Nye sko?


Kanskje det er på tide med nye sko? Mine to beste par barfotsko har nå begge passert 1400km. Det anbefales både fra skofabrikken, trenere og andre «forstå seg på» at man bytter etter 500-800 km for å unngå skader. Trenger man egentlig nye sko når man løper med barfotsko? Dempingen er ikke slitt, siden det ikke er demping. De sitter fortsatt godt på foten, selv om det enkelte steder begynner å bli luftig. Eneste jeg ser, er at mønsteret på sålen blir slitt etter mange kilometer. Helt klart ikke en fordel når man springer i fjellet på glatte steiner eller på våte stier. Fort gjort at man glir eller trå feil, og da kan man lett pådra seg skade.  Det ønsker man selvsagt ikke. Ingen kjører vel fort på våt veibane med slitte sommerdekk uten mønster? km_sko

Så kanskje man bør vurdere nye sko, når de tilsammen har blitt løpt en distanse tilsvarende Kristiansand – Kirkenes, kun gjennom Norge….over 2772 km 🙂

kristiansand_kirkenes

 

Advertisements

BarfotGimse prøver ut VFF Seeya – Vi snakker fart!


bikilaEtter 780km i Vibram Bikila Fivefingers i all slags vær; fra regn til sol til snø til sand til vann til stein, begynner de å merke avstanden Oslo-Majavatn (Grensen mot Nordland). Det er kanskje på tide å prøve ut noen andre «sko»? Prøvde kort Inov-8 Trailrov 150 (les her) som nok er en knallsko, men som absolutt ikke passet til mine Hobitt-føtter (ja de har utviklet seg til det etter barfor(sko) løping 🙂 )

seeya04_ubSå var valgets kval? Skulle man satse på nye Bikila eller prøve noe nytt? Når man så kommer over følgende sitat – «Fivefingers Seeya er som en trimmet Bikila….lettere og ekstrem modell til løp og trening…den desidert letteste skoen vi noensinne har laget.» kan man ikke la det være uprøvd.

Barefootshoes.no hadde dem på lager og rett i posten til meg 🙂

seeya01seeya03Førsteinntrykket ut av boksen var hærlig. Veier ingen ting, tøft mønster både under og over skoen. Samtidig som det er slikt «beveglig» stoff som passer perfekt til mine føtter. Lav hæl bak og tøff borrelås for å feste dem på plass. Ingen problem med å få dem på (god erfaring med VFF nå), men hadde nok litt for tykke Injinji sokker på første turen. litt trangt over risten i helt nye sko, men ikke ubehagelig. Samtidig var det litt uvant med lav tynn høyde på hælen. Nesten så den smetter av, men det er bare en vane og den sitter på.

Etter løpetur nummer to, begynner Seeya og bli en ny favoritt. Her snakker vi «fart», iallefall følelsen av fart :-), selv for en 40-åring. Du merker nesten ikke at du har dem på føttene og du kjenner godt underlaget som man skal ved barfot(sko) løping. Neste litt for godt om man løper på grove, skarpe småsteiner, men på asfalt er det utrolig godt grep og man sparker godt fra på hvert trinn. Siden mine tynne Inkini sokker er av den lave typen, ble det litt kaldt i begynnelsen der man var mellombar, men det gikk seg til. Muligens de kan bli noe kalde i regnvær, men det er enda ikke utprøvd.

Konklusjon: Seeya er knalltøffe, lette, raske og noe av det nærmeste man kommer helt barfotløping med «sko». Muligens litt tynne/kalde om det blir minusgrader/snø om man lett fryser på føttene? MEN!, de har det viktigste kriteriet for meg. De har tær!!! (For oss som elsker Fivefingers ❤ ) Du bør absolutt prøvde disse om du har litt erfaring med barfot/forfot løping 🙂

seeya02

O-løp og løpesko


222-305-largeHar i dag gjennomført mitt andre O-løp i historien. Prøvde meg på en A-løype, kort. Kjempegøy og masse myr :-). Valgte mine VFF Lontra i dag, da det var uttrykt for regn og har regnet de siste dagen. Hadde heller ikke regnet med at det skulle bli så mye myr 🙂 «Det er en del av orientering«, fikk jeg høre i etterkant og lærer stadig noe nytt. Når man trår godt ned i myra og myrvannet siger inn på oversiden av skoen som skal holde vannet ute er man tapt. Ja da er man våt på beina, og forblir våt resten av løpet siden skoen holder vannet godt inni skoen. Det satte ikke en demper på løpegleden man får gjennom orientering, men skal vurdere noen nye sko som kanskje er mer egnet for slikt terreng og orientering. Hva skal man velge i den store sko jungelen? Det blir nok litt spørring og undersøking på nettet før man bestemmer seg. De «hardbarka» orienteringsløperne skryter veldig av Invo, så kanskje Invo-8 Bare-grip 200 er ett godt alternativ? o-lop_080813

Når det gjelder selve løpet gikk det bra. Rotet meg litt bort mellom post 3 og 4 som man skal som O-løper (ikke nødvendigvis post 3 og 4, men noen poster er obligatorisk). Trøsten var at jeg ikke var alene om det. Innser nå at det faktisk er lurt med kompass når man står ved en post midt i skogen og skal løpe i en retning. Ikke alltid det er like lett å se hva som er N-Ø-S-V ut fra grå himmel 🙂 – Til dere som ikke har prøvd O-løp, kom dere ut i skogen 🙂 Det er kjempegøy!

Hvordan påvirker teknikk og «sko» løpingen?


Kan man løpe fortere og bedre med annen teknikk? Har sko innvirkning på løpingen? Den siste tiden har BG prøvd ulike teknikker og «sko» for å se om det påvirker løpingen.

barfotsko_paa_stein

Fjellturer har vært i vinden hos Barfot Gimse den siste tiden. Både med og uten barfotsko. Det har også blitt gåturer og løpeturer oppover fjellet. Gjennom disse opplevelsene har man sett at teknikken har mye å si på hvordan fjellturen oppleves. Ved gåtur oppover fjellet helt barfot er det normal forfotteknikk som gjelder og ikke noe ekstra med teknikken. Tipset her er at man ikke glemmer barfotskoene hjemme når føttene blir «slitne».

barfot_paa_steinNår det gjelder løping i fjellet med barfotsko ser man at teknikken der man løfter knærne og tenker at man skal «hoppe over små stubber» og lande på forfoten blir viktig. Spesielt når man skal løpe fra stein til stein over tregrensen der det er nydelige flotte steiner med mose i ulike størrelse. Det er fort gjort å tråkke litt feil og dermed lande midt under foten. Foreløpig er man nok ikke så hærdet at man løper helt barfot i fjellet uten barfot sko. Når man blir sliten, både i motbakke og nedløping, går det utover teknikken og det er fort gjort å sparke i en stein 😦 Det skal jeg love er mindre godt og det er flere ganger man er glad for «barfotsko-beskyttelse«.

krokenmilaMandag 17.06 var det på nytt Karuselløp i Tromsø. Krokenmila. Som vanlig kom jeg til start rett før start og ingen oppvarming. De først 5 km gikk med til å få kroppen igang, i regnet :-). Etter vending 5 km begynte kroppen å bli hærlig klar for litt god løping og tenkte jeg skulle prøve en ny teknikk. Korte, lett steg der man prøvde å miste minst mulig energi mellom vært steg og ikke lande hardt. Det fungerte utmerket og syns selv jeg fikk opp farten uten å bli sliten. Løp forbi mange løpere i godt driv og veldig fornøyd med meg selv :-). Det var liksom som om barfotskoene er bygd for denne teknikken og løpingen ble nesten som en «dans«. Dette holdt godt i 4 km men 1 km før mål var nok kroppen sliten av både løpet generelt og utprøving av ny teknikk. Det var ikke så mye mer å hente i innspurten. Denne teknikken skal utprøves mye mer 🙂 Har man knekt barfotløpe-koden? Det ble iallefall ny barfotpers på mila med 44:22 🙂

vff_lontra_LSDet er ikke bare teknikken som har vært utprøvd. BG har hatt flere løpeturen med noe annet enn de kjære Bikila’ene. Gimsesløyfa er en fin liten løype på 4,8km med varierende motbakker som egner seg fint som morgentrim. Gjennom denne løypa fikk man endelig prøvd ut de nye VFF Lontra LS. Disse er noe stivere og tykker enn Bikila, men er vanntette. Utmerket tidlig på morgenen med dugg i gresset. Siden de også er noe tykkere foran egner de seg utmerket som «off-road» sko på stier med mye kvister i ulike størrelse. Syns også man kom mer frampå forfoten i terrenget enn Bikila. Absolutt en sko dere bør prøve. Der Bikila kanskje er mest egnet på asfalt, er Lontra mer skogens «konge«. Du er tørr og varm på tærne samtidig som du kan nyte kontakt med underlaget som barfotløper. Akkurat som den ordentlige skogens konge.

sockwa_redEtt annet par «sko» som er testet ut er Sockwa sine «sokke-sko». Hadde kun brukt dem på jobb som «vanlige sko» som alternativ til barfot som ikke passer inn i det offentlige 🙂 Hvordan var dem i løp? Gjennom Gimsesløyfa ble de testet ut. En løype med både stier, motbakker, grus, kvister og asfalt. En ting kan man si med en gang! Dette er barfotløping, kun beskyttet av litt gummi. Her kjenner du alt og mer enn alt. Har man ikke teknikken inne merkes det veldig godt. Jeg syns de var fantastiske å løpe i og noe helt annet enn Bikila. De tvinger fram teknikken «hoppe over små stubber» og er helt klart ett alternativ må bør løpe med innimellom. Ble litt sår under føttene på slutten av en variert mil, noe som sikkert skyldes litt for lite trening helt barfot.

Skofiksert barfotløper?


vff_shoesKan man bli skofiksert som barfot løper? Ja lurer litt på det! Selv om jeg faktisk tidligere har uttalt at barfotløping med sko er selvmotsigende 🙂 sitter man stadig og ser på ulike barfotsko på nettet. Det er så mange hærlige barfotsko og er nok blitt ekstra glad i FiveFingers siden de har «tær» og veldig kul design. (..eller rare som noen velger å se det!!)

Som nevnt tidligere er det full vårsmelting i 9000-byen. Mange av veiene er kostet og tørre, som er ideelt for real barfotløping. Selv om det er tørt og fint har det vært mye iskaldt smeltevann og det skal ikke mye fukt i luften – les: regn, før det blir kaldt på tærne i mine Bikila. Dette fikk meg til å kjøpe Lontra LS fra VFF som skal tåle vann og skal være ideelle på vått føre. De skal også være flotte til vinteren med grovere såle.  Dessverre har de kun blitt testet på foten, men ikke prøvd i løp. Leggene har vært litt ømme etter 16,75km på Senja i Troms for noen dager siden. (Fantastisk løpetur i storslått natur) – Har en liten idé om at det nå er beinhard asfalt vs. snøføre, som trenger litt ekstra styrke i leggene.

birthdayshoesTilbake til skofiksert barfotløper. Det er så mye fint av barfotsko, og det er ikke rart at man blir fristet! Fristelsene som dette tror jeg ligger hos veldig mange av oss som trener i en aldre av 30+ og som en viktig motivasjon. Stadig nye sko, klær og «dingser»  for å bygge opp om treningen. Jeg kan nok fort havne der jeg også, og plutselig har jeg 4,5 eller 11 barfotsko!!! Hvor blir det da av selve barfotløpingen? Er det ikke snakk om barfot som er det viktigste? Jeg mener fortsatt at det viktigste er teknikken man løper i og da kan man løpe i hva som helst. Til og med helt uten sko…. men var det ikke en side jeg kom over som hadde veldig mange fine barfotsko… http://birthdayshoes.com/ 🙂 🙂

(ps! tar du turen innom Barfot Gimse på Facebook?? en Likes er så hærlig)

Bro bro (to med) brille


250213

Barfot Gimse kan feige ut av været :-). Gårsdagens intervall økt med NR foregikk ved flyplassen i 15 m/s vind og regn (tommel opp til dere som deltok). Etter min slush løping på brua dagen før, fant jeg ut at jeg «feiget ut» med tanke på at en ny kveld med nedkjøling av kropp og tær som kunne gi rom for utvikling av ikke-løpe-form ala «småsyk». Det ønsker man absolutt ikke når man føler seg frisk. Dermed ble abstinensen rimelig stor etter jobb i dag der regnet hadde stoppet og det var blitt litt kaldere (-1,7 blå). Hva med en ny bru-intervall-økt? På brua er det garantert bart når det har regnet så mye som det har gjort de siste dagene. La ut en melding på Facebook – Norther Runners om at jeg skulle løpe på brua kl. 2000 og velkommen til de som ønsket en økt som også feiget ut dagen før. Kai fra NR møtte og dermed «Bro bro (to med) brille».

Fordeler med bru-intervall som barfot(sko) løper. 1) Du får stort sett løpe på bare forhold, selv om det er vinter. Man kunne faktisk ha løpt helt barfot om man hadde vært litt mer herdet under føttene 2) Du får jevn stigning opp mot toppen av brua og likeledes ned fra toppen. Her kan man trene på forfot-teknikken. 3) Du blir sliten :-), men det skal man.

Ulemper med bru-intervall som barfot(sko) løper. 1) Det kan være mye trafikk som lager støy, svevestøv og eksos. Ikke det samme som stille natur og når det i tillegg er vindstille merkes det godt. Blåser det fra en retning bør man løpe på den siden vinden kommer fra slik at «grumset» blåser bort fra deg. (dette gjelder vel egentlig alle som løper på en bru) 2) Akilles kan bli «litt sur» når man trener på bakke-intervall (om man sliter med akilles). Det blir det på en bru og kjente det litt på slutten. 3) Kommer ikke på noe mer enn pkt. 1) og 2)

Vi var enig at det var en god økt, men det finnes bakker andre steder som gir vel så mye opplevelser av naturen og gode oppoverbakke-intervall. Det som er sikkert, er at er det vått og ekkelt andre steder kan bruer være gode alternativer på vinterstid både med og uten sko 🙂 ( Runkeeper | Strava )

The barefoot bridge runners!
The barefoot bridge runners!