O-løp og løpesko

Har i dag gjennomført mitt andre O-løp i historien. Prøvde meg på en A-løype, kort. Kjempegøy og masse myr :-). Valgte mine VFF Lontra i dag, da det var uttrykt for regn og har regnet de siste dagen. Hadde heller ikke regnet med at det skulle bli så mye myr 🙂 «Det er en del av orientering«, fikk jeg høre i etterkant og lærer stadig noe nytt. Når man trår godt ned i myra og myrvannet siger inn på oversiden av skoen som skal holde vannet ute er man tapt. Ja da er man våt på beina, og forblir våt resten av løpet siden skoen holder vannet godt inni skoen. Det satte ikke en demper på løpegleden man får gjennom orientering, men skal vurdere noen nye sko som kanskje er mer egnet for slikt terreng og orientering. Hva skal man velge i den store sko jungelen? Det blir nok litt spørring og undersøking på nettet før man bestemmer seg. De «hardbarka» orienteringsløperne skryter veldig av Invo, så kanskje Invo-8 Bare-grip 200 er ett godt alternativ?

Når det gjelder selve løpet gikk det bra. Rotet meg litt bort mellom post 3 og 4 som man skal som O-løper (ikke nødvendigvis post 3 og 4, men noen poster er obligatorisk). Trøsten var at jeg ikke var alene om det. Innser nå at det faktisk er lurt med kompass når man står ved en post midt i skogen og skal løpe i en retning. Ikke alltid det er like lett å se hva som er N-Ø-S-V ut fra grå himmel 🙂 – Til dere som ikke har prøvd O-løp, kom dere ut i skogen 🙂 Det er kjempegøy!

O-cup debut – Er jeg blitt en orienteringsløper?

I dag har Barfot Gimse deltatt på sitt aller første ordentlige O-løp. Ikke noe leke O-løp fra barneskolen, men ordentlig O-løp i O-cup. Du verden det var kjempe gøy. Hvorfor har man ikke prøvd før man ble 40 år? 🙂 Hærlig gøy!

Hva menes med ordentlig O-løp? Jo du velger hvilke nivå du ønsker å delta i. I dag kunne man velge mellom N, C, AK, AL. N er nybegynner, C middels (tror jeg?) og A for avansert/vanskelig (Kort/Lang). Du fikk utdelt EKT-brikke og det var utplasser bukker i terrenget med skjermer der postene var plassert.

I forhold til andre løp man har deltatt i var stemningen rolig og «no-stress» ved start. Jeg trodde alle skulle starte likt kl. 1800 og springe som «tullinger» (ikke stygt ment, men alle løp som starter felles er vi alle «tullinger» ved start 🙂 ) ut i skogen og finne postene fortest mulig. Neida, under O-løp kan man starte når man selv ønsker og når man stempler seg inn på start registreres starttiden og man er i gang. Så hærlig og her er det mulighet for taktikk? 🙂 Men det er viktig at man løper så fort man kan og finner postene fortest mulig. Her snakker vi intervalltrening. Full fart mellom postene og hjernetenking for neste post.

Jeg valgt en C løype på 3,5 km i luftlinje og 13 poster, men løp i 5,7km. (løp i mine «vanntette» VFF Lontra LS, men det hjelper ikke når foten forsvinner dypt i en myr 🙂 ) Post 1 og 2 gikk som en drøm, men post 3 ble skivebom og rotet meg skikkelig bort. En liten myr er liten og ikke stor som jeg trodde. Men pytt pytt, etter post 3 var man i siget og resten gikk veldig bra. Kom inn på tiden 42:46. Det som er kult med EKT-brikke er at man får alle mellomtidene mellom alle postene 🙂

Ja som dere skjønner var dette veldig gøy og det gav mersmak. Nå vurderes det stekt om man skal melde seg inn i BUL Tromsø sin O-gruppa slik at man kan trene sammen med andre orienteringsløpere og delta i mesterskap. Hvem hadde trodd det i en alder av 40 år?

PS! En ting lærte jeg i dag. Det er påbudt med lange benklær når man løper orientering. Som skikkelig nybegynner stilte man selvsagt opp i shorts i det nydelige været 🙂 Gjør ikke den «tabben» igjen.

Se forøvrig BUL Tromsø orientering på Facebook.

O-bukk

EKT-brikke

O-skjerm

Barfotorientering O-glede

Alle har hørt om orientering men få prøver seg på det. I dag ble det lansert «100-på-Tromsøya – turorientering for alle» og Barfot Gimse kunne ikke la dette være uprøvd. Har alltid likt kart veldig godt og kombinert med løping har vi faktisk det som kalle orientering.

Kartpakken ble lastet ned og skrevet ut i fine farger på jobb. Måtte nesten ha kartene i farger og hjemme har man bare en gammel svart/hvit laserskriver. Startet med de nærmeste 20 postene som var plasser i området rundt Prestvannet.

Av med klær og på med løpeklær. Jeg var klar for O-løp 🙂 Etter en kort studering av kartet falt valget på VFF Lontra LS barfotskoene. Kartet og postenes plassering viser tydelig fare for myr og da er det garantert at man havner i myra i kampens hete. Dette stemte perfekt da man mellom post 65 og 56 virkelig klarte å tråkket dypt nedi ett hull i myra slik at hele barfotskoen ble våt. Lontra er vanntett, men så lenge man trår over toppen av skoen kommer det vann inn. Men pytt pytt, det er bare å springe på. Det er det man skal gjøre under O-løp 🙂

Kan ikke huske sist man sprang rundt i skogen med kart, men dette var utrolig gøy. Samtidig var det spennende å navigerer etter kartet mens man løper og se etter stier, høydedrag, myrer og andre kjennetegn på kartet i virkeligheten. Det krever litt annet av løpingen en vanlig løpetur. Det skal sies at enkelte av postene ikke var helt enkelt å se med en gang og det er nok avhengig av hvilken vei man kommer mot posten. Orientering blir nesten som en intervall økt siden man løper raskt mellom postene men må stoppe opp for å finnen dem og notere ned kodene.

Av 20 koder jeg noterte ned under O-løpet var det selvsagt en kode som ikke var riktig skrevet ned da man skulle registrere dem på nett i etterkant. Selv om jeg hadde skrevet den ned både på klippekortet og selve kartet. Kan man ha sett så feil? Jaja, får sjekke opp en annen dag. Det er veldig viktig at man registrere sine «klipp på nett» etterpå. Det er halve morroa 🙂

Anbefaler alle som holder på med løping og prøve seg på O-løp om de ikke allerede gjør det. Den kan også fint gjøres i barfot eller med barfotsko. Det er variert terreng og god trening for beina. Dette gav mersmak og de resterende 80 klippen skal «klippes inn». Kanskje man også bør vurder å bli med i O-gruppa til BUL-Tromsø 🙂

Barfot til fjells

Fjellene i Nord bader i sol. Det er sydentemperatur i luften. Kan man gå til fjells helt barfot? Det snakkes ofte om nødvendigheten av stødige sko i fjellet. Barfot Gimse tar saken.

Ti på Topp er veldig populært rundt omkring i landet. Vi har det i Tromsø også, og her er det mange flotte turer man kan gå på 🙂 I dag var det så deilig varmt i Tromsø at det fristet ikke helt med en løpetur. Isteden falt valget på en Ti på Topp tur og Brosmetinden med sine 525 moh. Starten går fra rundt 260 moh. (Runkeeper)

Jeg startet fjellturen med mine VFF Bikila godt på føttene. Faktisk uten tåsokker 🙂 Etter 200m fant jeg ut at her er det en flott mulighet til å se hvor lenge man klarer helt barfot. Mine Bikila ble dermed godt plassert i hendene og føttene gledet seg. Oppover fjellet bar det og det var stort sett tørr og fin. Stien var en blanding av grus. småstein og smårøtter. Faktisk veldig behagelig å gå på. Innimellom var det litt myr og litt snø. God avkjøling for føttene.

Stigningen er slak og fin den første kilometeren av turen og er ypperlig til barfot. Etter hvert blir det mer steinete og brattere, men fortsatt markert sti og finkornet grus mellom de større steinene. Det er faktisk utrolig deilig å gå/hoppe fra stein til stein som er varmet opp av solen 🙂

Oppover er som nevnt tidligere veldig bra for leggene når man løper, der man for hvert skritt man tar er på forfoten. Det samme opplevde jeg med gange og merker tydelig styrke i leggene i forhold til tidligere gåturer i fjellet. Her har man veldig igjen for all barfotløpingen.

Tur opp er helt fantastisk og for en utsikt når man kommer til toppen. Jeg kom meg opp helt barfot og var veldig fornøyd med meg selv. 2km fjelltur uten solide tursko! Kun naturens egne sterke «sko» 🙂 Etter en liten pause på toppen var det på tide med retur til bilen.

Jeg starter med godt mot uten sko på nedstigningen, men kjente veldig raskt at det var veldig lurt med backup i barfotsko. Det er noe helt annet å gå nedover enn oppover. Samtidig er det lettere å «skli» på steiner/grus og foreløpig er man ikke så herdet under føttene at man tar sjansen på skader. Når det er sagt er det utrolig befriende å gå med barfotsko i fjellet. Man kjenner fjellet under føttene.

Barfot til fjells gav meg noe helt nytt i dag. En helt ny erfaring der man tar barfot til nye høyder og opplever roen. Jeg er klar for nye topper. Mitt mål før vinteren kommer, er at jeg skal bestige Tromsdalstinden helt barfot. Selvsagt er mine VFF Bikila med i sekken 🙂