfotsesongen er igang i Tromsø

Det er påske og fortsatt mye snø i Tromsø. Iallefall er det snø i høyden mens på veiene begynner det å bli bare veier. Det kribler i barfoten. Dog er det mye smeltevann og det går omtrent 15 meter i barfotsko før man er gjennomvåt på sideveiene som fortsatt har slush og snø. Da kan man like greit fortsette løpingen med våte tær, men i 3-4 grader blir man fort kald på tærne.

Smeltevann er godt vårtegn, men hvor er man garantert å finne tørr asfalt selv om det ikke er sol? Tipset er å løpe langs fjæra i byen, der det finnes både brygger og moloer. Her er det lenge siden det var snø og det skal ikke mye til før asfalten er tørr. Når man i tillegg finner ett langt industribygg med vegg mot sør som har parallell vei har man Bingo.

Det perfektet stedet for årets første barfot løpetur. Hvordan står det til med føttene etter en lang vinter? Klarer de 100m eller blir det for tøft?

3 km ble det før man selv valgt å avslutte før føttene selv sa stopp. Ikke var det kaldt og heller ikke ubehagelig, selv om det på denne tiden av året er en del grus på asfalten. Iallefall en godt fornøyd barfotløper som i dag har innledet barfot sesongen i nord.

 

 

Veien mot motbakke glede og ja til heis

Det høres sikkert ikke helt normalt ut, men man blir glad i motbakker. Så glad at man fint kan unne seg heis der det finnes. Er det ikke derfor det egentlig lages heiser, for at de skal brukes? Hva med å se på heis som motivasjon og ikke som noe som er forbudt. På jobb er det 6 etasjer og jeg arbeider i 4. etasje. Jeg tar heisen med god samvittighet. Skiltene som sier «Tenk på helsa – Ta trapp isteden for heis» er sikkert bra for gjennomsnitte, men de elsker vel ikke motbakker? Gjennom motbakke glede får man nok «trappetrinn-helse» iløpet av uka og samtidig er det knallgod trening for både Skyrunning og Ultraløping. Før min fokus på løping i motbakke syns jeg alle bakker, selv de små, hadde helling på mer enn 45 grader og elsket best bortover-«bakker». Rart med det over tid. Bakkene blir bare flater og flatere. Holder man lenge nok på med motbakke løping vil kanskje oppoverbakkene begynne å gå nedover ?! Hva gjør man da med nedoverbakkene?

Som en motivasjon for meg selv og nysgjerrige andre, har jeg opprettet en Treningsblogg der jeg skriver mer i detalj om treningene, kosthold og annet motiverende «sprell» på min vei mot å bli en Ultra/Skyrace løper. Det er iallefall målet. Da sees vi i motbakken eller i en heis 🙂

 

Mine fire favoritt motbakker i Tromsø

Under finner dere mine favoritt motbakker i Tromsø om dagen. De er en del av løpeturen, 5 ulike motbakker, og gir godt over 400m stigning og god trening på oppover løping og nedoverløping. Tar du utfordringen og løper noen av disse motbakkene? Knallgod trening for å bli glad i motbakke løping. Det er i motbakke det går oppover, sies det 🙂

https://www.strava.com/segments/8754325/embed
https://www.strava.com/segments/1701807/embed
https://www.strava.com/segments/8898746/embed