Skogen er kong(L)e for løping

   Det våres godt i Tromsø om dagen. Stiene på øya er stort sett bare etter en lang vinter og ett paradis for barfotløping. Etter flere dager med barfotløping har man konkludert med at skogen er kongen iforhold til asfalt. Selv klarer jeg foreløpig ikke så mange kilometer kun på asfalt, men på stiene i skogen kan jeg neste holde på så lenge jeg ønsker. 

  En annen fordel nå om våren er at det fortsatt er litt snø og gjørme som er lindrende for føttene. Veldig godt i oppstartsfasen for barfotløping etter en lang vinter i barfotsko. Det ligger også mye døde planterester etter høsten som danner en myk overflate og man kan nesten løpe over alt. Selv konglene på bakken er «myke» etter en vinter under snøen. 

Så kom deg ut i skogen. Ingen ting kan måle seg med det om du nå bruker sko eller prøver uten. Skogen er kong(L)e

Geocaching med GPS klokke

Fant en god oppskrift på nettet hvordan man kan bruke Suunto GPS klokke til Geocaching. Samme prinsippet kan sikkert brukes på andre GPS klokker som kan lagre POI.

Hvordan egner nå min Ambit 2R seg i jakten på alle «skattene» som er gjemt? Selvsagt kan det fint kombineres med en løpetur, helt barfot.

Tok utgangspunktet i de nærmeste cachene hjemmefra, der det er fin skog, stier og myr som man kan løpe barfot. Fulgte oppskriften som nevnt over og konkluderte raskt med at det tar litt tid å legge inn POI på klokka. På andre GPS klokker kan dette sikkert være enklere.

Etter at cachene var lagt inn på klokka var det klart for løpetur. Raskt oppdaget man at navnene på POI som man mente var lurt på datamaskinen (Koden på cahcen, eks. GC4TJ38) ikke egner seg på klokka da man skal bestemme seg for hvilken man skal starte å navigere til. Dermed var det opp med iPhone og inn på appen for å finne den første cachen. Tips til neste gang: Legg opp ruta og gi POI navn med en egnet rekkefølge. Eks. GC1, GC2 osv.. 

Selve navigeringen til cahcen gikk veldig fint og klokka viste hele tiden hvilken retning man skulle løpe og hvor langt det var igjen. Fant første cache raskt og fikk skrevet i loggboka.

Deretter var det inn på klokka og velge neste cache og navigere til den. Navigasjonen gikk supert, men da man kom til 0-punktet og var midt ute på en myr forstod man at her var det noe muffens. Fram med iPhone-appen for å sjekke. Helt riktig. Cachen var langt unna, så her må det ha blitt lagt inn feil koordinater på klokka. Neste cache gikk fint med klokka, men da jeg på nytt skulle navigere til en cache og den også hadde feil 0-punkt gav jeg opp klokka og brukte appen på de siste cachene før man løp hjem. Total ble turen på 6km.

Klokka fungerte utmerket når koordinatene stemte, men når man har feil koordinater sier det seg selv at alternativer med app på telefon eller egen GPS som er egnet for Geocaching som har koordinater rett fra nettsiden er å foretrekke.

 

Barfotløping i skogen

Endelig er stiene i nord kommet frem fra snøen og det er nå mulig å løpe barfot på stier i skogen. Asfalten har lenge vært ett alternativ for barfotløping, men etter en lang vinter kreves det litt herding igjen før man kan løpe langt. Føttene sier raskt ifra når det er nok.

Når det er sagt ble jeg overrasket hvor herdet man egentlig er etter vinterdvalen når man bare kommer seg i skogen. Selv om stiene stort sett er bare er det fortsatt områder med snø eller gjørme. Her er det bare å løpe gjennom og bite tennene sammen. Det er mulig at når man blir litt våt og gjørmet på føttene at de tåler mer enn om man løper på hard tørr asfalt? Samtidig som man blir kald av snøen og må løpe seg varm igjen….

 

Iallefall fikk jeg min lengste barfotløpetur hittil i 2015 på 10km under disse forholdene. Merket ikke noe særlig til sårhet under føttene som på asfalt. Derfor er stier best for barfotløping uten tvil.

På Tromsøya ved Tromsøhallen har jeg funnet et flott området med mange flotte stier for barfotløpetrening. Se kart

 

Barfotløping i nabolaget

Tromsø er utfordrende når det gjelder barfotløping i april og mai. Den ene dagen er det snø på veiene, mens neste dag er det bart og stort sett tørt. I dag var det sistnevnte og dermed var det av med skoene og teste barfotløping i nabolaget.

 

Det ble ny barfotrekord for 2014 på 5km. Godt fornøyd med det, siden det er mange små «sinte» steiner som man ikke ser så lett og fortsatt er ikke alle veiene kostet av bydrift. Manikyr for føttene kan man si :-)…. og litt røde/kalde tær i starten. Men så forfriskende når man er ferdig og det er godt med avkjøling i snøen.

Litt slapp løpeuke – men har trent styrke

Noen ganger blir det mindre løping enn man ønsker. Det kan være mange årsaker til det. Ofte er det tidsklemma som setter en stopper. Denne uka har det foreløpig blitt innetrening ved bruk av app på iPad. Har lastet ned Six Pack appen og håpet er å få trent opp magen til sommeren.

Forøvrig hadde jeg fin fremgang med barfotløpingen sist søndag. Hele 4,6km helt barfot – men så kom vinteren tilbake i nord og dermed ble det en stopper for helt barfotløping en liten stund. Sånn er nå «våren» i nord.

«Vår» i nord – men lyset har vi snart 24/7

 

 

 

Barfot Gimse på DinSide.no

Utrolig gøy at man blir lagt merke til gjennom sitt engasjement for barfotløping og blir kontaktet av en journalist fra DinSide.no. Syns ingressen på artikkelen er veldig bra: «Har du vurdert å jogge over til den andre siden? Hør hva entusiastene har å si.» Har du ikke lest, kan du klikke deg inn HER.

Jeg håper at mange flere får opp øynene for barfotløping enten med barfotsko eller helt barfot. Jeg skal iallefall fortsette med å fortelle hvor fantastisk det er. Ingen dyre dempede joggesko kan måle seg med barfotløping. Bare så du vet det 🙂

I dag fikk jeg meg 3 km helt barfot og det føles både godt og litt sårt, men man har lært. Ta små små steg av gangen, så blir det veldig bra til slutt 🙂

Barfotløping = freedom

Mer og mer uten sko…

Den siste tiden har vært preget av både konfirmasjon (ble veldig bra 🙂) og sykdom på meg (ikke så bra 😦). Dermed har det blitt lite løping de siste ukene. Nå er begge nevnte årsaker til pausen over og man er kommet igang med løpingen igjen. Hurra!! Løpebanen i Tromsø, Valhall, er fri for snø og fikk meg en god mil der. 5 av rundene ble løpt helt barfot, og det var ikke kaldt. Utfordringen med helt barfotløping er at det gir «gnagsår» på «ring»-tærne, og tvinger meg tilbake i VFF Bikila og mine grønne «Hulk» injinji sokker. Det eneste som hjelper på dette er mer helt barfotløping (ta det gradvis) og gå så mye barfot man kan. Etter en litt lengre pause kjennes det også i leggene og i dag ble det en rolig løpetur i sol og vind for å myke opp leggene. Selv om det nå er blitt varmere i været og behovet for sokker i barfotskoene er minkende, tror jeg det er lurt med tanke på både «gnagsår» og lukt. Det er raskere å vaske sokker enn sko. Så foreløpig blir jeg å løpe med barfotsokker i barfotskoene, men målet er som nevnt mer og mer uten sko…

helt barfotløping = freedom