Løping i kulde

Er det mulig å få en fin løpetur, selv om gradestokken kryper nedover? Hvordan bør man kle seg når det blir kaldt? Barfot Gimse deler sine erfaringer.

Den siste tiden har det vært nydelig og kaldt vær i Tromsø. Siden Tromsø ligger ved kysten, er -12 grader kaldt på grunn av den høye luftfuktigheten fra havet. Hva er da lurt å kle på seg når man skal springe Tromsøya rundt (23km)?

Innerst på kroppen bruker jeg ullundertøy. Bukse og skjorte; 50% wool og 50% polyester. Utenpå ullskjorta tar jeg en ekstra tynn ullskjorte; 100% merino. På føttene bruker jeg Outdoor Nüwool Injinji; 70% Nüwool, 25% Nylon, 5% Lycra. Utenpå ullundertøy har jeg en tykker tights fra Frank Shorter; 92% polyester og 8% elastan. Utenpå ullskjortene bruker jeg NR-jakka fra Craft; 100% polyester. På hodet har jeg lue fra Odlo; 83% polyester og 17% elastan. I halsen bruker jeg to tynne bøffer. På hendene har jeg hjemmestrikkede votter; 100% ull. Det hele toppes med en tøff NR-refleksvest og selvsagt er det VFF Lontra på føttene.

Når alt er kledd på er det «go for running«. Spotifylista klar? Check. GPS-klokke klar? Check (lurt å la den finne satellittene før du går ut, legg den på trappa mens du kler på deg). MapMyTracks? Check (om man vil dele turen direkte med internett)  Løpeglede? Check. 🙂 🙂

Kuldeløping

I dag var det kaldt i 9000-byen. Så kaldt at jeg fant ut at jeg skulle stå over intervall trening med NR-gjengen. Gradestokken var kommet ned på 12 minus, noe som tilsvarer godt over 20 minus på innlandet. 12 minus i 9000-byen er kaldt, så nært havet med fuktig luft. Like etter at jeg fant ut at jeg skulle stå over treningen kom «løpesuget» og jeg fant ut at jeg skulle prøve en liten tur ut. På med longs under løpetight. Dobbelt sett med ullskjorte ovenpå. Tredobbelt bøff-hals og de gode avklipte ullsokkene til ankelene. På føttene ble det tåsokker og VFF Lontra. Lontra er fantastiske vintersko, med godt grep på snø og holder godt på varmen. Jeg fikk en fiks idé at det kanskje var varmere over havet og valgte brua som alternativ. 5 x bruintervall var fine greier, og det virket faktisk mindre kaldt på brua enn oppe på øya. Merket det godt på tur hjem der kulden kom. Iallefall ble det en flott løpetur som egentlig var avlyst 🙂

Stor MSM løpeglede i barfotsko

Ingen ting slår Midnight Sun Marathon i Tromsø. Her kryr det av løpeglade mennesker fra hele verden og masse publikum langs hele løypa som heier deg fram, selv i regnvær 🙂 I tillegg er starten på halvmaraton så sent som 22.30 slik at man skal komme i mål over midnatt om man er en vanlig dødelig løper som ikke er øverst på listene. Noen må faktisk fylle plassene midt på resultatlistene også, ellers hadde det blitt tomt på midten 🙂

For barfot Gimse gikk løpet helt greit. Han startet rolig ut i sine VFF Bikila og lå i fint tempo rett under 5min/km. Økte på litt utover løpet. Ble heiet fram av masse kjente og ukjente folk langs løypa sammen med de andre +1000 påmeldte til halvmaraton. For en løpeglede 🙂 Utover i løpet ble jeg litt plaget med venstre fot. Litt vondt under forfoten samt innsiden/bak ved hælen. Dermed ble det tre stopp der man tapte noen minutter. Dermed ble den offisielle tiden 1.46.11 og litt over barfotpers som er på 1.45.28. MEN, man gråter ikke over løpet. MSM gir så mye mer enn egne prestasjoner. Det kommer nye sjanger en annen gang 🙂

Barfot Gimse inn mot mål med VFF Bikila på armen

Som seg hør og bør for en barfotløper ble også dette løpet avsluttet med helt barfotløping. Ved 1 km ble barfotskoene tatt av og siste del av løpet ble løpt helt barfot i våt og kald asfalt. Det var helt hærlig å komme løpende inn mot mål med alle menneskene som er i Storgata midt på natta. Noe som varmet godt. Dette anbefales på det sterkeste…..

Da sees vi på MSM 2014 ? Ikke sant 🙂

Breaking News: Barfot Gimse sett med LØPESKO

Det smeltes godt i Tromsø om dagen. Våren er i anmarsj og løpegleden blomstrer. Når det smelter er det også en liten ulempe. Det er smeltevann stort sett over alt på øya, siden smeltevannet tydelig har lyst ned til havet. Barfotsko og smeltevann er ikke en god kombinasjon. Det iskalde vannet finner lett veien opp mellom tærne. Selv om man kunne klart å løpe tærne varme, er det kort mellom neste «flom» av smeltevann. De to siste løpeturene (Kattepass-tur og NR-klubbmesterskap 1500m) har gitt to løpeturer med veldig kalde tær. Løpegleden blir redusert.

Erfaringer med kalde tær fikk meg til å ta på meg løpesko til dagens rolige restitusjons økt etter gårsdagens 1500m. Hadde ett lite håp om at løpeskoene skulle holde smeltevannet bedre ute, men neida! det kom like godt inn her også. Eneste lille fordelen var at det kanskje ble litt fortere varmet, men til gjengjeld følte tærne seg helt innestengt og ropte på frihet :-). Syns også løpeskoene gav mer «smerter» i føttene ved forfotteknikk enn barfotsko. Så det blir nok med denne ene turen…selv om Puma Complete RoadRacer 4 Pro kan forsvares. De finnes på nettsiden til Barefootrunningshoes.org under kategorien «other light runners».

Siden det nok ikke er siste gang det er vått på veiene i Tromsø har man gått til bestilling av nye barfotsko som skal tåle litt mer vann. VFF Lontra LS Det gledes til de ankommer Tromsø og kanskje er de her før onsdagens stafett? Tromsdalen rundt der man skal løpe for ett av mange lag fra Northern Runners. De to første etappene går på snø/slaps 🙂

Barfot Gimse worldwide og på glattisen

De siste dagene har vært helt fantastisk på Barfot Gimse bloggen. Etter at bloggen ble nevnt på Facbooksiden til Barefootshoes.no har det vært mye besøk. Jeg håper at lesingen av bloggen har vært til inspirasjon for selv å starte med barfotløping. Når man ser på den totale staitsikken er Barfot Gimse kommet langt i verden. Det er hærlig! Keep barefootprinting in the snow!!

 Selv har man tidligere uttalt at man ikke kan kalle det barfotløping om man bruker sko!! (barfotsko), men fortsatt er jeg der at jeg må beskytte føttene mot kulde på vinteren. Det holder med real barfot når man går ut med søppel. Det er behagelig og deilig til å begynne med, men plutselig blir det veldig kaldt 🙂

Helgen ble innledet med en rolig løpetur på «glatthålka» etter de siste dagers store nedbørsmengder som plutselig fikk -6 grader over natten. Selv om det er strødd, er det mange partier som er glatte. Helt klart brodde-føre noe som ikke er så enkelt med barfotsko. Har ikke testet det og der går også grensen. Barfotsko med brodder, haha 🙂 Når det er sagt, får man faktisk veldig godt grep med barfotsko der man får god hjelp av tærne. Allikevel valgte jeg igjen løping på Tromsøbrua som stort sett var bar og godt grep. Det var også forfriskende med -6 grader og 21 km/t sørlig vind. (tilsvarer vel en effektiv kulde på rundt -13).  (Runkeeper | Strava | Garmin )

Håper de av dere som leser denne bloggen også tar turen innom Barfot Gimse på Facebook og Liker siden.

Barfot Gimse goes slush – over the bridge

De siste dagene har vært preget av utrolig mye nedbør (sjekk Nordlys) kombinert med mildt vær. Fra mange minus til plussgrader er alltid utfordrende i 9000-byen. Det blir vått og bløtt over alt og absolutt ikke noe koselig vær å løpe i, om man ikke kler på seg gummistøvler eller vadere 🙂 Der går grensen for en barfotløper!! Hvordan kan man da få tatt seg en løpetur? Ikke er man medlem av noe fancy treningssenter og heller ikke eier av egen tredemølle (som er farlig – YouTube). Hm, tenke tenke!! 

Hva med Tromsøbrua? Av erfaring er det ofte lite snø på brua selv om det er nok snø i byen. Samtidig som det har vært mildt og vind de siste dagene. Her var det bare ut å prøve. På med løpeklærne og barfotsko. Det som er fint med søndager er at det er gratis parkering ved bruhodet. Go rock’n’roll !!

Startet med å løpe på nordsiden av brua og fant raskt ut at det var dumt. Her var det 2-3 cm våt slush hele veien og ble raskt gjennomvåt på beina. Skulle det bare bli med en tur/retur over brua? Når man først blir våt i slush føre blir man også raskt kald. Hva med andre siden av brua? Var det like mye slush der eller kunne det tenke seg at vinden fra sør hadde blåst vekk slush’en? Det stemte! Sørsiden av brua var mye bedre, men du må tåle vinden som tar godt og som i dag hadde tidvis mye slush/snø som føyk godt fra sør. Når du komme over til øya er det bygninger som lar brua ligge i le. Her var det mer slush, og valgt å snu ved bygningene.

Når det gjelder kalde tær, var de tilstede på turen. Ser nok at det er hensiktsmessig med barfotsko som tåler mer vann enn de jeg har, men når man løper på tærne (forfotløping – NR) blir man faktisk ikke så kald som man skulle tro. Etter 8km var dog kroppen nok kald av vinden fra sør og det påvirket nok hele meg og satte en slutt på turen. Iallefall var det en forfriskende tur og man må absolutt ikke glemme brua som ett alternativ. (Runkeeper | Strava )

Hjemmeseier til Barfot Gimse (2-1)

Mandag er intervall-økt med NR og det skal mye til før man viker unna den. Selv en litt kranglete akilles må derfor til pers, samme hvor mye den egentlig stritter imot. Var veldig spent på hvordan denne økta skulle gå, når det samtidig nesten var tosifret kalde-blå.  Før jeg reiste avgårde fikk jeg en lys idé om at kanskje leggvarmere er lurt for å holde varme på akilles, men en mann i 40-årene har ikke mye «leggis» liggende. Hva gjør man da? Jo man tar ett par svarte ullsokker, type butikk-kjøpt med huller, og rett og slett klipper av foten. Vips! knallgode «leggis» i matchende farger til tightsen. Anbefales! 🙂

Hvordan gikk så løpe-økta? Oppvarmingen gikk veldig fint i 6:50 tempo, selv om det nesten ble på grensen til bitende kaldt på tærne. Når man løper i barfotsko med tåsokker, er det greit med litt hurtig friksjon for å holde varmen. Etter ca 3km oppvarming var det klart for intervall og foreløpig var akilles på lag med meg.  Tommel opp!

Første intervall (4 min) gikk helt fint (1-0), men etter pausen på 2 minutter og ut i intervall nummer to ble stillingen noe annet. Akilles kontret og var i sterk føring og fikk inn en skåring (1-1). Var veldig usikker på om jeg skulle fortsette, men sto på og trosset vel litt smerter. I andre og tredje intervall gikk det greit, men fortsatt sterk føring av akilles. Var vi nære en ledelse på akilles? Intervall 4 startet jeg med en helt annen teknikk, der jeg fant ut at jeg skulle prøve litt lengre steg og med kroppen langt fram. Det viste seg var knallbra og fikk opp god fart. Med farten og økt framløping på foten ble plutselig akilled mye mer medgjørlig og dermed var det bare «å peise på». Fortsatte ut i femte intervall og dermed gikk seieren hjem til Barfot Gimse ikveld. Hurra! Kvelden avsluttes som vanlig med 2X3X15 eksentrisk tåhev slik seg bør og hør. Stillingen totalt er dermed 3-2 og lovende. (Runkeeper | Strava )

Internasjonal barfot(sko) debut

Den siste uken har barfot Gimse tilbragt dagene i utlandet og nærmere bestemt London i anledning BETT. Kofferten var pakket med løpetøy og barfotsko, men det var ikke lett å få til en løpe tur med program hele dagen/ettermiddagen og sosialt på kvelden. Dermed måtte man ty til løpetur før frokost og det gikk fint en dag.  Det ble kun en løpetur. Når man er i London på denne årstiden må man ikke tro at det er varmere enn det er. London-vinden er sur og kald. Spesielt på hendene uten hansker. «Rett bortenfor» hotellet var Regent Park, trodde jeg, men den var ikke så enkel å finne. Hjelpen ble kart på utleiesykkelstasjoner der man kunne se hvor man var og dermed navigere til parken. (Runkeeper) 

London er en stor by med mye trafikk. Trafikken er også helt «crazy» der man lett kan se feil vei i forhold til der man absolutt bør se. «Look left» – «Look right» er grei påminning i gatene, men selv det gjør at man ikke er 100% sikker. Dermed er det kanskje lurt å heller finne sidegatene enn å løpe langs med hovedgatene. Jaja, man lærer 🙂 Når det gjelder barfot(sko) løpingen var det stor forskjell mellom snø/is og hard betong/asfalt. Det var mye hardere og forfot teknikken må absolutt brukes. I tillegg er fortsatt venstre akilles under opptrening så det var kanskje like greit med kun den ene løpeture. Det ble nok med gange-kilometer på BETT og undergrunnen. Neste gang man er i London satser man på at man bor nærmere Hyde Park. Det som er sikkert er at man har debutert som barfot(sko) løper i utlandet og det gir mersmak 🙂

Agurk piffer opp barfot(sko) løpeturen.

Endelig var Barfot(sko) Gimse «back in running-business». Akilles gav klarsignal for løpetur og dermed var det på med ull innerst og løpeklær ytterst. Det må til når gradestokken viser -7,4 i 9000-byen. Nydelige løpeforhold på veiene som er blitt brøytet etter de siste dagers snøfall. Alt lå til rette for en flott tur. Her var det bare å gi full gass. De første kilometerne gikk fint men etter 5-6km begynte akilles å «murre» litt igjen, så dermed er det nok fortsatt lurt å ta det litt med ro. Selv om det er vanskelig – skit altså. Jaja, vi får se hvordan det er imorgen.

I dag oppdaget jeg at «Peter Every And His Marching Band» med Violet Road er en knallgod låt i motbakke. Bare prøv ut selv!! Man blir som en liten korpsgutt igjen og «peiser på» i motbakken. Her kan dere se videoen som er kjempetøff.

Så var det den agurken som piffer opp løpeturen?! Det hadde seg nå slik at man skulle ha Taco til middag (som 79.34582% av Norges befolkning har på en fredag). Men det var ett STORT, MEN! Det var fritt for agurk, og dermed ble det til at man sprang innom Coop Extra og kjøpte med en agurk. Hvorfor piffer den opp løpeturen? Jo, fordi en agurk er som en stafettpinne og med ett ble man plutselig med i ett stafettløp på slutten av løpeturen. Hærlig! ikke sant?! … forøvrig er nok ikke agurk egnet som stafettpinne i -7,4 grader om den er tenkt til menneskeføde. Agurk fryser fort…(ps. ingen agurk ble skadet under denne løpeturen 🙂)

(Runkeeper | Strava )

Barfotsko på slapseføre – vått og kaldt

Er man av de som ikke liker å bli våt og kald på beina er ikke barfotsko av typen Vibram VFF Bikila noe godt alternativ. Dagens vær i Tromsø var mildt med regn/litt snø i lufta og dermed også ett underlag som var preget av slaps, is og snø.  Mulig gummistøvler hadde vært ett bedre alternativ i dag? Men neida, ut på løpetur i barfotsko. Det gikk ikke lang tid etter start at jeg ble både våt og kald på beina. Det lå overflatevann og slaps på den til tider isete veien. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle fortsette, men tenkte som så at er man først i gang så «feiger» man ikke ut. Jeg skulle tross alt sjekke om akilles var på bedringens vei. Dagen tur ble en rolig tur både på grunn av føret og at akilles fortsatt «murrer» en del under løping og valgte dermed å ikke presse den for mye. (Runnkeeper | Stava )

Selv om man ble våt og kald på tærne, var det tørt snøføre på deler av turen og man fikk varmen tilbake. Men plutselig blir man våt igjen og det er alltid like kjedelig. Det som iallefall er gøy med barfotsko på snø, er at det blir så fine spor etter deg. 🙂

.