Bro bro (to med) brille

Barfot Gimse kan feige ut av været :-). Gårsdagens intervall økt med NR foregikk ved flyplassen i 15 m/s vind og regn (tommel opp til dere som deltok). Etter min slush løping på brua dagen før, fant jeg ut at jeg «feiget ut» med tanke på at en ny kveld med nedkjøling av kropp og tær som kunne gi rom for utvikling av ikke-løpe-form ala «småsyk». Det ønsker man absolutt ikke når man føler seg frisk. Dermed ble abstinensen rimelig stor etter jobb i dag der regnet hadde stoppet og det var blitt litt kaldere (-1,7 blå). Hva med en ny bru-intervall-økt? På brua er det garantert bart når det har regnet så mye som det har gjort de siste dagene. La ut en melding på Facebook – Norther Runners om at jeg skulle løpe på brua kl. 2000 og velkommen til de som ønsket en økt som også feiget ut dagen før. Kai fra NR møtte og dermed «Bro bro (to med) brille».

Fordeler med bru-intervall som barfot(sko) løper. 1) Du får stort sett løpe på bare forhold, selv om det er vinter. Man kunne faktisk ha løpt helt barfot om man hadde vært litt mer herdet under føttene 2) Du får jevn stigning opp mot toppen av brua og likeledes ned fra toppen. Her kan man trene på forfot-teknikken. 3) Du blir sliten :-), men det skal man.

Ulemper med bru-intervall som barfot(sko) løper. 1) Det kan være mye trafikk som lager støy, svevestøv og eksos. Ikke det samme som stille natur og når det i tillegg er vindstille merkes det godt. Blåser det fra en retning bør man løpe på den siden vinden kommer fra slik at «grumset» blåser bort fra deg. (dette gjelder vel egentlig alle som løper på en bru) 2) Akilles kan bli «litt sur» når man trener på bakke-intervall (om man sliter med akilles). Det blir det på en bru og kjente det litt på slutten. 3) Kommer ikke på noe mer enn pkt. 1) og 2)

Vi var enig at det var en god økt, men det finnes bakker andre steder som gir vel så mye opplevelser av naturen og gode oppoverbakke-intervall. Det som er sikkert, er at er det vått og ekkelt andre steder kan bruer være gode alternativer på vinterstid både med og uten sko 🙂 ( Runkeeper | Strava )

The barefoot bridge runners!

Barfot Gimse goes slush – over the bridge

De siste dagene har vært preget av utrolig mye nedbør (sjekk Nordlys) kombinert med mildt vær. Fra mange minus til plussgrader er alltid utfordrende i 9000-byen. Det blir vått og bløtt over alt og absolutt ikke noe koselig vær å løpe i, om man ikke kler på seg gummistøvler eller vadere 🙂 Der går grensen for en barfotløper!! Hvordan kan man da få tatt seg en løpetur? Ikke er man medlem av noe fancy treningssenter og heller ikke eier av egen tredemølle (som er farlig – YouTube). Hm, tenke tenke!! 

Hva med Tromsøbrua? Av erfaring er det ofte lite snø på brua selv om det er nok snø i byen. Samtidig som det har vært mildt og vind de siste dagene. Her var det bare ut å prøve. På med løpeklærne og barfotsko. Det som er fint med søndager er at det er gratis parkering ved bruhodet. Go rock’n’roll !!

Startet med å løpe på nordsiden av brua og fant raskt ut at det var dumt. Her var det 2-3 cm våt slush hele veien og ble raskt gjennomvåt på beina. Skulle det bare bli med en tur/retur over brua? Når man først blir våt i slush føre blir man også raskt kald. Hva med andre siden av brua? Var det like mye slush der eller kunne det tenke seg at vinden fra sør hadde blåst vekk slush’en? Det stemte! Sørsiden av brua var mye bedre, men du må tåle vinden som tar godt og som i dag hadde tidvis mye slush/snø som føyk godt fra sør. Når du komme over til øya er det bygninger som lar brua ligge i le. Her var det mer slush, og valgt å snu ved bygningene.

Når det gjelder kalde tær, var de tilstede på turen. Ser nok at det er hensiktsmessig med barfotsko som tåler mer vann enn de jeg har, men når man løper på tærne (forfotløping – NR) blir man faktisk ikke så kald som man skulle tro. Etter 8km var dog kroppen nok kald av vinden fra sør og det påvirket nok hele meg og satte en slutt på turen. Iallefall var det en forfriskende tur og man må absolutt ikke glemme brua som ett alternativ. (Runkeeper | Strava )

Hjemmeseier til Barfot Gimse (2-1)

Mandag er intervall-økt med NR og det skal mye til før man viker unna den. Selv en litt kranglete akilles må derfor til pers, samme hvor mye den egentlig stritter imot. Var veldig spent på hvordan denne økta skulle gå, når det samtidig nesten var tosifret kalde-blå.  Før jeg reiste avgårde fikk jeg en lys idé om at kanskje leggvarmere er lurt for å holde varme på akilles, men en mann i 40-årene har ikke mye «leggis» liggende. Hva gjør man da? Jo man tar ett par svarte ullsokker, type butikk-kjøpt med huller, og rett og slett klipper av foten. Vips! knallgode «leggis» i matchende farger til tightsen. Anbefales! 🙂

Hvordan gikk så løpe-økta? Oppvarmingen gikk veldig fint i 6:50 tempo, selv om det nesten ble på grensen til bitende kaldt på tærne. Når man løper i barfotsko med tåsokker, er det greit med litt hurtig friksjon for å holde varmen. Etter ca 3km oppvarming var det klart for intervall og foreløpig var akilles på lag med meg.  Tommel opp!

Første intervall (4 min) gikk helt fint (1-0), men etter pausen på 2 minutter og ut i intervall nummer to ble stillingen noe annet. Akilles kontret og var i sterk føring og fikk inn en skåring (1-1). Var veldig usikker på om jeg skulle fortsette, men sto på og trosset vel litt smerter. I andre og tredje intervall gikk det greit, men fortsatt sterk føring av akilles. Var vi nære en ledelse på akilles? Intervall 4 startet jeg med en helt annen teknikk, der jeg fant ut at jeg skulle prøve litt lengre steg og med kroppen langt fram. Det viste seg var knallbra og fikk opp god fart. Med farten og økt framløping på foten ble plutselig akilled mye mer medgjørlig og dermed var det bare «å peise på». Fortsatte ut i femte intervall og dermed gikk seieren hjem til Barfot Gimse ikveld. Hurra! Kvelden avsluttes som vanlig med 2X3X15 eksentrisk tåhev slik seg bør og hør. Stillingen totalt er dermed 3-2 og lovende. (Runkeeper | Strava )

Barfot Gimse vs Akilles 0-1 (1-1)

Lørdag er dagen man ofte tar en langkjøring og jeg bestemte meg for å prøve. Akilles har vært kjempefin den siste tiden og så derfor ingen grunn til å sitte inne. Skulle egentlig løpe sammen med NR-gjengen, men kom sent igang og dermed ble det Lankjøringslørdag alene rundt nordøya. Totalt ble det 15,47km men så langt burde det kanskje ikke blitt. Etter ca. 7km begynte jeg å kjenne det i akilles igjen, men fant ut at jeg skulle prøve litt til.

Hvor lurt det var løpe så langt kan man spørre seg selv om, men iallefall er akillesproblemet sterkt tilbake. Da er det bare å ta det litt rolig igjen og trene eksentrisk tåhev som jeg vet hjelper. Samtidig skal jeg prøve «kjærringrådet» med kald og varm bøtte, der man vekselsvis har foten i bøttene.

Eneste problemet med 46 fot, er at det er liten plass til hele foten i bøttene. Tærne er i veien 🙂 Akilles kom altså sterkt tilbake, og dermed er stillingen 1:1. (Runkeeper | Strava )

Barfot Gimse vs Akilles 1-0

Barfot Gimse er tilbake. Etter mørketidsløpet fikk venstre akilles seg en real strekk. Dermed var det bare å roe ned treningen og trene alternativt. Har prøvd meg på noen rolig løpeturer, men akilles sa raskt ifra med murring. Etter litt Googling på nett fant man ut at eksentrisk tåhev var lurt om man plages med akilles. Har fulgt et opplegg jeg fant på Ringsport og det har gitt resultat. Fant derfor ut at jeg skulle prøve meg på en intervall økt med Northern Runners i går. Det gikk over all forventning og det var gøy å se igjen gjengen. Hadde til og med farten på føttene og klarte å få ny bestetid på segmentet «Ørnevegen (alternativ, litt kortere)» og tredje beste tid på segmentet totalt :-). Dagen derpå kjenner jeg det litt i akilles, så man har konkludert med at det er lurt å fortsette med tåhev treningen 2x3x15 om dagen. Iallefall er det 1-0 til Barfot Gimse over akilles. ( Runkeeper | Strava )

På tur til NR trening

Internasjonal barfot(sko) debut

Den siste uken har barfot Gimse tilbragt dagene i utlandet og nærmere bestemt London i anledning BETT. Kofferten var pakket med løpetøy og barfotsko, men det var ikke lett å få til en løpe tur med program hele dagen/ettermiddagen og sosialt på kvelden. Dermed måtte man ty til løpetur før frokost og det gikk fint en dag.  Det ble kun en løpetur. Når man er i London på denne årstiden må man ikke tro at det er varmere enn det er. London-vinden er sur og kald. Spesielt på hendene uten hansker. «Rett bortenfor» hotellet var Regent Park, trodde jeg, men den var ikke så enkel å finne. Hjelpen ble kart på utleiesykkelstasjoner der man kunne se hvor man var og dermed navigere til parken. (Runkeeper) 

London er en stor by med mye trafikk. Trafikken er også helt «crazy» der man lett kan se feil vei i forhold til der man absolutt bør se. «Look left» – «Look right» er grei påminning i gatene, men selv det gjør at man ikke er 100% sikker. Dermed er det kanskje lurt å heller finne sidegatene enn å løpe langs med hovedgatene. Jaja, man lærer 🙂 Når det gjelder barfot(sko) løpingen var det stor forskjell mellom snø/is og hard betong/asfalt. Det var mye hardere og forfot teknikken må absolutt brukes. I tillegg er fortsatt venstre akilles under opptrening så det var kanskje like greit med kun den ene løpeture. Det ble nok med gange-kilometer på BETT og undergrunnen. Neste gang man er i London satser man på at man bor nærmere Hyde Park. Det som er sikkert er at man har debutert som barfot(sko) løper i utlandet og det gir mersmak 🙂