Stor MSM løpeglede i barfotsko

Ingen ting slår Midnight Sun Marathon i Tromsø. Her kryr det av løpeglade mennesker fra hele verden og masse publikum langs hele løypa som heier deg fram, selv i regnvær 🙂 I tillegg er starten på halvmaraton så sent som 22.30 slik at man skal komme i mål over midnatt om man er en vanlig dødelig løper som ikke er øverst på listene. Noen må faktisk fylle plassene midt på resultatlistene også, ellers hadde det blitt tomt på midten 🙂

For barfot Gimse gikk løpet helt greit. Han startet rolig ut i sine VFF Bikila og lå i fint tempo rett under 5min/km. Økte på litt utover løpet. Ble heiet fram av masse kjente og ukjente folk langs løypa sammen med de andre +1000 påmeldte til halvmaraton. For en løpeglede 🙂 Utover i løpet ble jeg litt plaget med venstre fot. Litt vondt under forfoten samt innsiden/bak ved hælen. Dermed ble det tre stopp der man tapte noen minutter. Dermed ble den offisielle tiden 1.46.11 og litt over barfotpers som er på 1.45.28. MEN, man gråter ikke over løpet. MSM gir så mye mer enn egne prestasjoner. Det kommer nye sjanger en annen gang 🙂

Barfot Gimse inn mot mål med VFF Bikila på armen

Som seg hør og bør for en barfotløper ble også dette løpet avsluttet med helt barfotløping. Ved 1 km ble barfotskoene tatt av og siste del av løpet ble løpt helt barfot i våt og kald asfalt. Det var helt hærlig å komme løpende inn mot mål med alle menneskene som er i Storgata midt på natta. Noe som varmet godt. Dette anbefales på det sterkeste…..

Da sees vi på MSM 2014 ? Ikke sant 🙂

Hvordan påvirker teknikk og «sko» løpingen?

Kan man løpe fortere og bedre med annen teknikk? Har sko innvirkning på løpingen? Den siste tiden har BG prøvd ulike teknikker og «sko» for å se om det påvirker løpingen.

Fjellturer har vært i vinden hos Barfot Gimse den siste tiden. Både med og uten barfotsko. Det har også blitt gåturer og løpeturer oppover fjellet. Gjennom disse opplevelsene har man sett at teknikken har mye å si på hvordan fjellturen oppleves. Ved gåtur oppover fjellet helt barfot er det normal forfotteknikk som gjelder og ikke noe ekstra med teknikken. Tipset her er at man ikke glemmer barfotskoene hjemme når føttene blir «slitne».

Når det gjelder løping i fjellet med barfotsko ser man at teknikken der man løfter knærne og tenker at man skal «hoppe over små stubber» og lande på forfoten blir viktig. Spesielt når man skal løpe fra stein til stein over tregrensen der det er nydelige flotte steiner med mose i ulike størrelse. Det er fort gjort å tråkke litt feil og dermed lande midt under foten. Foreløpig er man nok ikke så hærdet at man løper helt barfot i fjellet uten barfot sko. Når man blir sliten, både i motbakke og nedløping, går det utover teknikken og det er fort gjort å sparke i en stein 😦 Det skal jeg love er mindre godt og det er flere ganger man er glad for «barfotsko-beskyttelse«.

Mandag 17.06 var det på nytt Karuselløp i Tromsø. Krokenmila. Som vanlig kom jeg til start rett før start og ingen oppvarming. De først 5 km gikk med til å få kroppen igang, i regnet :-). Etter vending 5 km begynte kroppen å bli hærlig klar for litt god løping og tenkte jeg skulle prøve en ny teknikk. Korte, lett steg der man prøvde å miste minst mulig energi mellom vært steg og ikke lande hardt. Det fungerte utmerket og syns selv jeg fikk opp farten uten å bli sliten. Løp forbi mange løpere i godt driv og veldig fornøyd med meg selv :-). Det var liksom som om barfotskoene er bygd for denne teknikken og løpingen ble nesten som en «dans«. Dette holdt godt i 4 km men 1 km før mål var nok kroppen sliten av både løpet generelt og utprøving av ny teknikk. Det var ikke så mye mer å hente i innspurten. Denne teknikken skal utprøves mye mer 🙂 Har man knekt barfotløpe-koden? Det ble iallefall ny barfotpers på mila med 44:22 🙂

Det er ikke bare teknikken som har vært utprøvd. BG har hatt flere løpeturen med noe annet enn de kjære Bikila’ene. Gimsesløyfa er en fin liten løype på 4,8km med varierende motbakker som egner seg fint som morgentrim. Gjennom denne løypa fikk man endelig prøvd ut de nye VFF Lontra LS. Disse er noe stivere og tykker enn Bikila, men er vanntette. Utmerket tidlig på morgenen med dugg i gresset. Siden de også er noe tykkere foran egner de seg utmerket som «off-road» sko på stier med mye kvister i ulike størrelse. Syns også man kom mer frampå forfoten i terrenget enn Bikila. Absolutt en sko dere bør prøve. Der Bikila kanskje er mest egnet på asfalt, er Lontra mer skogens «konge«. Du er tørr og varm på tærne samtidig som du kan nyte kontakt med underlaget som barfotløper. Akkurat som den ordentlige skogens konge.

Ett annet par «sko» som er testet ut er Sockwa sine «sokke-sko». Hadde kun brukt dem på jobb som «vanlige sko» som alternativ til barfot som ikke passer inn i det offentlige 🙂 Hvordan var dem i løp? Gjennom Gimsesløyfa ble de testet ut. En løype med både stier, motbakker, grus, kvister og asfalt. En ting kan man si med en gang! Dette er barfotløping, kun beskyttet av litt gummi. Her kjenner du alt og mer enn alt. Har man ikke teknikken inne merkes det veldig godt. Jeg syns de var fantastiske å løpe i og noe helt annet enn Bikila. De tvinger fram teknikken «hoppe over små stubber» og er helt klart ett alternativ må bør løpe med innimellom. Ble litt sår under føttene på slutten av en variert mil, noe som sikkert skyldes litt for lite trening helt barfot.

Motbakkeløping er hærlig

Det er mange som mener at motbakkeløping er veldig bra. Barfot Gimse har benyttet helgen til nettopp dette. Opp på to topper iløpet av tre dager. I sine barfot sko som har fått kjørt seg.

Fredagen gikk turen opp til Nordfjellet (rød rute). Start i Tromsdalen og opp til 626moh på 4,5km. En del av ruta er den beryktede Kløftbakken der det går veldig opp og lite bortover. Selv så jeg på dette som «terreng»-løpet da mine NR-løpevenner løp Eide-terreng. Samme rute ble løpt tilbake og Kløftbakken med sin sand satte sitt preg på mine VFF Bikila. Godt det finnes vaskemaskin 🙂

Lørdag var det «fri» og man vasket huset 🙂

Søndagen gikk turen opp til Tromsdalstinden (blå rute). Start i Tromsdalen og opp til 1238moh på 8,6km. Løypa starter med rolig stigning oppover dalen på grusvei, før det blir stadig brattere og tilslutt så bratt at man må gå isteden for å løpe.  Her er det stort sett steinete og oppover går det veldig fint med barfotsko da man stort sett er frampå foten når man går/løper oppover. Til tider er det luftig med 1000 meter rett ned 🙂 Turen opp til Tinden i dag, gikk gjennom tåke før man kom til toppen med helt vindstille vær og knallsol. Knall belønning for strevet. Jeg så på dette som «motbakke-løpet» da mine NR-løpevenner løp Eide-motbakke.

Ett lite minus med bestigning av høye topper er at bekkene forsvinner. Når man ikke har med vann (liker å drikke fra bekker) må man tenke alternativt når man kommer høyt opp. Ta en klump snø og klem vannet ut. Det er knalle godt 🙂

De siste dagers toppturer med neste 2000m opp, skal også nedstiges. Her kjenner man virkelig at føttene får kjørt seg. Høyt oppe er det stort sett steinete og man må «danse ballet» på de store steinene når man skal løpe nedover. Her er barfot teknikken og dens styrke veldig bra, men det er fort gjort å lande litt feil der man nesten snubler eller sparker tærne litt hardt borti en stein. Greit med barfotsko beskyttelse og ikke helt barfot om man skal løpe nedover. Samtidig er det lett å treffe mer midt under foten og kjenner ikveld at føttene er ekstra såre/litt putete midt under etter all «stein-dansing» der man innimellom lander på spisse steiner midt under føttene.

Tromsdalstinden 1238 moh

Det blir veldig spennende å se om motbakkeløping har gitt litt ekstra styrke/hastighet for vanlig løping eller om det ikke har så mye for seg? Iallefall gir motbakkeløping helt andre dimensjoner og det er ikke noe problem i barfotsko.

Kan man være litt skuffa etter løp?…eller

Var det Burger King mat timene før? Var det den forslåtte mellomtåa? Var det restene av blemmer under føttene? Var det for lite eller for mye oppvarming? Var det rett og slett dagsformen? Det er mange spørmål man stiller seg når man ikke syns løpet gikk så bra.

I dag var det mitt andre karuselløp for sesongen. 3000m på løpebane og løpebanen Valhall som man ser på som sin hjemmebane siden den er 300m hjemmefra. Har hatt mange runder her og kjenner banen godt.

Timene før løpet gikk jeg nok i en liten matfelle. Et barn var sulten og noe man selv også kjente på. I dag var dagen da man falt for rask fristelse og det ble BK-mat, eller Burger King. «Have it your way» uten at man tenkte på at man skulle løp med høy intensitet noen timer sener. Ja det var nok ikke det lureste :-), og ett tips dere kan ta med dere. Årsak nr. 1?

Tromsø bader i om dagen, og man må bare ut å løpe. I går var jeg en søndagstur oppover Tromsdalen og deler av løypa var uvant terreng med barfotsko. Fra fin plan grusvei, blir det mer steiner av ulike størrelser og varianter. Her er det viktig med øye-fot koordinering på hvert løpeskritt, og i ett lite svakt øyeblikk glapp det og dermed smalt man langtåa rett i en stein. Ja det kjentes, og var merkbart under oppvarmingen til løpet i dag. Årsak nr. 2?

Det er under en uke siden man utførte «hjemme-kirugi» på blemmene man brukte opp en del tabbekvoter på under forrige karuselløp. Selv om «operasjonen» hjemme gikk over all forventning er det nok muligens en liten rekonvalesens trengs før man kan yte enda bedre. Årsak nr.3?

Oppvarming er tema jeg ofte fundere på. Forrige karuselløp ankom jeg 5 min før start og satte igang med 7km løpet uten oppvarming. Først km gikk med til å få kroppen i gang og etter det var den i godt driv og hadde nok satt en solid pers hadde ikke blemmene under føttene «sparket fra seg». Under dagens løp ble det 2.43km med oppvarming i rolig tempo før løpet. Ble varm, men var det nødvendig? Årsak nr. 4?

Eller var det rett og slett dagsformen som ikke var noe særlig i dag? Årsak nr. 5?

Når all denne «sytingen over seg selv» er skrevet, kan man kanskje oppsummere litt av dagens løp :-). Det er første gang man springer en 3000m sammen men mange andre i ett løp. Fra før har man bare testet seg selv, helt alene, på løpebane med tiden 12:34 i løpesko. I dag stoppet jeg selv klokka på 12:29 og det er en pers på 5 sekunder og med bafotsko og forfotteknikk. Klapp på skulder nr.1!

Det ble registrert to nye «rekorder» på Garmin Connect etter dagens løp. Både på 1km og på 1 miles. Det er man også veldig fornøyd med. Klapp på skulderen nr. 2!

Så når man tenker etter er det egentlig ikke så dårlig allikevel 🙂 Det er bare at man noen gange ønsker litt mer, men det kommer neste gang. Det sies at man løper enda fortere helt uten sko så jeg sier bare; Barfotløping = freedom

Barfot Gimse goes slush – over the bridge

De siste dagene har vært preget av utrolig mye nedbør (sjekk Nordlys) kombinert med mildt vær. Fra mange minus til plussgrader er alltid utfordrende i 9000-byen. Det blir vått og bløtt over alt og absolutt ikke noe koselig vær å løpe i, om man ikke kler på seg gummistøvler eller vadere 🙂 Der går grensen for en barfotløper!! Hvordan kan man da få tatt seg en løpetur? Ikke er man medlem av noe fancy treningssenter og heller ikke eier av egen tredemølle (som er farlig – YouTube). Hm, tenke tenke!! 

Hva med Tromsøbrua? Av erfaring er det ofte lite snø på brua selv om det er nok snø i byen. Samtidig som det har vært mildt og vind de siste dagene. Her var det bare ut å prøve. På med løpeklærne og barfotsko. Det som er fint med søndager er at det er gratis parkering ved bruhodet. Go rock’n’roll !!

Startet med å løpe på nordsiden av brua og fant raskt ut at det var dumt. Her var det 2-3 cm våt slush hele veien og ble raskt gjennomvåt på beina. Skulle det bare bli med en tur/retur over brua? Når man først blir våt i slush føre blir man også raskt kald. Hva med andre siden av brua? Var det like mye slush der eller kunne det tenke seg at vinden fra sør hadde blåst vekk slush’en? Det stemte! Sørsiden av brua var mye bedre, men du må tåle vinden som tar godt og som i dag hadde tidvis mye slush/snø som føyk godt fra sør. Når du komme over til øya er det bygninger som lar brua ligge i le. Her var det mer slush, og valgt å snu ved bygningene.

Når det gjelder kalde tær, var de tilstede på turen. Ser nok at det er hensiktsmessig med barfotsko som tåler mer vann enn de jeg har, men når man løper på tærne (forfotløping – NR) blir man faktisk ikke så kald som man skulle tro. Etter 8km var dog kroppen nok kald av vinden fra sør og det påvirket nok hele meg og satte en slutt på turen. Iallefall var det en forfriskende tur og man må absolutt ikke glemme brua som ett alternativ. (Runkeeper | Strava )

Barfot «Kjendis» – helt uvirkelig

For en uke siden gjennomførte jeg min første halvmaraton i barfot(sko) og tok utfordringen om at jeg skulle springe de siste 400 meterne helt barfot. Jeg hadde ikke drømt om at det skulle skape slik oppmerksomhet i etterkant. Selv om jeg hadde hørt at noen ville ta bilder om jeg gjorde det, ble jeg overrasket over at en journalist fra Nordlys ventet på meg i målområdet. Det resulterte i ett stor oppslag i avisen Nordlys noe som var veldig overraskende. Det var mange andre som absolutt også skulle hatt oppmerksomhet etter egne bragder under Mørketidsløpet.

Det stoppet ikke med dette for min del. Tirsdag etter løpet ble jeg ringt opp av Nordlys som ville følge meg opp og høre hvordan det gikk med meg. Ikke hver dag man blir intervjuet 15. min på telefon. Dette resulterte i ett større bilde og oppslag i Byavisa med tilhørende oppslag på hjemmesiden og anbefalt lenke på Facebook fra Nordlys. Må nok innrømmet at det var litt morsomt 🙂 – En barfot «kjendis» i byen…

Det som er helt sikkert er at jeg gjennom dette nå er blitt kjent som «han som løp barfot på Mørketidsløpet» og det er veldig hyggelig. Mange folk har gjennom uka kommentert hvorfor jeg har sko på og ikke går barfot 🙂 Da kan man si at målet er oppnådd og motivasjonen til å fortsette med barfotløping er stor om kroppen sier det er greit. Kanskje har man også motivert andre til å starte med barfotløping? «Keep running barefoot! it’s lovely»

Det har ikke vært noe løpetrening iløpet av uka, da man har latt akilles hvile. Kun spinnings økt med jobb som gikk veldig bra. Søndag skal jeg prøve meg på en liten rolig barfottur for å se hvordan kroppen reagere. Som nevnt tidligere var det kanskje litt rask framgang med barfotløping, men som ungdommen sier – «YOLO» 😉

Barfot Gimse i avisen

Faksimile fra avisa Nordlys – 07.01.13

http://www.nordlys.no/nyheter/byavisa_tromso/article6431712.ece

Kalde tær men barfot-djevelen kom…

Dagens «Northern Runners: Pre Polar MidnightSun Race» som var min første løpetur i 2013 og barfotsko økt nr.5, startet særdeles kaldt. Huttre-tær... Været og kulden var ikke noe mer ekstrem enn tidligere løpeture, men i dag var tærne særdeles iskalde og på grensen til skikkelig nummen. «Hm, det var ikke noe særlig kult…» – tenkte jeg, men håpet at «barfot-djevelen» også var med meg i 2013. Det var en kald og sur vind under oppvarmingen. Det rolige snakke tempoet ble litt for kaldt så jeg «speedet» litt på under oppvarmingen. Det var nok for triggingen av barfot-djevelen etter nyttårsfeiringen og varmen kom sigende sakte i tærne. «Hærlig..» tenkte jeg og da var det bare å gi på i konkurranse tempo (som jeg er litt usikker på hva jeg skal sette, men noe mellom 4.40/4.55  kanskje?) i 3X8min med 4 min pause. (Runkeeper|Strava) – Det var en flott Northern Runners gjeng i dag og mange som gleder seg til helgens løp. 🙂

Etter løpeøkta ble det rolig nedløping hjem. Det var veldig lurt siden jeg kjente det litt i venstre legg-muskel/akilles etter økta. Ved å «rulle med foten-løpe» (eller som de fleste løper med sko, der hel treffer bakken først) fikk jeg strekt godt ut i begge legg-musklene siden veien hjem gikk for det meste i oppoverbakke. Dermed ett godt tips når du selv starter med barfotløping og kjenner smertene i leggene.