Veien mot motbakke glede og ja til heis


veien_mot_motbakkeDet høres sikkert ikke helt normalt ut, men man blir glad i motbakker. Så glad at man fint kan unne seg heis der det finnes. Er det ikke derfor det egentlig lages heiser, for at de skal brukes? Hva med å se på heis som motivasjon og ikke som noe som er forbudt. På jobb er det 6 etasjer og jeg arbeider i 4. etasje. Jeg tar heisen med god samvittighet. Skiltene som sier «Tenk på helsa – Ta trapp isteden for heis» er sikkert bra for gjennomsnitte, men de elsker vel ikke motbakker? Gjennom motbakke glede får man nok «trappetrinn-helse» iløpet av uka og samtidig er det knallgod trening for både Skyrunning og Ultraløping. Før min fokus på løping i motbakke syns jeg alle bakker, selv de små, hadde helling på mer enn 45 grader og elsket best bortover-«bakker». Rart med det over tid. Bakkene blir bare flater og flatere. Holder man lenge nok på med motbakke løping vil kanskje oppoverbakkene begynne å gå nedover ?! Hva gjør man da med nedoverbakkene?

Som en motivasjon for meg selv og nysgjerrige andre, har jeg opprettet en Treningsblogg der jeg skriver mer i detalj om treningene, kosthold og annet motiverende «sprell» på min vei mot å bli en Ultra/Skyrace løper. Det er iallefall målet. Da sees vi i motbakken eller i en heis 🙂

10919264_1103578529658673_498132591_n

 

Advertisements

Mine fire favoritt motbakker i Tromsø


Under finner dere mine favoritt motbakker i Tromsø om dagen. De er en del av løpeturen, 5 ulike motbakker, og gir godt over 400m stigning og god trening på oppover løping og nedoverløping. Tar du utfordringen og løper noen av disse motbakkene? Knallgod trening for å bli glad i motbakke løping. Det er i motbakke det går oppover, sies det 🙂

https://www.strava.com/segments/8754325/embed
https://www.strava.com/segments/1701807/embed
https://www.strava.com/segments/8898746/embed

924133_838168736243844_496656989_n

Helt barfot til fjells


Ny barfotepoke i dag. Jeg har løpt (litt gåing også 🙂 ) opp på min første fjelltopp helt barfot. Hærlig følelse og veldig gøy å se reaksjonene fra de man møter 🙂 Hadde med mine Sockwa i backup, men fikk ikke brukt for dem i dag. Jeg løp like godt ned igjen helt barfot.

floya_statistikk_050813

Fjelltoppen heter Fløya og ligger bakenfor Fjellheisen i Tromsø. Fløya toppen ligger på 671m og jeg startet ved parkeringen på Pyramiden kjøpesenter. Litt over havoverflaten. Høydemeterne ble tatt på 43.15min og er godt fornøyd med det siden dette var første løpetur helt barfot i motbakke. Nedturen gikk veldig bra på 31:20min, men i det bratteste partiet under heistraseen var det til tider ikke så lett helt barfot. Det er liksom ikke så mye sko som tar imot når man begynner å «skli» på grus/sand. Vurderte mine Sockwa, men fant ut at man har mye bedre grep helt barfot enn «sokke-skoene». Da er det viktig med helt rolig tempo slik at man unngår skader. Dette frister til gjentakelse 🙂

floya_050813

Motbakkeløping er hærlig


Det er mange som mener at motbakkeløping er veldig bra. Barfot Gimse har benyttet helgen til nettopp dette. Opp på to topper iløpet av tre dager. I sine barfot sko som har fått kjørt seg.

motbakke_helg

991028_10151389924966841_525086307_oFredagen gikk turen opp til Nordfjellet (rød rute). Start i Tromsdalen og opp til 626moh på 4,5km. En del av ruta er den beryktede Kløftbakken der det går veldig opp og lite bortover. Selv så jeg på dette som «terreng»-løpet da mine NR-løpevenner løp Eide-terreng. Samme rute ble løpt tilbake og Kløftbakken med sin sand satte sitt preg på mine VFF Bikila. Godt det finnes vaskemaskin 🙂

Lørdag var det «fri» og man vasket huset 🙂

972985_10151392618901841_2040925763_nSøndagen gikk turen opp til Tromsdalstinden (blå rute). Start i Tromsdalen og opp til 1238moh på 8,6km. Løypa starter med rolig stigning oppover dalen på grusvei, før det blir stadig brattere og tilslutt så bratt at man må gå isteden for å løpe.  Her er det stort sett steinete og oppover går det veldig fint med barfotsko da man stort sett er frampå foten når man går/løper oppover. Til tider er det luftig med 1000 meter rett ned 🙂 Turen opp til Tinden i dag, gikk gjennom tåke før man kom til toppen med helt vindstille vær og knallsol. Knall belønning for strevet. Jeg så på dette som «motbakke-løpet» da mine NR-løpevenner løp Eide-motbakke.

Ett lite minus med bestigning av høye topper er at bekkene forsvinner. Når man ikke har med vann (liker å drikke fra bekker) må man tenke alternativt når man kommer høyt opp. Ta en klump snø og klem vannet ut. Det er knalle godt 🙂

991034_10151389886651841_849895828_ovondt_under_fotterDe siste dagers toppturer med neste 2000m opp, skal også nedstiges. Her kjenner man virkelig at føttene får kjørt seg. Høyt oppe er det stort sett steinete og man må «danse ballet» på de store steinene når man skal løpe nedover. Her er barfot teknikken og dens styrke veldig bra, men det er fort gjort å lande litt feil der man nesten snubler eller sparker tærne litt hardt borti en stein. Greit med barfotsko beskyttelse og ikke helt barfot om man skal løpe nedover. Samtidig er det lett å treffe mer midt under foten og kjenner ikveld at føttene er ekstra såre/litt putete midt under etter all «stein-dansing» der man innimellom lander på spisse steiner midt under føttene.

962109_10151392595386841_1885768967_n
Tromsdalstinden 1238 moh

Det blir veldig spennende å se om motbakkeløping har gitt litt ekstra styrke/hastighet for vanlig løping eller om det ikke har så mye for seg? Iallefall gir motbakkeløping helt andre dimensjoner og det er ikke noe problem i barfotsko.

Agurk piffer opp barfot(sko) løpeturen.


729756_10151182704136841_204095745_oEndelig var Barfot(sko) Gimse «back in running-business». Akilles gav klarsignal for løpetur og dermed var det på med ull innerst og løpeklær ytterst. Det må til når gradestokken viser -7,4 i 9000-byen. Nydelige løpeforhold på veiene som er blitt brøytet etter de siste dagers snøfall. Alt lå til rette for en flott tur. Her var det bare å gi full gass. De første kilometerne gikk fint men etter 5-6km begynte akilles å «murre» litt igjen, så dermed er det nok fortsatt lurt å ta det litt med ro. Selv om det er vanskelig – skit altså. Jaja, vi får se hvordan det er imorgen.

I dag oppdaget jeg at «Peter Every And His Marching Band» med Violet Road er en knallgod låt i motbakke. Bare prøv ut selv!! Man blir som en liten korpsgutt igjen og «peiser på» i motbakken. Her kan dere se videoen som er kjempetøff.

566288_10151182701801841_1767530921_nSå var det den agurken som piffer opp løpeturen?! Det hadde seg nå slik at man skulle ha Taco til middag (som 79.34582% av Norges befolkning har på en fredag). Men det var ett STORT, MEN! Det var fritt for agurk, og dermed ble det til at man sprang innom Coop Extra og kjøpte med en agurk. Hvorfor piffer den opp løpeturen? Jo, fordi en agurk er som en stafettpinne og med ett ble man plutselig med i ett stafettløp på slutten av løpeturen. Hærlig! ikke sant?! … forøvrig er nok ikke agurk egnet som stafettpinne i -7,4 grader om den er tenkt til menneskeføde. Agurk fryser fort…(ps. ingen agurk ble skadet under denne løpeturen 🙂)

(Runkeeper | Strava )