Skogen er kong(L)e for løping

   Det våres godt i Tromsø om dagen. Stiene på øya er stort sett bare etter en lang vinter og ett paradis for barfotløping. Etter flere dager med barfotløping har man konkludert med at skogen er kongen iforhold til asfalt. Selv klarer jeg foreløpig ikke så mange kilometer kun på asfalt, men på stiene i skogen kan jeg neste holde på så lenge jeg ønsker. 

  En annen fordel nå om våren er at det fortsatt er litt snø og gjørme som er lindrende for føttene. Veldig godt i oppstartsfasen for barfotløping etter en lang vinter i barfotsko. Det ligger også mye døde planterester etter høsten som danner en myk overflate og man kan nesten løpe over alt. Selv konglene på bakken er «myke» etter en vinter under snøen. 

Så kom deg ut i skogen. Ingen ting kan måle seg med det om du nå bruker sko eller prøver uten. Skogen er kong(L)e

Geocaching med GPS klokke

Fant en god oppskrift på nettet hvordan man kan bruke Suunto GPS klokke til Geocaching. Samme prinsippet kan sikkert brukes på andre GPS klokker som kan lagre POI.

Hvordan egner nå min Ambit 2R seg i jakten på alle «skattene» som er gjemt? Selvsagt kan det fint kombineres med en løpetur, helt barfot.

Tok utgangspunktet i de nærmeste cachene hjemmefra, der det er fin skog, stier og myr som man kan løpe barfot. Fulgte oppskriften som nevnt over og konkluderte raskt med at det tar litt tid å legge inn POI på klokka. På andre GPS klokker kan dette sikkert være enklere.

Etter at cachene var lagt inn på klokka var det klart for løpetur. Raskt oppdaget man at navnene på POI som man mente var lurt på datamaskinen (Koden på cahcen, eks. GC4TJ38) ikke egner seg på klokka da man skal bestemme seg for hvilken man skal starte å navigere til. Dermed var det opp med iPhone og inn på appen for å finne den første cachen. Tips til neste gang: Legg opp ruta og gi POI navn med en egnet rekkefølge. Eks. GC1, GC2 osv.. 

Selve navigeringen til cahcen gikk veldig fint og klokka viste hele tiden hvilken retning man skulle løpe og hvor langt det var igjen. Fant første cache raskt og fikk skrevet i loggboka.

Deretter var det inn på klokka og velge neste cache og navigere til den. Navigasjonen gikk supert, men da man kom til 0-punktet og var midt ute på en myr forstod man at her var det noe muffens. Fram med iPhone-appen for å sjekke. Helt riktig. Cachen var langt unna, så her må det ha blitt lagt inn feil koordinater på klokka. Neste cache gikk fint med klokka, men da jeg på nytt skulle navigere til en cache og den også hadde feil 0-punkt gav jeg opp klokka og brukte appen på de siste cachene før man løp hjem. Total ble turen på 6km.

Klokka fungerte utmerket når koordinatene stemte, men når man har feil koordinater sier det seg selv at alternativer med app på telefon eller egen GPS som er egnet for Geocaching som har koordinater rett fra nettsiden er å foretrekke.

 

Barfotløping i skogen

Endelig er stiene i nord kommet frem fra snøen og det er nå mulig å løpe barfot på stier i skogen. Asfalten har lenge vært ett alternativ for barfotløping, men etter en lang vinter kreves det litt herding igjen før man kan løpe langt. Føttene sier raskt ifra når det er nok.

Når det er sagt ble jeg overrasket hvor herdet man egentlig er etter vinterdvalen når man bare kommer seg i skogen. Selv om stiene stort sett er bare er det fortsatt områder med snø eller gjørme. Her er det bare å løpe gjennom og bite tennene sammen. Det er mulig at når man blir litt våt og gjørmet på føttene at de tåler mer enn om man løper på hard tørr asfalt? Samtidig som man blir kald av snøen og må løpe seg varm igjen….

 

Iallefall fikk jeg min lengste barfotløpetur hittil i 2015 på 10km under disse forholdene. Merket ikke noe særlig til sårhet under føttene som på asfalt. Derfor er stier best for barfotløping uten tvil.

På Tromsøya ved Tromsøhallen har jeg funnet et flott området med mange flotte stier for barfotløpetrening. Se kart

 

Rundt og rundt på løpebane

Endelig var man igang med løping på løpebane etter vinteren. Hva er ikke mer naturlig enn å se hvor mange runder man klarer på en helt vanlig mandag?

En rask kalkulasjon gir deg 25 runder på 10 km. Da må man opp i 53 runder for en halvmaraton og har 102,5m over distansen. Jeg gikk for det siste og da var det bare å klokke inn rundetider.

De 10 første rundene gikk rolig i barfotsko. Deretter de neste 6 runde helt barfot. Hadde egentlig tenkt flere runder uten sko, men underlaget på Valhall er forholdsvis nytt og grovruglete. Etter 2,4 km var det nok for føttene. På med barfotsko og resten av rundene inn til en fin tid på, 1:44’51. Eneste var venstre fot mellom 44 og 50 runde som ikke var helt med, men biter man tennene sammen går det så fint..

Hva gjør man så mens man løper 53 runder, rundt og rundt på løpebane?

Selvsagt må man ta en løpeselfie i fart. Deretter må man ta rundetider. Bruk av GPS på løpebane kan gi feil distanse og dermed feil kilometer tid. På Valhall får man 20-40 m mer per runde med GPS, så god gammeldags stoppeklokke er best. (se tidligere bloggpost). En annen aktivitet er lytting til musikk og har min egen liste på Spotify som stort sett brukes til løping.

Selvsagt kan det bli kjedelig med runde på runde, men samtidig kan det gi en meditasjon da men vet hva som venter deg. Hva med 100 runder? Noen som blir med?

Det løpes langt, det kjennes og det modnes…

Aldri før har jeg noen sinne løpt så lang sammenhengende. Heller ikke i barfotsko som i uke 18 det løpende år 2015.

Uken startet med ny langrekord på 33,4 km for deretter å sette ny rekord fem dager senere med 36 km. Begge turene tatt med barfotsko og de alle første jeg startet med. (se Bikila). De har tilbakelagt over 1300 km og er fortsatt mine favoritter selv om de nå er godt slitt men det gjør ingen ting.

Når man så skal reflektere over ukes langløp er man på gang med noe tror jeg. Dagene etter 33,4 km var beina rimelig «ødelagt» og var veldig usikker på stafett to dager senere. Stafetten gikk veldig bra med seier i Mix-klasse og 8. beste tid. Så beina hadde nok restituert seg greit iløpet av to dager der man går til jobb og ikke tar løpetur.

Med helg og nydelig løpevær (sol men ikke for varmt) var det klart for ny tur sammen med gode løpevenner. Løypa var satt og det ble ny rekord på 36 km for min del. Jeg klarte 2.6 km mer enn forrige rekord og vurderte ett lite øyeblikk på om man skulle ta en maraton…. Glad jeg tok til fornuft og avsluttet løpet. Beina var helt ferdige og veldig spent på dagen derpå men ble overrasket. Beina var overraskende fine og tror man er klar for ny langtur snart….

Som det sies, Det løpes langt, det kjennes og det modnes…..