Barfotsesongen er igang i Tromsø

Det er påske og fortsatt mye snø i Tromsø. Iallefall er det snø i høyden mens på veiene begynner det å bli bare veier. Det kribler i barfoten. Dog er det mye smeltevann og det går omtrent 15 meter i barfotsko før man er gjennomvåt på sideveiene som fortsatt har slush og snø. Da kan man like greit fortsette løpingen med våte tær, men i 3-4 grader blir man fort kald på tærne.

Smeltevann er godt vårtegn, men hvor er man garantert å finne tørr asfalt selv om det ikke er sol? Tipset er å løpe langs fjæra i byen, der det finnes både brygger og moloer. Her er det lenge siden det var snø og det skal ikke mye til før asfalten er tørr. Når man i tillegg finner ett langt industribygg med vegg mot sør som har parallell vei har man Bingo.

Det perfektet stedet for årets første barfot løpetur. Hvordan står det til med føttene etter en lang vinter? Klarer de 100m eller blir det for tøft?

3 km ble det før man selv valgt å avslutte før føttene selv sa stopp. Ikke var det kaldt og heller ikke ubehagelig, selv om det på denne tiden av året er en del grus på asfalten. Iallefall en godt fornøyd barfotløper som i dag har innledet barfot sesongen i nord.

 

 

Barfotløping i nabolaget

Tromsø er utfordrende når det gjelder barfotløping i april og mai. Den ene dagen er det snø på veiene, mens neste dag er det bart og stort sett tørt. I dag var det sistnevnte og dermed var det av med skoene og teste barfotløping i nabolaget.

 

Det ble ny barfotrekord for 2014 på 5km. Godt fornøyd med det, siden det er mange små «sinte» steiner som man ikke ser så lett og fortsatt er ikke alle veiene kostet av bydrift. Manikyr for føttene kan man si :-)…. og litt røde/kalde tær i starten. Men så forfriskende når man er ferdig og det er godt med avkjøling i snøen.

Stor MSM løpeglede i barfotsko

Ingen ting slår Midnight Sun Marathon i Tromsø. Her kryr det av løpeglade mennesker fra hele verden og masse publikum langs hele løypa som heier deg fram, selv i regnvær 🙂 I tillegg er starten på halvmaraton så sent som 22.30 slik at man skal komme i mål over midnatt om man er en vanlig dødelig løper som ikke er øverst på listene. Noen må faktisk fylle plassene midt på resultatlistene også, ellers hadde det blitt tomt på midten 🙂

For barfot Gimse gikk løpet helt greit. Han startet rolig ut i sine VFF Bikila og lå i fint tempo rett under 5min/km. Økte på litt utover løpet. Ble heiet fram av masse kjente og ukjente folk langs løypa sammen med de andre +1000 påmeldte til halvmaraton. For en løpeglede 🙂 Utover i løpet ble jeg litt plaget med venstre fot. Litt vondt under forfoten samt innsiden/bak ved hælen. Dermed ble det tre stopp der man tapte noen minutter. Dermed ble den offisielle tiden 1.46.11 og litt over barfotpers som er på 1.45.28. MEN, man gråter ikke over løpet. MSM gir så mye mer enn egne prestasjoner. Det kommer nye sjanger en annen gang 🙂

Barfot Gimse inn mot mål med VFF Bikila på armen

Som seg hør og bør for en barfotløper ble også dette løpet avsluttet med helt barfotløping. Ved 1 km ble barfotskoene tatt av og siste del av løpet ble løpt helt barfot i våt og kald asfalt. Det var helt hærlig å komme løpende inn mot mål med alle menneskene som er i Storgata midt på natta. Noe som varmet godt. Dette anbefales på det sterkeste…..

Da sees vi på MSM 2014 ? Ikke sant 🙂

Hvordan påvirker teknikk og «sko» løpingen?

Kan man løpe fortere og bedre med annen teknikk? Har sko innvirkning på løpingen? Den siste tiden har BG prøvd ulike teknikker og «sko» for å se om det påvirker løpingen.

Fjellturer har vært i vinden hos Barfot Gimse den siste tiden. Både med og uten barfotsko. Det har også blitt gåturer og løpeturer oppover fjellet. Gjennom disse opplevelsene har man sett at teknikken har mye å si på hvordan fjellturen oppleves. Ved gåtur oppover fjellet helt barfot er det normal forfotteknikk som gjelder og ikke noe ekstra med teknikken. Tipset her er at man ikke glemmer barfotskoene hjemme når føttene blir «slitne».

Når det gjelder løping i fjellet med barfotsko ser man at teknikken der man løfter knærne og tenker at man skal «hoppe over små stubber» og lande på forfoten blir viktig. Spesielt når man skal løpe fra stein til stein over tregrensen der det er nydelige flotte steiner med mose i ulike størrelse. Det er fort gjort å tråkke litt feil og dermed lande midt under foten. Foreløpig er man nok ikke så hærdet at man løper helt barfot i fjellet uten barfot sko. Når man blir sliten, både i motbakke og nedløping, går det utover teknikken og det er fort gjort å sparke i en stein 😦 Det skal jeg love er mindre godt og det er flere ganger man er glad for «barfotsko-beskyttelse«.

Mandag 17.06 var det på nytt Karuselløp i Tromsø. Krokenmila. Som vanlig kom jeg til start rett før start og ingen oppvarming. De først 5 km gikk med til å få kroppen igang, i regnet :-). Etter vending 5 km begynte kroppen å bli hærlig klar for litt god løping og tenkte jeg skulle prøve en ny teknikk. Korte, lett steg der man prøvde å miste minst mulig energi mellom vært steg og ikke lande hardt. Det fungerte utmerket og syns selv jeg fikk opp farten uten å bli sliten. Løp forbi mange løpere i godt driv og veldig fornøyd med meg selv :-). Det var liksom som om barfotskoene er bygd for denne teknikken og løpingen ble nesten som en «dans«. Dette holdt godt i 4 km men 1 km før mål var nok kroppen sliten av både løpet generelt og utprøving av ny teknikk. Det var ikke så mye mer å hente i innspurten. Denne teknikken skal utprøves mye mer 🙂 Har man knekt barfotløpe-koden? Det ble iallefall ny barfotpers på mila med 44:22 🙂

Det er ikke bare teknikken som har vært utprøvd. BG har hatt flere løpeturen med noe annet enn de kjære Bikila’ene. Gimsesløyfa er en fin liten løype på 4,8km med varierende motbakker som egner seg fint som morgentrim. Gjennom denne løypa fikk man endelig prøvd ut de nye VFF Lontra LS. Disse er noe stivere og tykker enn Bikila, men er vanntette. Utmerket tidlig på morgenen med dugg i gresset. Siden de også er noe tykkere foran egner de seg utmerket som «off-road» sko på stier med mye kvister i ulike størrelse. Syns også man kom mer frampå forfoten i terrenget enn Bikila. Absolutt en sko dere bør prøve. Der Bikila kanskje er mest egnet på asfalt, er Lontra mer skogens «konge«. Du er tørr og varm på tærne samtidig som du kan nyte kontakt med underlaget som barfotløper. Akkurat som den ordentlige skogens konge.

Ett annet par «sko» som er testet ut er Sockwa sine «sokke-sko». Hadde kun brukt dem på jobb som «vanlige sko» som alternativ til barfot som ikke passer inn i det offentlige 🙂 Hvordan var dem i løp? Gjennom Gimsesløyfa ble de testet ut. En løype med både stier, motbakker, grus, kvister og asfalt. En ting kan man si med en gang! Dette er barfotløping, kun beskyttet av litt gummi. Her kjenner du alt og mer enn alt. Har man ikke teknikken inne merkes det veldig godt. Jeg syns de var fantastiske å løpe i og noe helt annet enn Bikila. De tvinger fram teknikken «hoppe over små stubber» og er helt klart ett alternativ må bør løpe med innimellom. Ble litt sår under føttene på slutten av en variert mil, noe som sikkert skyldes litt for lite trening helt barfot.

Grønnsåpe til kamp mot vannblemmer («hjemme-kirurgi»)

Første løp i Tromsøkarusellen 2013 for Barfot Gimse ble Folkeparken 7km. Løpet ble gjennomført helt barfot :-). Hvor lurt var nå det?

Med god selvtillit og motivasjon bestemte jeg meg for at mitt første løp i karusellen (løp nr. 3 i rekken) skulle løpes helt barfot. Som vanlig var men sent ute og kom til startområdet 5 minutter før start. Her var det masse folk og nydelig vær. Alle var klare for ny løpeglede. I minuttene rett før start tok jeg av meg mine barfotsko og la dem igjen i målområdet. Tabbe nr. 1

Starten gikk og jeg ble litt bak i feltet, men kom raskt opp i tempo og føttene virket veldig bra. Faktisk for bra så tidlig på sommeren der man fortsatt er tynnhudet under føttene. Tabbe nr. 2

Ved vending 3.5km ble det en liten stopp for å plastre litt sportstape på ringtærne som jeg har plagdes med ved tidligere barfotløping og trodde der og da at det bare var tærne som blir utsatt for friksjon under løp på asfalt. Tabbe nr. 3

Etter 5 km merket jeg at føttene virkelig begynte å kjenne underlaget og kjente at det begynte å bli ekstra sårt under føttene og farten gikk dramatisk ned. Der og da tenkte jeg ikke på at barfotskoene var igjen i målområdet, men har lært at de bør bli med i hånda ved neste løp helt barfot. Tabbe nr. 5 eller egentlig Tabbe nr. 1

Den siste kilometeren ble ikke noe særlig, men beit tenna sammen og fullførte på tiden 32:57.8. Nesten 3 minutter over pers på denne løypa med løpesko. Når det er sagt er det ny personlig rekord på 7km helt barfot og det fortjener man 🙂 🙂 for 🙂

Når man kom hjem var jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre med mine blemmer under føttene. Det var store blemmer som lignet veldig på gnagsårblemmer man får i tursko. Bare under føttene. Uten å tenke så mye mer på konsekvenser satte jeg på gnagsårplaster som lindret litt av smertene denne kvelden.  Tabbe nr. 6

Gjennom Facebook gruppen Barfotløping fikk jeg mange gode råd. Det beste rådet jeg fikk var at man skal vaske føttene godt i grønnsåpevann og så stikke hull på blemmene med en nål og deretter la føttene være en stund i grønnsåpevann. Etter en dag på jobb med smerter gikk turen innom apoteket for å kjøpe medisinsk grønnsåpe (som anbefales på det sterkeste) og man var klar for «hjemme-kirurgi» og startet med den ene foten.

Utstyr: 1 bøtte varmt vann med grønnsåpe, håndklær, tørkepapir og sikkerhetsnål. Eneste problemet var at det er ikke så lett å ta av gnagsårplaster etter en hel dag. Først prøvde jeg å løse det opp i vann uten hell (Tabbe nr. 7) og måtte tilslutt tørke og så rive det forsiktig av.

Etter at plasteret var tatt av, var det fram med sikkerhetsnål og få ut veske fra den store blemma under foten. Tilslutt ble foten værende i grønnsåpevannet en god stund som anbefalt.

Samme prosedyre ble utført på den andre foten og man kunne legge seg med to nyvaskede, blemmefrie føtter og veldig spent på hvordan de var dagen etter.

Dagen etter var føttene nesten helt bra og har bare en ting å si. Grønnsåpe er mirakelkur mot vannblemmer !! 

Selv om det ble noen tabber, ser man at man fint kan fikse seg selv og lære av tabbene. Barfot Gimse er klare for nye løp, helt barfot. Barfotløping = freedom

Skofiksert barfotløper?

Kan man bli skofiksert som barfot løper? Ja lurer litt på det! Selv om jeg faktisk tidligere har uttalt at barfotløping med sko er selvmotsigende 🙂 sitter man stadig og ser på ulike barfotsko på nettet. Det er så mange hærlige barfotsko og er nok blitt ekstra glad i FiveFingers siden de har «tær» og veldig kul design. (..eller rare som noen velger å se det!!)

Som nevnt tidligere er det full vårsmelting i 9000-byen. Mange av veiene er kostet og tørre, som er ideelt for real barfotløping. Selv om det er tørt og fint har det vært mye iskaldt smeltevann og det skal ikke mye fukt i luften – les: regn, før det blir kaldt på tærne i mine Bikila. Dette fikk meg til å kjøpe Lontra LS fra VFF som skal tåle vann og skal være ideelle på vått føre. De skal også være flotte til vinteren med grovere såle.  Dessverre har de kun blitt testet på foten, men ikke prøvd i løp. Leggene har vært litt ømme etter 16,75km på Senja i Troms for noen dager siden. (Fantastisk løpetur i storslått natur) – Har en liten idé om at det nå er beinhard asfalt vs. snøføre, som trenger litt ekstra styrke i leggene.

Tilbake til skofiksert barfotløper. Det er så mye fint av barfotsko, og det er ikke rart at man blir fristet! Fristelsene som dette tror jeg ligger hos veldig mange av oss som trener i en aldre av 30+ og som en viktig motivasjon. Stadig nye sko, klær og «dingser»  for å bygge opp om treningen. Jeg kan nok fort havne der jeg også, og plutselig har jeg 4,5 eller 11 barfotsko!!! Hvor blir det da av selve barfotløpingen? Er det ikke snakk om barfot som er det viktigste? Jeg mener fortsatt at det viktigste er teknikken man løper i og da kan man løpe i hva som helst. Til og med helt uten sko…. men var det ikke en side jeg kom over som hadde veldig mange fine barfotsko… http://birthdayshoes.com/ 🙂 🙂

(ps! tar du turen innom Barfot Gimse på Facebook?? en Likes er så hærlig)

Internasjonal barfot(sko) debut

Den siste uken har barfot Gimse tilbragt dagene i utlandet og nærmere bestemt London i anledning BETT. Kofferten var pakket med løpetøy og barfotsko, men det var ikke lett å få til en løpe tur med program hele dagen/ettermiddagen og sosialt på kvelden. Dermed måtte man ty til løpetur før frokost og det gikk fint en dag.  Det ble kun en løpetur. Når man er i London på denne årstiden må man ikke tro at det er varmere enn det er. London-vinden er sur og kald. Spesielt på hendene uten hansker. «Rett bortenfor» hotellet var Regent Park, trodde jeg, men den var ikke så enkel å finne. Hjelpen ble kart på utleiesykkelstasjoner der man kunne se hvor man var og dermed navigere til parken. (Runkeeper) 

London er en stor by med mye trafikk. Trafikken er også helt «crazy» der man lett kan se feil vei i forhold til der man absolutt bør se. «Look left» – «Look right» er grei påminning i gatene, men selv det gjør at man ikke er 100% sikker. Dermed er det kanskje lurt å heller finne sidegatene enn å løpe langs med hovedgatene. Jaja, man lærer 🙂 Når det gjelder barfot(sko) løpingen var det stor forskjell mellom snø/is og hard betong/asfalt. Det var mye hardere og forfot teknikken må absolutt brukes. I tillegg er fortsatt venstre akilles under opptrening så det var kanskje like greit med kun den ene løpeture. Det ble nok med gange-kilometer på BETT og undergrunnen. Neste gang man er i London satser man på at man bor nærmere Hyde Park. Det som er sikkert er at man har debutert som barfot(sko) løper i utlandet og det gir mersmak 🙂