Tromsdalstinden, Store Blåmann og Hamperokken er tre ikoniske topper i nærheten av Tromsø. Alle er over 1000m og gir en fantastisk utsikt. Disse er nå nå besteget helt barfot opp og ned.
Når man bestiger toppene helt barfot må man ta seg bedre tid enn når man løper på fjellet med barfotsko. Selv om man er vant med å gå barfot, er det fort gjort å tråkke litt feil og få en skade når man løper. Uten sko er man enda mer ubeskyttet enn med barfotsko tross alt. Plutselig er det en skarp stein, eller en ujevn overflate som fort kan sette deg ut. En barfot tur til topps bør ha helt annet fokus enn om man løper i fjellet. Ta tiden til hjelp og nyt fjellet. Det er absolutt lov til å gå, og siden man er barfot er det vel så god trening for føttene som ved løp skal jeg love deg. Det kjennes etter mange timer i fjellet uten sko, men så herlig det er etterpå. Når man så kommer til topps er det ingen ting som gir deg en mer glede enn utsikten og at man er kommet opp helt uten sko 🙂
Man har alltid hørt at man skal ha gode sko når man går i fjellet. Gode sko som gir deg støtte og som også er inngått slik at man unngår gnagsår. Ja barfot i fjellet gir deg dette 🙂
15 topper er nå besteget helt barfot og oversiktene finner dere her om det er av interesse 😉
Ny topp og ny barfot tur. Denne gangen Buren på Kvaløya. 802 meter over havet. 6,8km opp og ned. Brukte litt over 4 timer på turen fra parkeringsplassen over til Ersfjordbotn.
Underlaget på turen er en fin blanding av sti, store og små steiner, småkvister, myr, snø og litt enkel klatring. Noen partier er litt sleipt når det er vått, og som barfot kan man lett skli da man ikke har mye «mønster» under føttene. Turen anbefales barfot.
Toppen av Buren – Utsikt mot Store BlåmannFree your mind
Endelig var dagen kommet der man kunne krysse av for ett av barfot målene. Tromsdalstinden (1238m) opp, helt barfot. Vurderte en liten periode å snu på grunn av vind og regn, men min bedre halvdel ville opp og dermed ble det tur helt opp. Veldig fornøyd med det og feiret på toppen med en pils og pannekaker.
Kort om turen: Tromsdalen er lang fra parkering ved bommen. Veien innover (ca. 2,5km) er preget av mye småstein som kjennes god barfot. Jevn stigning. Fra 2,5km er det betydelig brattere men ordentlig sti for barfot. Behagelig. Fra 5km og ca. 800 høydemeter det stort sett stein av ulik størrelse. Her får leggene god trening da man stort sett må gå på forfoten fra stein til stein. Nedover er selvsagt utfordrende med småstein som ikke alltid er like enkelt å «bremse» på helt barfot.
Skal man snu pga vind og regn?Bra man gikk til topp. For en natur!Toppen. Målet er nådd.
Det våres godt i Tromsø om dagen. Stiene på øya er stort sett bare etter en lang vinter og ett paradis for barfotløping. Etter flere dager med barfotløping har man konkludert med at skogen er kongen iforhold til asfalt. Selv klarer jeg foreløpig ikke så mange kilometer kun på asfalt, men på stiene i skogen kan jeg neste holde på så lenge jeg ønsker.
En annen fordel nå om våren er at det fortsatt er litt snø og gjørme som er lindrende for føttene. Veldig godt i oppstartsfasen for barfotløping etter en lang vinter i barfotsko. Det ligger også mye døde planterester etter høsten som danner en myk overflate og man kan nesten løpe over alt. Selv konglene på bakken er «myke» etter en vinter under snøen.
Så kom deg ut i skogen. Ingen ting kan måle seg med det om du nå bruker sko eller prøver uten. Skogen er kong(L)e
Fant en god oppskrift på nettet hvordan man kan bruke Suunto GPS klokke til Geocaching. Samme prinsippet kan sikkert brukes på andre GPS klokker som kan lagre POI.
Hvordan egner nå min Ambit 2R seg i jakten på alle «skattene» som er gjemt? Selvsagt kan det fint kombineres med en løpetur, helt barfot.
Tok utgangspunktet i de nærmeste cachene hjemmefra, der det er fin skog, stier og myr som man kan løpe barfot. Fulgte oppskriften som nevnt over og konkluderte raskt med at det tar litt tid å legge inn POI på klokka. På andre GPS klokker kan dette sikkert være enklere.
Etter at cachene var lagt inn på klokka var det klart for løpetur. Raskt oppdaget man at navnene på POI som man mente var lurt på datamaskinen (Koden på cahcen, eks. GC4TJ38) ikke egner seg på klokka da man skal bestemme seg for hvilken man skal starte å navigere til. Dermed var det opp med iPhone og inn på appen for å finne den første cachen. Tips til neste gang: Legg opp ruta og gi POI navn med en egnet rekkefølge. Eks. GC1, GC2 osv..
Selve navigeringen til cahcen gikk veldig fint og klokka viste hele tiden hvilken retning man skulle løpe og hvor langt det var igjen. Fant første cache raskt og fikk skrevet i loggboka.
Deretter var det inn på klokka og velge neste cache og navigere til den. Navigasjonen gikk supert, men da man kom til 0-punktet og var midt ute på en myr forstod man at her var det noe muffens. Fram med iPhone-appen for å sjekke. Helt riktig. Cachen var langt unna, så her må det ha blitt lagt inn feil koordinater på klokka. Neste cache gikk fint med klokka, men da jeg på nytt skulle navigere til en cache og den også hadde feil 0-punkt gav jeg opp klokka og brukte appen på de siste cachene før man løp hjem. Total ble turen på 6km.
Klokka fungerte utmerket når koordinatene stemte, men når man har feil koordinater sier det seg selv at alternativer med app på telefon eller egen GPS som er egnet for Geocaching som har koordinater rett fra nettsiden er å foretrekke.
Endelig er stiene i nord kommet frem fra snøen og det er nå mulig å løpe barfot på stier i skogen. Asfalten har lenge vært ett alternativ for barfotløping, men etter en lang vinter kreves det litt herding igjen før man kan løpe langt. Føttene sier raskt ifra når det er nok.
Når det er sagt ble jeg overrasket hvor herdet man egentlig er etter vinterdvalen når man bare kommer seg i skogen. Selv om stiene stort sett er bare er det fortsatt områder med snø eller gjørme. Her er det bare å løpe gjennom og bite tennene sammen. Det er mulig at når man blir litt våt og gjørmet på føttene at de tåler mer enn om man løper på hard tørr asfalt? Samtidig som man blir kald av snøen og må løpe seg varm igjen….
Iallefall fikk jeg min lengste barfotløpetur hittil i 2015 på 10km under disse forholdene. Merket ikke noe særlig til sårhet under føttene som på asfalt. Derfor er stier best for barfotløping uten tvil.
På Tromsøya ved Tromsøhallen har jeg funnet et flott området med mange flotte stier for barfotløpetrening. Se kart
Endelig var man igang med løping på løpebane etter vinteren. Hva er ikke mer naturlig enn å se hvor mange runder man klarer på en helt vanlig mandag?
En rask kalkulasjon gir deg 25 runder på 10 km. Da må man opp i 53 runder for en halvmaraton og har 102,5m over distansen. Jeg gikk for det siste og da var det bare å klokke inn rundetider.
De 10 første rundene gikk rolig i barfotsko. Deretter de neste 6 runde helt barfot. Hadde egentlig tenkt flere runder uten sko, men underlaget på Valhall er forholdsvis nytt og grovruglete. Etter 2,4 km var det nok for føttene. På med barfotsko og resten av rundene inn til en fin tid på, 1:44’51. Eneste var venstre fot mellom 44 og 50 runde som ikke var helt med, men biter man tennene sammen går det så fint..
Hva gjør man så mens man løper 53 runder, rundt og rundt på løpebane?
Selvsagt må man ta en løpeselfie i fart. Deretter må man ta rundetider. Bruk av GPS på løpebane kan gi feil distanse og dermed feil kilometer tid. På Valhall får man 20-40 m mer per runde med GPS, så god gammeldags stoppeklokke er best. (se tidligere bloggpost). En annen aktivitet er lytting til musikk og har min egen liste på Spotify som stort sett brukes til løping.
Selvsagt kan det bli kjedelig med runde på runde, men samtidig kan det gi en meditasjon da men vet hva som venter deg. Hva med 100 runder? Noen som blir med?
Det er påske og fortsatt mye snø i Tromsø. Iallefall er det snø i høyden mens på veiene begynner det å bli bare veier. Det kribler i barfoten. Dog er det mye smeltevann og det går omtrent 15 meter i barfotsko før man er gjennomvåt på sideveiene som fortsatt har slush og snø. Da kan man like greit fortsette løpingen med våte tær, men i 3-4 grader blir man fort kald på tærne.
Smeltevann er godt vårtegn, men hvor er man garantert å finne tørr asfalt selv om det ikke er sol? Tipset er å løpe langs fjæra i byen, der det finnes både brygger og moloer. Her er det lenge siden det var snø og det skal ikke mye til før asfalten er tørr. Når man i tillegg finner ett langt industribygg med vegg mot sør som har parallell vei har man Bingo.
Det perfektet stedet for årets første barfot løpetur. Hvordan står det til med føttene etter en lang vinter? Klarer de 100m eller blir det for tøft?
3 km ble det før man selv valgt å avslutte før føttene selv sa stopp. Ikke var det kaldt og heller ikke ubehagelig, selv om det på denne tiden av året er en del grus på asfalten. Iallefall en godt fornøyd barfotløper som i dag har innledet barfot sesongen i nord.
Lakselvnesåsen er i år en av «Ti på Topp» turene i Tromsø. Etter ca. 1 times kjøring fra byen kommer man til godt skiltet parkeringsplass. Her finner man god informasjon om turen som er meget godt merket. Til og med beskjeder underveis 🙂
Nydelig sti for barfot gåing, første del av ruta.
Første del av ruta starter rett på med stigning. Her er det lurt å ta det med ro til man kommer over tregrensa. Selve stien er tydelig og helt fantastisk for barfot gåing. Inge skarpe steiner eller spisse røtter. Kun 1 milliard klegg og fluer på varme dager. Kleggen er så hissig at du kan bli bitt til blods, men ikke farlig. Tigerbalsam har jeg hørt hjelper, men selvsagt hadde man ikke det.
Ingen skarpe steiner eller spisse røtter i skogen.
Etter at man har passert tregrensa blir stien mindre tydelig. Her er det satt opp skilt fra Ti på Topp. Følg retning selv om det ser ut som stien går en annen vei. Retningen på skiltet er rett og du ser merkede pinner videre oppover.
Følg retningen på skiltet selv om det går sti en annen retning.
Midtveis på ruta kommer utfordringen for deg som tar turen helt barfot. Over tregrensa er det som nevnt mindre tydelige stier og man går mer eller mindre på områder med lyng og krekling. Små små «trær» som har mange små og spisse greiner. Du kjenner dem godt og her kan du bli fristet til å ta på sko. Hold ut! Det blir mindre av det, høyere opp.
Lyng og krekling er den største utfordringen ved barfot gåing i fjellet.
En annen utfordring med toppturer på sommeren i Nord-Norge er rester av årets vinteren. Selv om det har smeltet mye i fjellene i midten av juli vil man alltid komme til områder i fjellet med snø man ikke kan gå rundt.
Du kan møte på områder med snø. Forfriskende i varmen.
Selv om det er fristende å ta på seg sko er det ikke lange strekningen man må passerer på snø. Det klarer de fleste og snøen er veldig kompakt så du kan fint løpe på den.
Kompakt og forfriskende snø. Sko er unødvendig på kort avstand.
Høyere man kommer over havet, mindre vegetasjon og mer steiner blir det. Steiner med lav og mose er perfekt underlag for barfot gåing. Er dem i tillegg store og flate kan man fint gå fra stein til stein. Samtidig får man tørket føttene etter snø vandring.
Fjellsteiner er perfekt underlag.
Når man nærmer seg toppen er det obligatorisk med bilde. Ingen tur uten det. Som vanlig er alltid utsikten bra når man kommer høyt nok opp. På Lakselvnesåsen ser man de mektige Lakselvtindane og Lyngsalpene. Mot nord kan man se Jiehkkevárrie med sine mektige 1834m. Høyeste topp i Troms. [kartutsnitt UT.no]
Snart på toppen. Barfotsko og T-skjorte godt plassert i drikkebeltet. Ingen behov i dag. For en utsikt.
Har man først gått opp helt barfot prøver man også å gå ned igjen helt barfot. Selv om man alltid bør ha med barfotsko i reserve. Det gikk kjempefint, selv om man ser at det er fort gjort å sparke borti noen steiner eller røtter når man beveger seg nedover i bratt terreng. Allikevel var det kleggene som satte de blodigste sporene.
Mer blod fra kleggbitt på leggen enn 734 høydemeter fordelt på 5,3 km.
Myten om at man må ha gode fjellsko for å vandre i fjellet kan avkreftes, selv om det er veldig viktig at du tar forhåndsregler før du begir deg i fjellet uten sko. Du må ha barfot trening samt alltid ha med sko som reserveplan. Fjellet kan by på overraskelser som du ikke hadde tenkt på. Når det er sagt håper jeg flere blir første menneske helt barfot på andre topper. Det kan ikke beskrives hvor befriende det er 🙂 Dette var ikke første topp og heller ikke siste topp helt barfot.
Panorama fra Lakselvnesåsen mot nord, nord-øst, øst.Panorama fra Lakselvnesåsen mot sør, sør-vest, vest.
Tromsø er utfordrende når det gjelder barfotløping i april og mai. Den ene dagen er det snø på veiene, mens neste dag er det bart og stort sett tørt. I dag var det sistnevnte og dermed var det av med skoene og teste barfotløping i nabolaget.
Det ble ny barfotrekord for 2014 på 5km. Godt fornøyd med det, siden det er mange små «sinte» steiner som man ikke ser så lett og fortsatt er ikke alle veiene kostet av bydrift. Manikyr for føttene kan man si :-)…. og litt røde/kalde tær i starten. Men så forfriskende når man er ferdig og det er godt med avkjøling i snøen.
Litteraturen lar oss gå en mil i andres sko og se verden gjennom andres briller. Dataspillene gjør også det, men i tillegg lar de oss også handle i andres sted.
Barfot Gimse 