Stor MSM løpeglede i barfotsko

Ingen ting slår Midnight Sun Marathon i Tromsø. Her kryr det av løpeglade mennesker fra hele verden og masse publikum langs hele løypa som heier deg fram, selv i regnvær 🙂 I tillegg er starten på halvmaraton så sent som 22.30 slik at man skal komme i mål over midnatt om man er en vanlig dødelig løper som ikke er øverst på listene. Noen må faktisk fylle plassene midt på resultatlistene også, ellers hadde det blitt tomt på midten 🙂

For barfot Gimse gikk løpet helt greit. Han startet rolig ut i sine VFF Bikila og lå i fint tempo rett under 5min/km. Økte på litt utover løpet. Ble heiet fram av masse kjente og ukjente folk langs løypa sammen med de andre +1000 påmeldte til halvmaraton. For en løpeglede 🙂 Utover i løpet ble jeg litt plaget med venstre fot. Litt vondt under forfoten samt innsiden/bak ved hælen. Dermed ble det tre stopp der man tapte noen minutter. Dermed ble den offisielle tiden 1.46.11 og litt over barfotpers som er på 1.45.28. MEN, man gråter ikke over løpet. MSM gir så mye mer enn egne prestasjoner. Det kommer nye sjanger en annen gang 🙂

Barfot Gimse inn mot mål med VFF Bikila på armen

Som seg hør og bør for en barfotløper ble også dette løpet avsluttet med helt barfotløping. Ved 1 km ble barfotskoene tatt av og siste del av løpet ble løpt helt barfot i våt og kald asfalt. Det var helt hærlig å komme løpende inn mot mål med alle menneskene som er i Storgata midt på natta. Noe som varmet godt. Dette anbefales på det sterkeste…..

Da sees vi på MSM 2014 ? Ikke sant 🙂

Hvordan påvirker teknikk og «sko» løpingen?

Kan man løpe fortere og bedre med annen teknikk? Har sko innvirkning på løpingen? Den siste tiden har BG prøvd ulike teknikker og «sko» for å se om det påvirker løpingen.

Fjellturer har vært i vinden hos Barfot Gimse den siste tiden. Både med og uten barfotsko. Det har også blitt gåturer og løpeturer oppover fjellet. Gjennom disse opplevelsene har man sett at teknikken har mye å si på hvordan fjellturen oppleves. Ved gåtur oppover fjellet helt barfot er det normal forfotteknikk som gjelder og ikke noe ekstra med teknikken. Tipset her er at man ikke glemmer barfotskoene hjemme når føttene blir «slitne».

Når det gjelder løping i fjellet med barfotsko ser man at teknikken der man løfter knærne og tenker at man skal «hoppe over små stubber» og lande på forfoten blir viktig. Spesielt når man skal løpe fra stein til stein over tregrensen der det er nydelige flotte steiner med mose i ulike størrelse. Det er fort gjort å tråkke litt feil og dermed lande midt under foten. Foreløpig er man nok ikke så hærdet at man løper helt barfot i fjellet uten barfot sko. Når man blir sliten, både i motbakke og nedløping, går det utover teknikken og det er fort gjort å sparke i en stein 😦 Det skal jeg love er mindre godt og det er flere ganger man er glad for «barfotsko-beskyttelse«.

Mandag 17.06 var det på nytt Karuselløp i Tromsø. Krokenmila. Som vanlig kom jeg til start rett før start og ingen oppvarming. De først 5 km gikk med til å få kroppen igang, i regnet :-). Etter vending 5 km begynte kroppen å bli hærlig klar for litt god løping og tenkte jeg skulle prøve en ny teknikk. Korte, lett steg der man prøvde å miste minst mulig energi mellom vært steg og ikke lande hardt. Det fungerte utmerket og syns selv jeg fikk opp farten uten å bli sliten. Løp forbi mange løpere i godt driv og veldig fornøyd med meg selv :-). Det var liksom som om barfotskoene er bygd for denne teknikken og løpingen ble nesten som en «dans«. Dette holdt godt i 4 km men 1 km før mål var nok kroppen sliten av både løpet generelt og utprøving av ny teknikk. Det var ikke så mye mer å hente i innspurten. Denne teknikken skal utprøves mye mer 🙂 Har man knekt barfotløpe-koden? Det ble iallefall ny barfotpers på mila med 44:22 🙂

Det er ikke bare teknikken som har vært utprøvd. BG har hatt flere løpeturen med noe annet enn de kjære Bikila’ene. Gimsesløyfa er en fin liten løype på 4,8km med varierende motbakker som egner seg fint som morgentrim. Gjennom denne løypa fikk man endelig prøvd ut de nye VFF Lontra LS. Disse er noe stivere og tykker enn Bikila, men er vanntette. Utmerket tidlig på morgenen med dugg i gresset. Siden de også er noe tykkere foran egner de seg utmerket som «off-road» sko på stier med mye kvister i ulike størrelse. Syns også man kom mer frampå forfoten i terrenget enn Bikila. Absolutt en sko dere bør prøve. Der Bikila kanskje er mest egnet på asfalt, er Lontra mer skogens «konge«. Du er tørr og varm på tærne samtidig som du kan nyte kontakt med underlaget som barfotløper. Akkurat som den ordentlige skogens konge.

Ett annet par «sko» som er testet ut er Sockwa sine «sokke-sko». Hadde kun brukt dem på jobb som «vanlige sko» som alternativ til barfot som ikke passer inn i det offentlige 🙂 Hvordan var dem i løp? Gjennom Gimsesløyfa ble de testet ut. En løype med både stier, motbakker, grus, kvister og asfalt. En ting kan man si med en gang! Dette er barfotløping, kun beskyttet av litt gummi. Her kjenner du alt og mer enn alt. Har man ikke teknikken inne merkes det veldig godt. Jeg syns de var fantastiske å løpe i og noe helt annet enn Bikila. De tvinger fram teknikken «hoppe over små stubber» og er helt klart ett alternativ må bør løpe med innimellom. Ble litt sår under føttene på slutten av en variert mil, noe som sikkert skyldes litt for lite trening helt barfot.

Endelig vår og real barfotløping

Nå er det deilig vår i Tromsø. I dag hadde jeg min først økt helt barfot. Det var både befriende og litt ubehagelig. Jeg startet løpeturen med litt segmentjakt (Sommerlyst 1km). Her klarte jeg faktisk en CR etter forsøk nummer to og er godt fornøyd. Klarte segmentet på 3:59. Venter spent på hvor lenge det holder med ledelsen.

Etter segmentjakt fant jeg ut at jeg skulle ta litt motbakke trening. Valgte Holtveien som er en god og seig motbakke i Tromsø som brukes av mange løpere. På tur nedover veien i det flotte varme vår-været ser jeg at veien er både tørr og kostet. Hva med å prøve en real barfot økt?

VFF Bikila skoene ble parkert og jeg var klar for å prøve. Oppover Holtveien bar det og det gikk veldig bra. Det var veldig befriende og heller ikke kaldt selv om jeg fikk følelsen av det etter 200m. Løp 800m oppover Holtveien før jeg snudde og løp ned igjen. Alt gikk veldig bra, men nedoverbakke enten med barfotsko eller uten er noe som må trenes på med forfot teknikk. Får det ikke helt til enda. Blir litt anstrengt.

Siden jeg nå var så godt igang med barfotløping fant jeg ut at jeg skulle fortsette noen kilometer. Føttene tok det veldig fint og merket ikke noe der og da. Tok noen runder der skoene ble parkert, før jeg fant ut at jeg skulle prøve på litt fart test bortover mot Plantasjen. Fikk godt driv og god fart. Fornøyd med det, men smeltevann fra snø blir kaldt når man må passere. Godt det var sol og tørr asfalt slik at man kunne løpe seg tørr igjen. 🙂

Etter real barfot løping var det på tide å ta på seg barfotskoene og komme seg hjem. Det var en merkelig følelse. Barfotskoene virket veldig tunge og det virket litt unormalt! Hm, tenk om man hadde tatt på seg tunge dempede joggesko? Nei, en ting er sikkert. Dette blir det mer av, selv om men i kveld kjenner det litt på ring-tærne på begge føttene. Antydning til gnagsår/blemme. MEN! det går over og jeg er klar for mer real barfotløping. Blir du med? 🙂 (Strava)

Barfot Gimse worldwide og på glattisen

De siste dagene har vært helt fantastisk på Barfot Gimse bloggen. Etter at bloggen ble nevnt på Facbooksiden til Barefootshoes.no har det vært mye besøk. Jeg håper at lesingen av bloggen har vært til inspirasjon for selv å starte med barfotløping. Når man ser på den totale staitsikken er Barfot Gimse kommet langt i verden. Det er hærlig! Keep barefootprinting in the snow!!

 Selv har man tidligere uttalt at man ikke kan kalle det barfotløping om man bruker sko!! (barfotsko), men fortsatt er jeg der at jeg må beskytte føttene mot kulde på vinteren. Det holder med real barfot når man går ut med søppel. Det er behagelig og deilig til å begynne med, men plutselig blir det veldig kaldt 🙂

Helgen ble innledet med en rolig løpetur på «glatthålka» etter de siste dagers store nedbørsmengder som plutselig fikk -6 grader over natten. Selv om det er strødd, er det mange partier som er glatte. Helt klart brodde-føre noe som ikke er så enkelt med barfotsko. Har ikke testet det og der går også grensen. Barfotsko med brodder, haha 🙂 Når det er sagt, får man faktisk veldig godt grep med barfotsko der man får god hjelp av tærne. Allikevel valgte jeg igjen løping på Tromsøbrua som stort sett var bar og godt grep. Det var også forfriskende med -6 grader og 21 km/t sørlig vind. (tilsvarer vel en effektiv kulde på rundt -13).  (Runkeeper | Strava | Garmin )

Håper de av dere som leser denne bloggen også tar turen innom Barfot Gimse på Facebook og Liker siden.

Bro bro (to med) brille

Barfot Gimse kan feige ut av været :-). Gårsdagens intervall økt med NR foregikk ved flyplassen i 15 m/s vind og regn (tommel opp til dere som deltok). Etter min slush løping på brua dagen før, fant jeg ut at jeg «feiget ut» med tanke på at en ny kveld med nedkjøling av kropp og tær som kunne gi rom for utvikling av ikke-løpe-form ala «småsyk». Det ønsker man absolutt ikke når man føler seg frisk. Dermed ble abstinensen rimelig stor etter jobb i dag der regnet hadde stoppet og det var blitt litt kaldere (-1,7 blå). Hva med en ny bru-intervall-økt? På brua er det garantert bart når det har regnet så mye som det har gjort de siste dagene. La ut en melding på Facebook – Norther Runners om at jeg skulle løpe på brua kl. 2000 og velkommen til de som ønsket en økt som også feiget ut dagen før. Kai fra NR møtte og dermed «Bro bro (to med) brille».

Fordeler med bru-intervall som barfot(sko) løper. 1) Du får stort sett løpe på bare forhold, selv om det er vinter. Man kunne faktisk ha løpt helt barfot om man hadde vært litt mer herdet under føttene 2) Du får jevn stigning opp mot toppen av brua og likeledes ned fra toppen. Her kan man trene på forfot-teknikken. 3) Du blir sliten :-), men det skal man.

Ulemper med bru-intervall som barfot(sko) løper. 1) Det kan være mye trafikk som lager støy, svevestøv og eksos. Ikke det samme som stille natur og når det i tillegg er vindstille merkes det godt. Blåser det fra en retning bør man løpe på den siden vinden kommer fra slik at «grumset» blåser bort fra deg. (dette gjelder vel egentlig alle som løper på en bru) 2) Akilles kan bli «litt sur» når man trener på bakke-intervall (om man sliter med akilles). Det blir det på en bru og kjente det litt på slutten. 3) Kommer ikke på noe mer enn pkt. 1) og 2)

Vi var enig at det var en god økt, men det finnes bakker andre steder som gir vel så mye opplevelser av naturen og gode oppoverbakke-intervall. Det som er sikkert, er at er det vått og ekkelt andre steder kan bruer være gode alternativer på vinterstid både med og uten sko 🙂 ( Runkeeper | Strava )

The barefoot bridge runners!

Real barfot siste del av halvmaraton – utfordringen er tatt i vinterland

Utfordringer er vanskelig å si nei til og dermed kan det se ut som det blir real barfot siste 400m av halvmaraton på lørdag. Barfotskoene blir kastet ved G og satser på sjarmør innspurt uten verken sokker eller sko. Da snakker vi ordentlig barfot og det i vinterland. Jeg har selv uttalt at «kan man kalle det barfot om man bruker barfot SKO» – så dermed er dere advart, da det kan bli litt av ett syn 😉

Trenger hjelp ved G til å ta vare på mine barfotsko – anyone?