Kanskje det er på tide med nye sko? Mine to beste par barfotsko har nå begge passert 1400km. Det anbefales både fra skofabrikken, trenere og andre «forstå seg på» at man bytter etter 500-800 km for å unngå skader. Trenger man egentlig nye sko når man løper med barfotsko? Dempingen er ikke slitt, siden det ikke er demping. De sitter fortsatt godt på foten, selv om det enkelte steder begynner å bli luftig. Eneste jeg ser, er at mønsteret på sålen blir slitt etter mange kilometer. Helt klart ikke en fordel når man springer i fjellet på glatte steiner eller på våte stier. Fort gjort at man glir eller trå feil, og da kan man lett pådra seg skade. Det ønsker man selvsagt ikke. Ingen kjører vel fort på våt veibane med slitte sommerdekk uten mønster?
Så kanskje man bør vurdere nye sko, når de tilsammen har blitt løpt en distanse tilsvarende Kristiansand – Kirkenes, kun gjennom Norge….over 2772 km 🙂
Når man er på besøk på nye steder er det alltid fint å komme seg i høyden. Har tilbrakt helgen i Fauske og etter en uke med lite løping pga. skade var det godt å komme seg ut. Tenkte først en tur opp i løypenettet nord for Fauske, men «forvirret» meg plutselig over skiltet opp til Storsteinfjellet og da var det bare å gi gass. Kan nok absolutt være skiltet litt bedre nederste delen for de som er nye.
Etter tydelig skilt og 2,7km til toppen var det tydelig sti og variert underlag. Spennende tett skog med barnålsunderlag og masse maur. Her kan man fint spille inn skummel film.
Det er også mye kongler og røtter som man fint kan tråkk på i fart. Så vær obs! – Spessielt i full fart ned fra fjellet.
Plutselig kom man over helt kritthvit sand. Nesten som en ukjent sydhavsøystrand, rett i Fauskes dype skoger. Savnet bare blått hav og en kald pils så hadde det vært helt perfekt.
Ikke alltid like greit med fjellfie på toppen, 528moh, med sollys rett i fjeset. Da er det like greit og ta en hoppfie isteden.
Storsteinfjellet er absolutt en tur du bør ta om du er i Fauske. Du ser langt i alle retninger og kan nyte fjord, fjell og hav. Fauske er absolutt ikke bare ett veikryss. Du får til og med se Norges nordligste jernbanespor på turen opp. (selvsagt er Narvik lengre nord, men ikke sammenhengene med resten av Norge) For oss som bor lenger nord er dette helt unikt. Turen i Strava
Noen ganger bestemmer man seg for å prøve noe man ikke har prøvd før. I dag fikk man ideen til å prøve løypa til MSM sin Tromsø Mountain half-ultra som er 25 km. Start og mål i Tromsdalen. Været var kanonfint og forberedelsene ble gjort unna i en feil. Hva har vi av «energi» man kan ta med seg? Det falt på tørket frukt og nøtter. I tillegg husket man drikkebelte med saft og vann.
Kjørte til Tromsdalen og startet rolig siden man skulle tilbringe 25 km på løpeføttene oppover fjellet. Start på 18 moh og opp til 728 moh. Rett og slett en stigning på over 700 m så viktig å ikke «brenne av kruttet» med en gang. Som nevnt tidligere er ikke motbakkeformen helt på plass enda, så det gikk til tider sakte i de bratteste motbakkene.
Stort sett opp til 500 moh var det bart, men enkelte områder med snø som man kunne løpe rundt. Høyere opp var det mer snø som ikke lot seg løpe rundt, slik at det etter hvert ble mer og mer løping på snø. Det som er fint med snøen på denne tiden av året er at man fint kan løpe på den, der man kun synker litt nedi. Selvsagt blir man våt på beina, men man vet man blir tørr når man springer der det ikke er snø. Egentlig veldig gøy å løpe raskt på snøen kun iført barfotsko, tights og t-skjorte der du bare kan gi «bånn gass». Anbefales 🙂
Etter rundt 16 km var jeg så uheldig å tråkke kraftig over og dermed ble resten av løpingen til mål noe redusert, men beit tennene samme og kom meg helt i mål. 23 km etter start, da jeg ikke kunne løpe nøyaktig samme rute som halv-ultra løypa. Det får man ta til høsten når alle snøen er borte. Kom iallefall i mål i god tid – som det står på MSM sine sider «Makstid for distansen HalvUltra er 6 timer.»
En ting er sikkert! Løping i fjellet er utrolig bra 🙂
Tenker du å starte med barfotløping? Her kommer noen enkle tips.
1) Du må ha lyst til å prøve. Folk vil se rart på deg men ikke la deg skremme av det. Tenk så tøft når du behersker det 🙂
2) Er du vant med å løpe er du normalt ikke vant med forfotteknikk. Som barn behersket du dette perfekt, men det har du glemt. Her må du tilvenne deg meget gradvis om du ikke ønsker mye smerter. En god tilvenning er «20-delen». 1/20 barfot, resten «som før». Neste løp 2/20 barfot, resten «som før» osv. Se tabell HER. Start med 5 km løp eller maks 10 km. Du kan eventuelt bruke barfotsko isteden for helt barfot i starten. Her med tanke på årstiden.
3) Etter tilvenningen er naturen din venn. Ta turen i skogen og du skal se at du kan løpe mye mer helt barfot fordi stier/myrer «beskytter» mer enn asfalt. Ha alltid med sko i backup og bruk de med en gang føttene sier «stopp». Ikke gå i fella og tru du kan fortsette uten. Da kommer blemmer og smerter. Jeg snakker av erfaring.
4) Bruk fjellet. Fjellturer helt barfot eller med barfotsko er en god idé. Her får du naturlig bruk av forfotteknikk på tur oppover fjellet. Husk sko-backup i tilfelle problemer, du skal tross alt ned fra fjellet.
5) Ikke vær redd for litt smerter i føttene. Det går over og med tiden vil det bli veldig bra 🙂 Tenk så tøft det blir at du kan løpe helt barfot eller med barfotsko du kan rulle sammen, fordi du har føtter som ikke trenger kjøpt demping i skoene for å løpe. Føttene har fra naturens siden naturlig demping når du kan «trikset». Start treningen i dag 🙂
Husk! Det finnes sikkert mange andre måter å tilvenne seg barfotløping på…..men viktigst av alt! Ta små små skritt i starten, ikke vik på det prinsippet og lytt til kroppen 🙂
Forøvrig har jeg svart på hvilke sko og tilvenning på ask.fm/barfotgimse
——————————
Heisann! Vurderer sterkt å teste ut barfotløping. Har du noen gode råd til valg av sko, en type alroundsko? løper mest på hardt underlag, type asfalt, grus og sti. har du og noen tips til hvordan venne seg til dem?
Jeg startet min barfotløping med VFF (Vibram FiveFingers) og typen Bikila. Veldig allround sko som fint kan brukes både på tredemølle og ute på hardt underlag som du nevner. Når du skal venne deg til barfotløping er det ikke nødvendigvis skoene som er viktig. Det som er viktig er at du venner deg til forfotteknikk og den må man ta med små små skritt av gangen. Du vil raskt ta i bruk muskler du ikke har brukt til løping tidligere og vil raskt få problemer om du ikke lytter til kroppen/føttene. Lytter du til kroppen vil du komme langt, men det tar tid. Står litt om dette på http://www.dinside.no/917258/slik-blir-du-en-barfotloper
Da er vintersesongen godt i gang i Nord. Endelig kan man få testet ut hvordan VFF Lontra fungerer under vinterforhold. Sammenlignet med Bikila og Seeya er Lontra som å få på vinterdekk. Godt grep og samtidig holder man seg varm og tørr på beina. Har enda ikke fått testet dem på glatt underlag, men håper de skal ha greit grep. Det er ikke så lett å få festet brodder på en barfotsko. Jeg er veldig fornøyd med Lotra, selv om de er noe tykker og stivere enn mine andre VFF. Det regner jeg går seg til med flere Lontra-km 🙂
Tips fra Facebook: «Ekstremt glatte på is. Vær forsiktig! Ok på snø.» på VFF Lontra 🙂
I disse dager nærmer jeg meg 1000km løping i 2013 og alt er løpt i barfotsko eller helt barfot. Legger jeg til de få turene jeg hadde før jul 2012, er jeg dermed passert 1000km i barfoten (med eller uten barfotsko). Veldig fornøyd med det selv om man først satset på å bli en heltbarfotløper året rundt. Mine kalde tær kan ikke tenke seg å skulle løpe i minusgrader, snø og helt barfot. Da er det godt det finnes barfotsko og tåsokker 🙂 Pyse som man er……
Det som er litt kjipt er at au-turen nå er kommet til høyre akilles. Det setter litt begrensninger på treningene og det blir mye eksentrisk tå-hev 2x3X15 / to ganger om dagen.
Flere lurer på hvordan jeg vasker mine VFF barfotsko eller andre løpesko. Jeg har gjort det veldig enkelt. Rett i vaskemaskinen når de er blitt for møkkete eller lukter for ille. Miniprogram på 30-40 grader og vanlig vaskepulver. Anbefaler Neutral. Bruker ikke tøymykner. Ikke i tørketrommel og lar dem lufttørke 🙂 Forøvrig unngår man ille lukt om man bruker tåsokker.
Skitne barfotsko vitner om tøff trening. Luktende barfotsko er bare «fysj». Nvaskede barfotsko blir som «nye» sko og lukter hærlig. Prøv selv!
Fantastisk løpehelg i Oslo er over for denne gang. En helg som «smakte» som ett Kinderegg, en tredelt opplevelse. Turglede, løpeglede og partyglede. Alt gjennom den flotte løpegjengen fra nord, Northern Runners. Lørdag 21. september var min personlige debut i Oslo Maraton, som en del av klubbturen til Northern Runners. Jeg hadde sett fram til denne helgen lenge, og allerede på flyplassen var stemningen på topp. Det er så hærlig å reise på tur sammen med så mange løpeglade mennesker som absolutt liker det gode selskap. Før, under og etter 🙂
Når det gjelder selve løpet ble det gjennomført med god stil i barfotsko, selv om man kom 3 minutter over personlig rekord på halvmaraton. Kom inn på tiden 1.48:36. Hva kan man egentlig forvente når man ikke hadde løpt noe de siste 14 dagene og rett på en halvmaraton? Samtidig var man fortsatt «småuggen» i kroppen og det merkes når man skal yte det lille ekstra i løp. Når det er sagt skal man ikke «gråt over spilt melk«. Det vil komme nye muligheter, og da har man dagen! Dette kalles løpeglede, uansett hvordan det går 🙂 Etter at flere av NR-folket debuterte på helmaraton, vurdere man sterkt å starte opptreningen til selv å debutere på den lange distansen 🙂 –
Barfot Gimse goes 43k 🙂 (eller 42k som alle andre sier 😉 )
Tromsø er helt unik på natur. De som bor her vet det. De som kommer på besøk ser det. De som ikke har vært her, har kanskje hørt om det? Iallefall er det helt unik natur rett utenfor utgangsdøra. I dag benyttet jeg meg av dette gratis tilbudet. Ingen prøvemåned og ingen bindingstid 🙂 Tok på meg mine kjære VFF Bikila og bestemte meg for at Tromsdalstinden 1238moh var målet. Har vært på denne flotten tinden tidligere, men ikke via Rødryggen. En av Ti på topp – toppene i Tromsø. Etter 17,1km hjemmefra nådde jeg toppen. Hadde man tatt med seg 100 Krone-is hadde man nok fått solgt alle og flere til. På toppen var det sikkert +150 mennesker som koste seg i det nydelige været :-). Helt fantastisk. Tenk alle den treningen dette er tilsammen 🙂 🙂
Etter 25,7km var man så heldig å bli plukket opp i Tromsdalen, slik at man slapp brua og 90 høydemeter opp til huset. Det var utrolig deilig etter at man tilsammen hadde besteget 1641m opp og brukt masse kalorier (Strava sier 3669 mens Runkeeper sier 3409). Samtidig er det utrolig god trening å løpe der man klarer nedover.
Oppsummert kan man si at naturen er den beste arenaen for trening. Så hva skal man med treningsstudio? 🙂 Jeg blir nok ikke å bite på noe gratismåned eller innmeldingsgave. Hva skal man med enda en treningsbag 😉
Den siste tiden har flere av mine løpeturene resultert i både knall og fall med skrubbår og blåe tær. I små nanosekunder er man uoppmerksom på underlaget og vips ligger man rett ut på bakken til stor forbauselse og innvendig fliring av de som er i nærheten. Heldigvis har det ikke vært så mange som har sett meg, unntatt på dagens løpetur da en stoppet opp og lurte på hvordan det gikk 🙂
Hva kan så årsaken være?
1) Har man fått en løpestil der man ikke løfter føttene godt nok?
2) Er det «tærne» på VFF barfotskoene?
3) Er det fordi man paserte ekvator i sommer og balansenerven i øret er forvirret?
4) Er det for mange røtter i skogen?
5) Er det joggeskoenes hevn?
6) Er det rett og slett alderen?
7) ….
Iallefall vurdere man sterkt om bloggen bør endre navn fra Barfot Gimse til Snublefot Gimse om det ikke bedrer seg 🙂
I dag har Barfot Gimse deltatt på sitt aller første ordentlige O-løp. Ikke noe leke O-løp fra barneskolen, men ordentlig O-løp i O-cup. Du verden det var kjempe gøy. Hvorfor har man ikke prøvd før man ble 40 år? 🙂 Hærlig gøy!
Hva menes med ordentlig O-løp? Jo du velger hvilke nivå du ønsker å delta i. I dag kunne man velge mellom N, C, AK, AL. N er nybegynner, C middels (tror jeg?) og A for avansert/vanskelig (Kort/Lang). Du fikk utdelt EKT-brikke og det var utplasser bukker i terrenget med skjermer der postene var plassert.
I forhold til andre løp man har deltatt i var stemningen rolig og «no-stress» ved start. Jeg trodde alle skulle starte likt kl. 1800 og springe som «tullinger» (ikke stygt ment, men alle løp som starter felles er vi alle «tullinger» ved start 🙂 ) ut i skogen og finne postene fortest mulig. Neida, under O-løp kan man starte når man selv ønsker og når man stempler seg inn på start registreres starttiden og man er i gang. Så hærlig og her er det mulighet for taktikk? 🙂 Men det er viktig at man løper så fort man kan og finner postene fortest mulig. Her snakker vi intervalltrening. Full fart mellom postene og hjernetenking for neste post.
Jeg valgt en C løype på 3,5 km i luftlinje og 13 poster, men løp i 5,7km. (løp i mine «vanntette» VFF Lontra LS, men det hjelper ikke når foten forsvinner dypt i en myr 🙂 ) Post 1 og 2 gikk som en drøm, men post 3 ble skivebom og rotet meg skikkelig bort. En liten myr er liten og ikke stor som jeg trodde. Men pytt pytt, etter post 3 var man i siget og resten gikk veldig bra. Kom inn på tiden 42:46. Det som er kult med EKT-brikke er at man får alle mellomtidene mellom alle postene 🙂
Ja som dere skjønner var dette veldig gøy og det gav mersmak. Nå vurderes det stekt om man skal melde seg inn i BUL Tromsø sin O-gruppa slik at man kan trene sammen med andre orienteringsløpere og delta i mesterskap. Hvem hadde trodd det i en alder av 40 år?
PS! En ting lærte jeg i dag. Det er påbudt med lange benklær når man løper orientering. Som skikkelig nybegynner stilte man selvsagt opp i shorts i det nydelige været 🙂 Gjør ikke den «tabben» igjen.
Litteraturen lar oss gå en mil i andres sko og se verden gjennom andres briller. Dataspillene gjør også det, men i tillegg lar de oss også handle i andres sted.
Barfot Gimse 