Endelig er stiene i nord kommet frem fra snøen og det er nå mulig å løpe barfot på stier i skogen. Asfalten har lenge vært ett alternativ for barfotløping, men etter en lang vinter kreves det litt herding igjen før man kan løpe langt. Føttene sier raskt ifra når det er nok.
Når det er sagt ble jeg overrasket hvor herdet man egentlig er etter vinterdvalen når man bare kommer seg i skogen. Selv om stiene stort sett er bare er det fortsatt områder med snø eller gjørme. Her er det bare å løpe gjennom og bite tennene sammen. Det er mulig at når man blir litt våt og gjørmet på føttene at de tåler mer enn om man løper på hard tørr asfalt? Samtidig som man blir kald av snøen og må løpe seg varm igjen….
Iallefall fikk jeg min lengste barfotløpetur hittil i 2015 på 10km under disse forholdene. Merket ikke noe særlig til sårhet under føttene som på asfalt. Derfor er stier best for barfotløping uten tvil.
På Tromsøya ved Tromsøhallen har jeg funnet et flott området med mange flotte stier for barfotløpetrening. Se kart
Det er påske og fortsatt mye snø i Tromsø. Iallefall er det snø i høyden mens på veiene begynner det å bli bare veier. Det kribler i barfoten. Dog er det mye smeltevann og det går omtrent 15 meter i barfotsko før man er gjennomvåt på sideveiene som fortsatt har slush og snø. Da kan man like greit fortsette løpingen med våte tær, men i 3-4 grader blir man fort kald på tærne.
Smeltevann er godt vårtegn, men hvor er man garantert å finne tørr asfalt selv om det ikke er sol? Tipset er å løpe langs fjæra i byen, der det finnes både brygger og moloer. Her er det lenge siden det var snø og det skal ikke mye til før asfalten er tørr. Når man i tillegg finner ett langt industribygg med vegg mot sør som har parallell vei har man Bingo.
Det perfektet stedet for årets første barfot løpetur. Hvordan står det til med føttene etter en lang vinter? Klarer de 100m eller blir det for tøft?
3 km ble det før man selv valgt å avslutte før føttene selv sa stopp. Ikke var det kaldt og heller ikke ubehagelig, selv om det på denne tiden av året er en del grus på asfalten. Iallefall en godt fornøyd barfotløper som i dag har innledet barfot sesongen i nord.
Noen ganger bestemmer man seg for å prøve noe man ikke har prøvd før. I dag fikk man ideen til å prøve løypa til MSM sin Tromsø Mountain half-ultra som er 25 km. Start og mål i Tromsdalen. Været var kanonfint og forberedelsene ble gjort unna i en feil. Hva har vi av «energi» man kan ta med seg? Det falt på tørket frukt og nøtter. I tillegg husket man drikkebelte med saft og vann.
Kjørte til Tromsdalen og startet rolig siden man skulle tilbringe 25 km på løpeføttene oppover fjellet. Start på 18 moh og opp til 728 moh. Rett og slett en stigning på over 700 m så viktig å ikke «brenne av kruttet» med en gang. Som nevnt tidligere er ikke motbakkeformen helt på plass enda, så det gikk til tider sakte i de bratteste motbakkene.
Stort sett opp til 500 moh var det bart, men enkelte områder med snø som man kunne løpe rundt. Høyere opp var det mer snø som ikke lot seg løpe rundt, slik at det etter hvert ble mer og mer løping på snø. Det som er fint med snøen på denne tiden av året er at man fint kan løpe på den, der man kun synker litt nedi. Selvsagt blir man våt på beina, men man vet man blir tørr når man springer der det ikke er snø. Egentlig veldig gøy å løpe raskt på snøen kun iført barfotsko, tights og t-skjorte der du bare kan gi «bånn gass». Anbefales 🙂
Etter rundt 16 km var jeg så uheldig å tråkke kraftig over og dermed ble resten av løpingen til mål noe redusert, men beit tennene samme og kom meg helt i mål. 23 km etter start, da jeg ikke kunne løpe nøyaktig samme rute som halv-ultra løypa. Det får man ta til høsten når alle snøen er borte. Kom iallefall i mål i god tid – som det står på MSM sine sider «Makstid for distansen HalvUltra er 6 timer.»
En ting er sikkert! Løping i fjellet er utrolig bra 🙂
Tromsø er utfordrende når det gjelder barfotløping i april og mai. Den ene dagen er det snø på veiene, mens neste dag er det bart og stort sett tørt. I dag var det sistnevnte og dermed var det av med skoene og teste barfotløping i nabolaget.
Det ble ny barfotrekord for 2014 på 5km. Godt fornøyd med det, siden det er mange små «sinte» steiner som man ikke ser så lett og fortsatt er ikke alle veiene kostet av bydrift. Manikyr for føttene kan man si :-)…. og litt røde/kalde tær i starten. Men så forfriskende når man er ferdig og det er godt med avkjøling i snøen.
November har vært en rolig måned i forhold til løping og også blogging. Det har vært mye som har skjedd og samtidig har man vært litt plaget med høyre akilles. NM jr./UM i svømming for «Barfot Gimse-barna» gikk av stabelen i Asker. Jeg hadde håpet på noen løpeturer, men tiden strakk ikke til med fulle dager i svømmehallen. Men så er det også veldig gøy å se på svømming 🙂
Det ble satt mange personlige rekorder på begge svømmebarna og eldstebarnet stakk også av med tre NM jr. bronse. Stolt barfot-far 🙂 Så var det barfot Gimse. Ser man så på statistikken for november viser «veloviewer-hjulet» 93km og spredning utover Tromsø. Blant annet er det løpt på Andenes for første gang og her ble det også lagd film. Klikk på hjulet for stor versjon. November har også blitt brukt til mye annet også, blant annet snømåking. Det laver ned i 9000-byen og det må måkes. Uten snøfreser går man på med håndkraft. Ingen ting er så deilig som følelsen etter 1 times snømåking for hånd, og man kjenner på kroppen at man har hatt en god treningsøkt.
Snøfreser er for pyser 😉 – Tøffe menn måker for hånd!
Da er vintersesongen godt i gang i Nord. Endelig kan man få testet ut hvordan VFF Lontra fungerer under vinterforhold. Sammenlignet med Bikila og Seeya er Lontra som å få på vinterdekk. Godt grep og samtidig holder man seg varm og tørr på beina. Har enda ikke fått testet dem på glatt underlag, men håper de skal ha greit grep. Det er ikke så lett å få festet brodder på en barfotsko. Jeg er veldig fornøyd med Lotra, selv om de er noe tykker og stivere enn mine andre VFF. Det regner jeg går seg til med flere Lontra-km 🙂
Tips fra Facebook: «Ekstremt glatte på is. Vær forsiktig! Ok på snø.» på VFF Lontra 🙂
I disse dager nærmer jeg meg 1000km løping i 2013 og alt er løpt i barfotsko eller helt barfot. Legger jeg til de få turene jeg hadde før jul 2012, er jeg dermed passert 1000km i barfoten (med eller uten barfotsko). Veldig fornøyd med det selv om man først satset på å bli en heltbarfotløper året rundt. Mine kalde tær kan ikke tenke seg å skulle løpe i minusgrader, snø og helt barfot. Da er det godt det finnes barfotsko og tåsokker 🙂 Pyse som man er……
Det som er litt kjipt er at au-turen nå er kommet til høyre akilles. Det setter litt begrensninger på treningene og det blir mye eksentrisk tå-hev 2x3X15 / to ganger om dagen.
Det er mange som mener at motbakkeløping er veldig bra. Barfot Gimse har benyttet helgen til nettopp dette. Opp på to topper iløpet av tre dager. I sine barfot sko som har fått kjørt seg.
Fredagen gikk turen opp til Nordfjellet (rød rute). Start i Tromsdalen og opp til 626moh på 4,5km. En del av ruta er den beryktede Kløftbakken der det går veldig opp og lite bortover. Selv så jeg på dette som «terreng»-løpet da mine NR-løpevenner løp Eide-terreng. Samme rute ble løpt tilbake og Kløftbakken med sin sand satte sitt preg på mine VFF Bikila. Godt det finnes vaskemaskin 🙂
Lørdag var det «fri» og man vasket huset 🙂
Søndagen gikk turen opp til Tromsdalstinden (blå rute). Start i Tromsdalen og opp til 1238moh på 8,6km. Løypa starter med rolig stigning oppover dalen på grusvei, før det blir stadig brattere og tilslutt så bratt at man må gå isteden for å løpe. Her er det stort sett steinete og oppover går det veldig fint med barfotsko da man stort sett er frampå foten når man går/løper oppover. Til tider er det luftig med 1000 meter rett ned 🙂 Turen opp til Tinden i dag, gikk gjennom tåke før man kom til toppen med helt vindstille vær og knallsol. Knall belønning for strevet. Jeg så på dette som «motbakke-løpet» da mine NR-løpevenner løp Eide-motbakke.
Ett lite minus med bestigning av høye topper er at bekkene forsvinner. Når man ikke har med vann (liker å drikke fra bekker) må man tenke alternativt når man kommer høyt opp. Ta en klump snø og klem vannet ut. Det er knalle godt 🙂
De siste dagers toppturer med neste 2000m opp, skal også nedstiges. Her kjenner man virkelig at føttene får kjørt seg. Høyt oppe er det stort sett steinete og man må «danse ballet» på de store steinene når man skal løpe nedover. Her er barfot teknikken og dens styrke veldig bra, men det er fort gjort å lande litt feil der man nesten snubler eller sparker tærne litt hardt borti en stein. Greit med barfotsko beskyttelse og ikke helt barfot om man skal løpe nedover. Samtidig er det lett å treffe mer midt under foten og kjenner ikveld at føttene er ekstra såre/litt putete midt under etter all «stein-dansing» der man innimellom lander på spisse steiner midt under føttene.
Tromsdalstinden 1238 moh
Det blir veldig spennende å se om motbakkeløping har gitt litt ekstra styrke/hastighet for vanlig løping eller om det ikke har så mye for seg? Iallefall gir motbakkeløping helt andre dimensjoner og det er ikke noe problem i barfotsko.
Kan man bli skofiksert som barfot løper? Ja lurer litt på det! Selv om jeg faktisk tidligere har uttalt at barfotløping med sko er selvmotsigende 🙂 sitter man stadig og ser på ulike barfotsko på nettet. Det er så mange hærlige barfotsko og er nok blitt ekstra glad i FiveFingers siden de har «tær» og veldig kul design. (..eller rare som noen velger å se det!!)
Som nevnt tidligere er det full vårsmelting i 9000-byen. Mange av veiene er kostet og tørre, som er ideelt for real barfotløping. Selv om det er tørt og fint har det vært mye iskaldt smeltevann og det skal ikke mye fukt i luften – les: regn, før det blir kaldt på tærne i mine Bikila. Dette fikk meg til å kjøpe Lontra LS fra VFF som skal tåle vann og skal være ideelle på vått føre. De skal også være flotte til vinteren med grovere såle. Dessverre har de kun blitt testet på foten, men ikke prøvd i løp. Leggene har vært litt ømme etter 16,75km på Senja i Troms for noen dager siden. (Fantastisk løpetur i storslått natur) – Har en liten idé om at det nå er beinhard asfalt vs. snøføre, som trenger litt ekstra styrke i leggene.
Tilbake til skofiksert barfotløper. Det er så mye fint av barfotsko, og det er ikke rart at man blir fristet! Fristelsene som dette tror jeg ligger hos veldig mange av oss som trener i en aldre av 30+ og som en viktig motivasjon. Stadig nye sko, klær og «dingser» for å bygge opp om treningen. Jeg kan nok fort havne der jeg også, og plutselig har jeg 4,5 eller 11 barfotsko!!! Hvor blir det da av selve barfotløpingen? Er det ikke snakk om barfot som er det viktigste? Jeg mener fortsatt at det viktigste er teknikken man løper i og da kan man løpe i hva som helst. Til og med helt uten sko…. men var det ikke en side jeg kom over som hadde veldig mange fine barfotsko… http://birthdayshoes.com/ 🙂 🙂
Det snør og snør i Tromsø om dagen. Dette gjør at det nå er stor fare for ras i fjellene og seneste i dag gikk det snøskred i Tromsø med tragisk utfall. Jeg er ikke noe skier, hverken på bortover ski eller nedoverski, selv om jeg har ett par telemarkski i boden. Derfor tar jeg på meg barfotskoene og tar heller en løpetur i nysnøen. Vi snakker «pudder» på gangstiene.
Etter litt øl og vin i går kveld var det godt å starte dagen med snømåking selv om det var litt tungt. Snøen er «pudder» om dagen, så man skjønner at skierne vil opp på fjellene. Stay safe! er det eneste jeg har og si til dem og viktig å sjekke varsom.no før dere legger ut på tur. Før jeg la ut på dagen løpetur sjekket jeg Tromsø og konkluderte med at det går greit med løpetur på øya. Det er ikke de bratte partiene på øya, selv om enkelte partier i føltes tunge i dag med all nysnøen.
Etter nattens økning av snødybde på 20cm, fra 84cm til 104cm, var det til tider utfordrende å løpe på gangstiene. Selv om de fleste var brøytet tidligere, er det kommet mye nysnø. Når det blir mye nysnø på gangstiene blir det ofte vanskelig å få godt grep og underlaget blir veldig ujevnt etter de som har brukt gangstiene.
Deler av løpeturen ble løpt på godt brøytet vei i ett området der det kun er lov for buss/taxi og dermed liten trafikk en søndag. Selv om underlagt her var flatt og fint, ble det veldig glatt siden brøytemaskinene nesten polerer underlaget når de brøyter. Man skulle hatt en mulighet for brodder på barfotsko?
Det var en god løpetur i snøværet og påsken er løpt igang.
(Runkeeper | Strava | Garmin )
I dag fikk jeg en idé at jeg skulle prøve meg på en løpetur opp til Fjellheisen siden så mange tar toppturen i det flotte vinterlandet. Spørsmålet var om det var mulig etter all den snøen som har kommet i det siste. Selv om heisen er stengt, vet jeg det er mange som går opp og dermed burde det være mulighet å følge sporene? Startet hjemmefra, via brua, og oppover til de øverste husene under Fjellheisen. Herfra går det en flott sti oppover, og første delen av stien var godt opptråkket. Møtte noen på tur opp, og de tenkte nok følgende..»for en tulling, oppover her i bare barfotsko!!??»
Det gikk greit den første dele, men når stien ble smalere og det ble brattere begynte det å bli vanskelig med fotfeste. Det var ikke problem med hardheten, men når alle absolutt skal skli på beina nedover blir det veldig polert sti og dermed lite feste i barfotsko og sikkert også i andre ikke-vintersko.
Kom meg opp til ca. 188 moh og valgt dermed å snu. Det var lurt, fordi mye av nedfarten ble «aking» på barfotsko og det får man fart av 🙂 Ett tips når man løper nedover i snøen med barfotsko er å lande på hælen først, slik at man bremser opp i hvert steg.
Etter bestigning av fjellet valgte jeg en runde ut på moloene i Tromsdalen. Har aldri vært her før og det er flott utsikt over Tromsøya og brua herfra. Flott tur blant snø, fjell, turister og fjæra. Akilles har det også veldig bra, for de som lurer. Det har vært lurt med rolig løping den siste tiden. (Runkeeper | Strava | Garmin)
Litteraturen lar oss gå en mil i andres sko og se verden gjennom andres briller. Dataspillene gjør også det, men i tillegg lar de oss også handle i andres sted.
Når det er sagt ble jeg overrasket hvor herdet man egentlig er etter vinterdvalen når man bare kommer seg i skogen. Selv om stiene stort sett er bare er det fortsatt områder med snø eller gjørme. Her er det bare å løpe gjennom og bite tennene sammen. Det er mulig at når man blir litt våt og gjørmet på føttene at de tåler mer enn om man løper på hard tørr asfalt? Samtidig som man blir kald av snøen og må løpe seg varm igjen….
Barfot Gimse 