Noen ganger er langt langt nok

I dag skulle jeg sette ny personlig rekord i langt løp – det var bestemt. Jeg skulle løpe i mine Seeya Fivefingers – det var bestemt. Det var ikke behov for «longs under tights» eller ull – det var bestemt.

Det at man ikke klarte 30 km og at valget av fottøy kanskje ikke var det beste – det var ikke bestemt.

Pause etter 14.3 km – barfotskoselfie

Jeg klarte ikke mitt mål i dag, dessverre. Det ble bare 27 km, men det er allikevel ny personlig rekord. Veldig fornøyd med det selv om det ble tøft på slutten og ved Nasenplass var føttene helt kjørt. Rett og slett kaputt løpegutt. Da hadde jeg slitt med lysken i mange km og samtidig ble føttene mer og mer slitne og tunge som bly. De siste km tror jeg fint at Gå-mafiaen i Tromsø fint kunne tatt innersvingen på meg. Det var ikke mye til løpefart 🙂

Selve kroppen var ikke sliten (all ære til Chia-frø) men det ble nok litt for langt i mine minimalistiske Seeya Fivefingers på 27km med asfalt. Det er det nærmeste man kommer helt barfot. Vinterdvalen med løping på snø og med tykkere såler i Lontra Fivefingers krever nok at man tar det litt roligere når bar asfalt frister til lange løp.

Men det er med litt smerte man skal komme seg videre. Neste gang blir det 30 km. 🙂

Fram til da løpes vi helt barfot…

 

#selfie

4 selfie taken on mye 20k breakwater and shoreline running today 🙂 A lovely running trip, but a bit cold last part because of slushy trail in the middle and my VFF Lontra barefootshoes was wet inside.

Recovery med hvalkjøtt

Barfotdjevelen slo til – ny pers på 21k

Spenningen var kriblende før starten på Polar Night Half Marathon i dag. Hadde man gjort de rette forberedelsene? Var det i dag man skulle sette ny personlig rekord? «Barfotdjevelen» slo til som håpet og det ble ny personlig rekord på halvmaraton med tiden 1:40:10 (uoffisiell 1:40:20).

 

Kort oppsummering av løpet: Startet forholdsvis rolig de 2 første km. Rett rundt 5 min/km. Dette er allikevel raskere enn det man har startet tidligere og var spent på hvordan kroppen skulle reagere. Her med tanken på murrende akilles. Fra ca 4km ble det kledd av jakke/ull i fart og det var lurt. Dermed ble man ikke for varm som tidligere og klarte dermed å holde farten mellom 4:47 og 4:45 på kilometeren. Det holdt nesten helt inn. Omkring 4 km før mål kom «presset» og man følt at man var ute på en «treg gåtur» når man så på naturen rundt og følte «smellen» rett rundt hjørne, men farten ble stort sett holdt oppe. Gøy å ta igjen mange løpere og løpe forbi. Det holdt inn og klokket meg selv inn på 1:40:10 og ny pers. Hærlig! Snakker vi tid under 1:40:00 neste gang? 🙂

 

 

Med over 1100 løpeglade mennesker i Tromsø en vinterkveld i januar kan man ikke annet enn å smile fra start til mål. Samtidig som man løper sammen med over 100 løpeglade fra NR-gjengen. Her snakkes det løpeglede fra A til Å – Share the movement

Til slutt ser man fremgang etter mange timer med troen på barfotløping. Selv om kroppen og spesielt akilles har det tungt ikveld. Smerte er som sagt viktig for å oppleve og prestere. Kvelden ble avsluttet med god mat og drikke. Vel fortjent 🙂

Kuldeløping

I dag var det kaldt i 9000-byen. Så kaldt at jeg fant ut at jeg skulle stå over intervall trening med NR-gjengen. Gradestokken var kommet ned på 12 minus, noe som tilsvarer godt over 20 minus på innlandet. 12 minus i 9000-byen er kaldt, så nært havet med fuktig luft. Like etter at jeg fant ut at jeg skulle stå over treningen kom «løpesuget» og jeg fant ut at jeg skulle prøve en liten tur ut. På med longs under løpetight. Dobbelt sett med ullskjorte ovenpå. Tredobbelt bøff-hals og de gode avklipte ullsokkene til ankelene. På føttene ble det tåsokker og VFF Lontra. Lontra er fantastiske vintersko, med godt grep på snø og holder godt på varmen. Jeg fikk en fiks idé at det kanskje var varmere over havet og valgte brua som alternativ. 5 x bruintervall var fine greier, og det virket faktisk mindre kaldt på brua enn oppe på øya. Merket det godt på tur hjem der kulden kom. Iallefall ble det en flott løpetur som egentlig var avlyst 🙂

Snart 1000km barfot (sko)

Da er vintersesongen godt i gang i Nord. Endelig kan man få testet ut hvordan VFF Lontra fungerer under vinterforhold. Sammenlignet med Bikila og Seeya er Lontra som å få på vinterdekk. Godt grep og samtidig holder man seg varm og tørr på beina. Har enda ikke fått testet dem på glatt underlag, men håper de skal ha greit grep. Det er ikke så lett å få festet brodder på en barfotsko. Jeg er veldig fornøyd med Lotra, selv om de er noe tykker og stivere enn mine andre VFF. Det regner jeg går seg til med flere Lontra-km 🙂

Tips fra Facebook: «Ekstremt glatte på is. Vær forsiktig! Ok på snø.» på VFF Lontra 🙂

I disse dager nærmer jeg meg 1000km løping i 2013 og alt er løpt i barfotsko eller helt barfot. Legger jeg til de få turene jeg hadde før jul 2012, er jeg dermed passert 1000km i barfoten (med eller uten barfotsko). Veldig fornøyd med det selv om man først satset på å bli en heltbarfotløper året rundt. Mine kalde tær kan ikke tenke seg å skulle løpe i minusgrader, snø og helt barfot. Da er det godt det finnes barfotsko og tåsokker 🙂 Pyse som man er……

Det som er litt kjipt er at au-turen nå er kommet til høyre akilles. Det setter litt begrensninger på treningene og det blir mye eksentrisk tå-hev 2x3X15 / to ganger om dagen.

Valgets kval

Hvilken kval man skal velge er ikke alltid så lett. Skal man gå for den lille raske, eller skal man ta den store robuste? Har man ett par løpesko er valgets kval enkelt. Har man flere må man ta ett valg. Valgets kval er ikke alltid like enkelt. Noen som kjenner seg igjen ?

Jeg har tre ulike VFF Fivefingers. De er like og ulike på mange områder. Jeg skal prøve å gi noen korte stikkord basert på mine erfaringer.

Bikila: Kan brukes hele året. Godt grep. Lette. Lette å ta på. Kan trekke vann på våte dager. Spesielt på våren og høsten når det er smeltevann/regn. Kan fint brukes med tåsokker.  Helt ypperlig på tørre vinterdager med varme sokker. Klar favoritt og også mine første VFF. «Folkevogn-skoen«.

Lontra: Kan brukes stort sett hele året. Kan bli litt varme om sommeren. Holder bra på varmen om høsten og vinteren (håper jeg). Spesielt med varme tåsokker. Vanntett membran som holder vannet ute, men holder også godt på vann som er kommet inn i skoen. (les: dyptråkk i myr). Litt stive. Godt grep. Noe tyngre enn Bikila. Mine andre VFF. «Offroad-skoen».

Seeya: Liten erfaring enda. Egner seg nok best om sommer/tidlig høst, når det er tørt på bakken. Veldig raske! Løpebanesko!! Veier neste ingen ting. Veldig tynne. Blir fort våte i regnvær men tørker også veldig fort. Er supre i mot-bakketrening. Det nærmeste man kommer helt barfot.  Mine nyeste VFF. Kan bli en ny favoritt! «Gepard-skoen»

Så hva man skal velge er alltid «valgets hval» – Den lille raske, eller den store robuste…….en ting er iallefall sikkert. Løpesko MÅ ha tær 🙂 Det er ikke valgets kval 🙂

O-løp og løpesko

Har i dag gjennomført mitt andre O-løp i historien. Prøvde meg på en A-løype, kort. Kjempegøy og masse myr :-). Valgte mine VFF Lontra i dag, da det var uttrykt for regn og har regnet de siste dagen. Hadde heller ikke regnet med at det skulle bli så mye myr 🙂 «Det er en del av orientering«, fikk jeg høre i etterkant og lærer stadig noe nytt. Når man trår godt ned i myra og myrvannet siger inn på oversiden av skoen som skal holde vannet ute er man tapt. Ja da er man våt på beina, og forblir våt resten av løpet siden skoen holder vannet godt inni skoen. Det satte ikke en demper på løpegleden man får gjennom orientering, men skal vurdere noen nye sko som kanskje er mer egnet for slikt terreng og orientering. Hva skal man velge i den store sko jungelen? Det blir nok litt spørring og undersøking på nettet før man bestemmer seg. De «hardbarka» orienteringsløperne skryter veldig av Invo, så kanskje Invo-8 Bare-grip 200 er ett godt alternativ?

Når det gjelder selve løpet gikk det bra. Rotet meg litt bort mellom post 3 og 4 som man skal som O-løper (ikke nødvendigvis post 3 og 4, men noen poster er obligatorisk). Trøsten var at jeg ikke var alene om det. Innser nå at det faktisk er lurt med kompass når man står ved en post midt i skogen og skal løpe i en retning. Ikke alltid det er like lett å se hva som er N-Ø-S-V ut fra grå himmel 🙂 – Til dere som ikke har prøvd O-løp, kom dere ut i skogen 🙂 Det er kjempegøy!

O-cup debut – Er jeg blitt en orienteringsløper?

I dag har Barfot Gimse deltatt på sitt aller første ordentlige O-løp. Ikke noe leke O-løp fra barneskolen, men ordentlig O-løp i O-cup. Du verden det var kjempe gøy. Hvorfor har man ikke prøvd før man ble 40 år? 🙂 Hærlig gøy!

Hva menes med ordentlig O-løp? Jo du velger hvilke nivå du ønsker å delta i. I dag kunne man velge mellom N, C, AK, AL. N er nybegynner, C middels (tror jeg?) og A for avansert/vanskelig (Kort/Lang). Du fikk utdelt EKT-brikke og det var utplasser bukker i terrenget med skjermer der postene var plassert.

I forhold til andre løp man har deltatt i var stemningen rolig og «no-stress» ved start. Jeg trodde alle skulle starte likt kl. 1800 og springe som «tullinger» (ikke stygt ment, men alle løp som starter felles er vi alle «tullinger» ved start 🙂 ) ut i skogen og finne postene fortest mulig. Neida, under O-løp kan man starte når man selv ønsker og når man stempler seg inn på start registreres starttiden og man er i gang. Så hærlig og her er det mulighet for taktikk? 🙂 Men det er viktig at man løper så fort man kan og finner postene fortest mulig. Her snakker vi intervalltrening. Full fart mellom postene og hjernetenking for neste post.

Jeg valgt en C løype på 3,5 km i luftlinje og 13 poster, men løp i 5,7km. (løp i mine «vanntette» VFF Lontra LS, men det hjelper ikke når foten forsvinner dypt i en myr 🙂 ) Post 1 og 2 gikk som en drøm, men post 3 ble skivebom og rotet meg skikkelig bort. En liten myr er liten og ikke stor som jeg trodde. Men pytt pytt, etter post 3 var man i siget og resten gikk veldig bra. Kom inn på tiden 42:46. Det som er kult med EKT-brikke er at man får alle mellomtidene mellom alle postene 🙂

Ja som dere skjønner var dette veldig gøy og det gav mersmak. Nå vurderes det stekt om man skal melde seg inn i BUL Tromsø sin O-gruppa slik at man kan trene sammen med andre orienteringsløpere og delta i mesterskap. Hvem hadde trodd det i en alder av 40 år?

PS! En ting lærte jeg i dag. Det er påbudt med lange benklær når man løper orientering. Som skikkelig nybegynner stilte man selvsagt opp i shorts i det nydelige været 🙂 Gjør ikke den «tabben» igjen.

Se forøvrig BUL Tromsø orientering på Facebook.

O-bukk

EKT-brikke

O-skjerm

Barfotorientering O-glede

Alle har hørt om orientering men få prøver seg på det. I dag ble det lansert «100-på-Tromsøya – turorientering for alle» og Barfot Gimse kunne ikke la dette være uprøvd. Har alltid likt kart veldig godt og kombinert med løping har vi faktisk det som kalle orientering.

Kartpakken ble lastet ned og skrevet ut i fine farger på jobb. Måtte nesten ha kartene i farger og hjemme har man bare en gammel svart/hvit laserskriver. Startet med de nærmeste 20 postene som var plasser i området rundt Prestvannet.

Av med klær og på med løpeklær. Jeg var klar for O-løp 🙂 Etter en kort studering av kartet falt valget på VFF Lontra LS barfotskoene. Kartet og postenes plassering viser tydelig fare for myr og da er det garantert at man havner i myra i kampens hete. Dette stemte perfekt da man mellom post 65 og 56 virkelig klarte å tråkket dypt nedi ett hull i myra slik at hele barfotskoen ble våt. Lontra er vanntett, men så lenge man trår over toppen av skoen kommer det vann inn. Men pytt pytt, det er bare å springe på. Det er det man skal gjøre under O-løp 🙂

Kan ikke huske sist man sprang rundt i skogen med kart, men dette var utrolig gøy. Samtidig var det spennende å navigerer etter kartet mens man løper og se etter stier, høydedrag, myrer og andre kjennetegn på kartet i virkeligheten. Det krever litt annet av løpingen en vanlig løpetur. Det skal sies at enkelte av postene ikke var helt enkelt å se med en gang og det er nok avhengig av hvilken vei man kommer mot posten. Orientering blir nesten som en intervall økt siden man løper raskt mellom postene men må stoppe opp for å finnen dem og notere ned kodene.

Av 20 koder jeg noterte ned under O-løpet var det selvsagt en kode som ikke var riktig skrevet ned da man skulle registrere dem på nett i etterkant. Selv om jeg hadde skrevet den ned både på klippekortet og selve kartet. Kan man ha sett så feil? Jaja, får sjekke opp en annen dag. Det er veldig viktig at man registrere sine «klipp på nett» etterpå. Det er halve morroa 🙂

Anbefaler alle som holder på med løping og prøve seg på O-løp om de ikke allerede gjør det. Den kan også fint gjøres i barfot eller med barfotsko. Det er variert terreng og god trening for beina. Dette gav mersmak og de resterende 80 klippen skal «klippes inn». Kanskje man også bør vurder å bli med i O-gruppa til BUL-Tromsø 🙂