Tromsdalstinden – 1238m i barfotsko

I sokkelesten på Tromsøs tak

En ting er sikkert. Det er fantastisk flott i Nord-Norge om dagen. Nydelig varmt og sol 24/7. Så fantastisk er det at man rett og slett tar turen opp til toppen av Tromsø – Tromsdalstinden, 1238 meter over havet. Kun iført shorts og barfotsko. På toppen nyter man utsikten og vifter med tærne. Kan det bli bedre? Nei faktisk ikke. Selv om man på turen opp skulle ønske at man kunne gitt enda mer og ikke stoppet så mye. På toppen er «slitet» opp glemt 🙂 [strava]

Panorama fra Tromsdalstinden – klikk for større bilde

Panorama fra Tromsdalstinden – klikk for større bilde

 

Løping i kulde

Er det mulig å få en fin løpetur, selv om gradestokken kryper nedover? Hvordan bør man kle seg når det blir kaldt? Barfot Gimse deler sine erfaringer.

Den siste tiden har det vært nydelig og kaldt vær i Tromsø. Siden Tromsø ligger ved kysten, er -12 grader kaldt på grunn av den høye luftfuktigheten fra havet. Hva er da lurt å kle på seg når man skal springe Tromsøya rundt (23km)?

Innerst på kroppen bruker jeg ullundertøy. Bukse og skjorte; 50% wool og 50% polyester. Utenpå ullskjorta tar jeg en ekstra tynn ullskjorte; 100% merino. På føttene bruker jeg Outdoor Nüwool Injinji; 70% Nüwool, 25% Nylon, 5% Lycra. Utenpå ullundertøy har jeg en tykker tights fra Frank Shorter; 92% polyester og 8% elastan. Utenpå ullskjortene bruker jeg NR-jakka fra Craft; 100% polyester. På hodet har jeg lue fra Odlo; 83% polyester og 17% elastan. I halsen bruker jeg to tynne bøffer. På hendene har jeg hjemmestrikkede votter; 100% ull. Det hele toppes med en tøff NR-refleksvest og selvsagt er det VFF Lontra på føttene.

Når alt er kledd på er det «go for running«. Spotifylista klar? Check. GPS-klokke klar? Check (lurt å la den finne satellittene før du går ut, legg den på trappa mens du kler på deg). MapMyTracks? Check (om man vil dele turen direkte med internett)  Løpeglede? Check. 🙂 🙂

BarfotGimse prøver ut VFF Seeya – Vi snakker fart!

Etter 780km i Vibram Bikila Fivefingers i all slags vær; fra regn til sol til snø til sand til vann til stein, begynner de å merke avstanden Oslo-Majavatn (Grensen mot Nordland). Det er kanskje på tide å prøve ut noen andre «sko»? Prøvde kort Inov-8 Trailrov 150 (les her) som nok er en knallsko, men som absolutt ikke passet til mine Hobitt-føtter (ja de har utviklet seg til det etter barfor(sko) løping 🙂 )

Så var valgets kval? Skulle man satse på nye Bikila eller prøve noe nytt? Når man så kommer over følgende sitat – «Fivefingers Seeya er som en trimmet Bikila….lettere og ekstrem modell til løp og trening…den desidert letteste skoen vi noensinne har laget.» kan man ikke la det være uprøvd.

Barefootshoes.no hadde dem på lager og rett i posten til meg 🙂

Førsteinntrykket ut av boksen var hærlig. Veier ingen ting, tøft mønster både under og over skoen. Samtidig som det er slikt «beveglig» stoff som passer perfekt til mine føtter. Lav hæl bak og tøff borrelås for å feste dem på plass. Ingen problem med å få dem på (god erfaring med VFF nå), men hadde nok litt for tykke Injinji sokker på første turen. litt trangt over risten i helt nye sko, men ikke ubehagelig. Samtidig var det litt uvant med lav tynn høyde på hælen. Nesten så den smetter av, men det er bare en vane og den sitter på.

Etter løpetur nummer to, begynner Seeya og bli en ny favoritt. Her snakker vi «fart», iallefall følelsen av fart :-), selv for en 40-åring. Du merker nesten ikke at du har dem på føttene og du kjenner godt underlaget som man skal ved barfot(sko) løping. Neste litt for godt om man løper på grove, skarpe småsteiner, men på asfalt er det utrolig godt grep og man sparker godt fra på hvert trinn. Siden mine tynne Inkini sokker er av den lave typen, ble det litt kaldt i begynnelsen der man var mellombar, men det gikk seg til. Muligens de kan bli noe kalde i regnvær, men det er enda ikke utprøvd.

Konklusjon: Seeya er knalltøffe, lette, raske og noe av det nærmeste man kommer helt barfotløping med «sko». Muligens litt tynne/kalde om det blir minusgrader/snø om man lett fryser på føttene? MEN!, de har det viktigste kriteriet for meg. De har tær!!! (For oss som elsker Fivefingers ❤ ) Du bør absolutt prøvde disse om du har litt erfaring med barfot/forfot løping 🙂

Mer og mer uten sko…

Den siste tiden har vært preget av både konfirmasjon (ble veldig bra 🙂) og sykdom på meg (ikke så bra 😦). Dermed har det blitt lite løping de siste ukene. Nå er begge nevnte årsaker til pausen over og man er kommet igang med løpingen igjen. Hurra!! Løpebanen i Tromsø, Valhall, er fri for snø og fikk meg en god mil der. 5 av rundene ble løpt helt barfot, og det var ikke kaldt. Utfordringen med helt barfotløping er at det gir «gnagsår» på «ring»-tærne, og tvinger meg tilbake i VFF Bikila og mine grønne «Hulk» injinji sokker. Det eneste som hjelper på dette er mer helt barfotløping (ta det gradvis) og gå så mye barfot man kan. Etter en litt lengre pause kjennes det også i leggene og i dag ble det en rolig løpetur i sol og vind for å myke opp leggene. Selv om det nå er blitt varmere i været og behovet for sokker i barfotskoene er minkende, tror jeg det er lurt med tanke på både «gnagsår» og lukt. Det er raskere å vaske sokker enn sko. Så foreløpig blir jeg å løpe med barfotsokker i barfotskoene, men målet er som nevnt mer og mer uten sko…

helt barfotløping = freedom