Det er ikke hver dag man opplever en helt fantastisk magisk dag i fjellet. Noen ganger er man bare helt alene på fjellet, sol og nesten helt vindstille.
Hamperokken er mitt absolutte favoritt fjell og siden jeg tok denne toppen helt barfot en augustdag i 2015 har jeg lengtet tilbake gjennom hele vinteren. Når det samtidig begynte å bli andre som tok turen oppover etter vinteren, var det bare å bestemme seg og ta turen rett etter jobb. Siste dag i mai, 2016. Lurer du på hvordan det er fra Middagsaksla kan du se på denne videoen.
Så håper jeg du tar turen en magisk dag du også, om du ikke allerede har vært på toppen. Du finner turen på Strava og der ser du flere bilder.
Tromsdalstinden, Store Blåmann og Hamperokken er tre ikoniske topper i nærheten av Tromsø. Alle er over 1000m og gir en fantastisk utsikt. Disse er nå nå besteget helt barfot opp og ned.
Når man bestiger toppene helt barfot må man ta seg bedre tid enn når man løper på fjellet med barfotsko. Selv om man er vant med å gå barfot, er det fort gjort å tråkke litt feil og få en skade når man løper. Uten sko er man enda mer ubeskyttet enn med barfotsko tross alt. Plutselig er det en skarp stein, eller en ujevn overflate som fort kan sette deg ut. En barfot tur til topps bør ha helt annet fokus enn om man løper i fjellet. Ta tiden til hjelp og nyt fjellet. Det er absolutt lov til å gå, og siden man er barfot er det vel så god trening for føttene som ved løp skal jeg love deg. Det kjennes etter mange timer i fjellet uten sko, men så herlig det er etterpå. Når man så kommer til topps er det ingen ting som gir deg en mer glede enn utsikten og at man er kommet opp helt uten sko 🙂
Man har alltid hørt at man skal ha gode sko når man går i fjellet. Gode sko som gir deg støtte og som også er inngått slik at man unngår gnagsår. Ja barfot i fjellet gir deg dette 🙂
15 topper er nå besteget helt barfot og oversiktene finner dere her om det er av interesse 😉
Endelig var dagen kommet der man kunne krysse av for ett av barfot målene. Tromsdalstinden (1238m) opp, helt barfot. Vurderte en liten periode å snu på grunn av vind og regn, men min bedre halvdel ville opp og dermed ble det tur helt opp. Veldig fornøyd med det og feiret på toppen med en pils og pannekaker.
Kort om turen: Tromsdalen er lang fra parkering ved bommen. Veien innover (ca. 2,5km) er preget av mye småstein som kjennes god barfot. Jevn stigning. Fra 2,5km er det betydelig brattere men ordentlig sti for barfot. Behagelig. Fra 5km og ca. 800 høydemeter det stort sett stein av ulik størrelse. Her får leggene god trening da man stort sett må gå på forfoten fra stein til stein. Nedover er selvsagt utfordrende med småstein som ikke alltid er like enkelt å «bremse» på helt barfot.
Skal man snu pga vind og regn?Bra man gikk til topp. For en natur!Toppen. Målet er nådd.
Som nevnt tidligere er mottoet for 2015 «Bedre med godt trøkk i motbakker enn rask fart på mila.«. Om man ser bort fra en uke med jobbtur til London, en uke med sykdom og en halvveis motbakkestart på 2015 er man godt i rute med ukes målene. Minimum opp Galdhøpiggen (2469m) per uke i høydemeter.
Uke 5 ble avsluttet med en flott tur til Bønntuva – 776moh og 8,7km (Strava) hjemmefra via Fjellheisen. (Se video under) Fantastisk tur på flott underlag bestående av hard snø og is. Selv om det var litt kaldt på kropp og tær på turen opp, ble dette glemt av utsikten på toppen og varmen man får med nedløpingen. Selv om barfotsko har godt grep på is og tynt lag med snø, ble man nok litt ivrig på de bratteste partiene med dårlig lys og dermed ble det fall rett på rompa noen ganger. Ingen skader og det er en del av spillet med å løpe nedover. Det var også lurt med gamasjer på dagens topptur. Gamasjer kan fint kombineres med barfotsko.
Dermed er treningen for skyrace i full gang. Iallefall miniskyrace under Tromsø Skyrace 1. august. 200 plasser legges ut 16. februar og satser på en av plassene.
Når man er på besøk på nye steder er det alltid fint å komme seg i høyden. Har tilbrakt helgen i Fauske og etter en uke med lite løping pga. skade var det godt å komme seg ut. Tenkte først en tur opp i løypenettet nord for Fauske, men «forvirret» meg plutselig over skiltet opp til Storsteinfjellet og da var det bare å gi gass. Kan nok absolutt være skiltet litt bedre nederste delen for de som er nye.
Etter tydelig skilt og 2,7km til toppen var det tydelig sti og variert underlag. Spennende tett skog med barnålsunderlag og masse maur. Her kan man fint spille inn skummel film.
Det er også mye kongler og røtter som man fint kan tråkk på i fart. Så vær obs! – Spessielt i full fart ned fra fjellet.
Plutselig kom man over helt kritthvit sand. Nesten som en ukjent sydhavsøystrand, rett i Fauskes dype skoger. Savnet bare blått hav og en kald pils så hadde det vært helt perfekt.
Ikke alltid like greit med fjellfie på toppen, 528moh, med sollys rett i fjeset. Da er det like greit og ta en hoppfie isteden.
Storsteinfjellet er absolutt en tur du bør ta om du er i Fauske. Du ser langt i alle retninger og kan nyte fjord, fjell og hav. Fauske er absolutt ikke bare ett veikryss. Du får til og med se Norges nordligste jernbanespor på turen opp. (selvsagt er Narvik lengre nord, men ikke sammenhengene med resten av Norge) For oss som bor lenger nord er dette helt unikt. Turen i Strava
Etter barfot turen opp til Styrmannstinden var jeg veldig spent på om føttene var klare for ny tur. Etter en dags pause føltes dem fine og jeg la turen til en enkel «Ti på topp» – Varden 159m.
På toppen av Varden – 159m over havet. Fin utsikt.
Jeg startet hjemmefra og tenkte jeg skulle kombinere turen opp til Varden med løping, utprøving av nye barfotsko og helt barfot fra trykkbassenget tur/retur. Føles del av årets tur til Varden anbefales start ved Grønnåsne kirke, men jeg tok den litt lengre – hjemmefra. Fra Grønnåsen kirke er det først litt asfalt før det er lysløypa fram til trykkbassenget. Ikke helt egnet for barfotløping når føttene er litt «såre». Mye småstein.
FiveFingers KSO EVO er fine barfotsko på underlaget i lysløypa.
Etter at du har løpt eller gått opp til trykkbassenget er det varierende sti resten av turen opp til Varden.
Sti med store røtter.
Vær obs på store røtter. De er lett å snuble i, men det går fint å sette foten i mellom dem.
Flott sti for barfotløping.
En del av stien opp til Varden er «den perfekte sti» for barfot. Kompakt underlag uten små steiner og mye finkornet sand.
Klopp er veldig fine for barfot.
Det er også lagd en del klopper på turen opp til Varden og de er veldig fine til barfot når det er tørt. Mulig de kan være noe glatte om de er våte?
Litt skarpe store steiner er det på turen.
Du vil også møte på noen større skarpe steiner på turen opp, og de kan være litt ufordrende om man er barfot. Du kan selvsagt gå rundt dem, men stien er naturlig over dem.
Siste del av turen er veldig steinete.
Siste del av turen opp til Varden er veldig preget av mye brukt sti i de «bratteste» områdene. Her er det veldig mange små steiner som det ikke er så lett å passere barfot. Jeg vil nok si at dette området er mer krevende en mange av partiene opp til Styrmannstinden. Heldigvis er det ikke så mange meter før man er oppe og du kan også gå på siden.
Utfordrende om man er barfot. Ta tiden til hjelp.
Når underlaget har for mye småsteiner er det viktig at man tar det med ro. Da bør man gå isteden for å løpe.
Godt med «backupsko» i lysløypa
Etter en flott løpetur opp til Varden var det godt med «backupsko» når man kom ned til trykkbassenget igjen. Det var tross alt 4 km hjem. Samtidig fikk man prøvd ut de nye barfotskoene – Fivefingers KSO EVO – Tro nok de er de nye favorittene og som blir med på ferie.
Så har man klart det igjen. Første menneske på toppen av Styrmannstinden (955m) helt barfot.
På toppen!
Det er noe med frihetsfølelsen og mestringen etter å ha tilbakelagt en topptur helt barfot til Lakselvnesåsen uten problem. Det gir en ny utfordring til å ta nye topper med lengre distanser og høyere høydemeter helt barfot. I dag falt turen på Styrmannstinden. 955m over havet og 3,4km i distanse opp til toppen.
Mye stienur på tur oppover, men for en utsikt.
Stien opp til Styrmannstinden starter men en enkel sti, som raskt går over til stigning. Stigningen er stort sett steinur resten av veien helt opp til topp. Så er du engstelig for steiner er ikke dette turen for deg. Du vil kanskje også møte på litt snø?
Du vil kanskje møte på snø?
Selv om man er i Juli måned vil du møte på områder med snø. Det er selvsagt mulig å gå litt utenom slik at du unngår snøen. Det er en fordel om man går barfot. På turen i dag klarte jeg nesten å gå snøfritt opp, men måtte passere ca. 15m med snø helt barfot. Overkommelig 🙂
En velfortjent fot pause!
Når man går barfot i fjellet er det viktig med en velfortjent pause. Rett og slett for at føttene skal få litt pause. Hva er ikke bedre enn med ett bilde med fantastiske fjell i bakgrunn?
Selv etter 700 meter over havet er føttene fortsatt fine. Da er det viktig med barfotselfie 🙂
Det tar på føttene å gå oppover fjellet, men langt fra så mye det gjør å gå nedover. Turen ned startet fint, men du kan trygt si at det ikke var særlig behagelig de siste 400 høydemeterne ned til bilen. Men har man bestemt seg for at man går opp og ned uten sko yter man mer enn man tror. Etter at man har kommet ned med forholdsvis såre føtter er det kun en ting å si. «You did it!!» og gleden over å ha klart en slit topptur helt uten sko overskygger alle smerter på turen ned, der man må «bremse» for nedstigningene på alle steiner og smågrus. Da kan man tenkte tilbake på gleden på toppen!
Barefoot on the top!
Har ikke så mye mer å si enn at man er meget fornøyd med dagens innsats. Nyt filmen fra dagens tur.
Lakselvnesåsen er i år en av «Ti på Topp» turene i Tromsø. Etter ca. 1 times kjøring fra byen kommer man til godt skiltet parkeringsplass. Her finner man god informasjon om turen som er meget godt merket. Til og med beskjeder underveis 🙂
Nydelig sti for barfot gåing, første del av ruta.
Første del av ruta starter rett på med stigning. Her er det lurt å ta det med ro til man kommer over tregrensa. Selve stien er tydelig og helt fantastisk for barfot gåing. Inge skarpe steiner eller spisse røtter. Kun 1 milliard klegg og fluer på varme dager. Kleggen er så hissig at du kan bli bitt til blods, men ikke farlig. Tigerbalsam har jeg hørt hjelper, men selvsagt hadde man ikke det.
Ingen skarpe steiner eller spisse røtter i skogen.
Etter at man har passert tregrensa blir stien mindre tydelig. Her er det satt opp skilt fra Ti på Topp. Følg retning selv om det ser ut som stien går en annen vei. Retningen på skiltet er rett og du ser merkede pinner videre oppover.
Følg retningen på skiltet selv om det går sti en annen retning.
Midtveis på ruta kommer utfordringen for deg som tar turen helt barfot. Over tregrensa er det som nevnt mindre tydelige stier og man går mer eller mindre på områder med lyng og krekling. Små små «trær» som har mange små og spisse greiner. Du kjenner dem godt og her kan du bli fristet til å ta på sko. Hold ut! Det blir mindre av det, høyere opp.
Lyng og krekling er den største utfordringen ved barfot gåing i fjellet.
En annen utfordring med toppturer på sommeren i Nord-Norge er rester av årets vinteren. Selv om det har smeltet mye i fjellene i midten av juli vil man alltid komme til områder i fjellet med snø man ikke kan gå rundt.
Du kan møte på områder med snø. Forfriskende i varmen.
Selv om det er fristende å ta på seg sko er det ikke lange strekningen man må passerer på snø. Det klarer de fleste og snøen er veldig kompakt så du kan fint løpe på den.
Kompakt og forfriskende snø. Sko er unødvendig på kort avstand.
Høyere man kommer over havet, mindre vegetasjon og mer steiner blir det. Steiner med lav og mose er perfekt underlag for barfot gåing. Er dem i tillegg store og flate kan man fint gå fra stein til stein. Samtidig får man tørket føttene etter snø vandring.
Fjellsteiner er perfekt underlag.
Når man nærmer seg toppen er det obligatorisk med bilde. Ingen tur uten det. Som vanlig er alltid utsikten bra når man kommer høyt nok opp. På Lakselvnesåsen ser man de mektige Lakselvtindane og Lyngsalpene. Mot nord kan man se Jiehkkevárrie med sine mektige 1834m. Høyeste topp i Troms. [kartutsnitt UT.no]
Snart på toppen. Barfotsko og T-skjorte godt plassert i drikkebeltet. Ingen behov i dag. For en utsikt.
Har man først gått opp helt barfot prøver man også å gå ned igjen helt barfot. Selv om man alltid bør ha med barfotsko i reserve. Det gikk kjempefint, selv om man ser at det er fort gjort å sparke borti noen steiner eller røtter når man beveger seg nedover i bratt terreng. Allikevel var det kleggene som satte de blodigste sporene.
Mer blod fra kleggbitt på leggen enn 734 høydemeter fordelt på 5,3 km.
Myten om at man må ha gode fjellsko for å vandre i fjellet kan avkreftes, selv om det er veldig viktig at du tar forhåndsregler før du begir deg i fjellet uten sko. Du må ha barfot trening samt alltid ha med sko som reserveplan. Fjellet kan by på overraskelser som du ikke hadde tenkt på. Når det er sagt håper jeg flere blir første menneske helt barfot på andre topper. Det kan ikke beskrives hvor befriende det er 🙂 Dette var ikke første topp og heller ikke siste topp helt barfot.
Panorama fra Lakselvnesåsen mot nord, nord-øst, øst.Panorama fra Lakselvnesåsen mot sør, sør-vest, vest.
Litteraturen lar oss gå en mil i andres sko og se verden gjennom andres briller. Dataspillene gjør også det, men i tillegg lar de oss også handle i andres sted.
Barfot Gimse 