Skogen er til for barfot

Norsk skog er fantastisk. Iallefall skogen på nesten 70 grader nord. Minimalt med flått og andre skumle dyr. I dag har man satt ny barfotrekord i skogen. 6 km. Vi snakker om helt barfot . Det barfotløping egentlig dreier seg om 🙂

Nye poster i «100 på Tromsøya» ventet på oppdagelse. Tok turen ut i skogen og fant raskt ut at skogen fristet til helt barfotløping. Tørt og fint på bakken. Varmt i luften. Helt perfekt! Hvor lenge skulle man klare løpingen i dag? Helt uten sko? Mine kjære røde Sockwa var med på turen. Sikkerhet. De ble ikke brukt. Kun i hånda sammen med kart og penn. Det skulle orienteres! 15 nye poster. O-løping er det nye hotte 🙂

Ingen ting er mer befriende når man suser gjennom skogen. Barfot. Passerer gjennom stier og myrer. Hører «swosh, swosh» fra føttene. Synker delvis ned i myra. Tenker på skoene!? Nei, nå ble man våt! Det gjør ingen ting. «Skoene» er ikke på føttene. Forfriskende. Blader kiler over risten. En blomst mellom tærne. Plutselig sparker man borti en kvist. Au! Går raskt over. På nytt i fult svev gjennom skogen. På tørre fine stier. Frihet! Kan ikke beskrives. Det må oppleves. Barfot gjennom skogen. Prøv du også! Du vil ikke angre….

O-cup debut – Er jeg blitt en orienteringsløper?

I dag har Barfot Gimse deltatt på sitt aller første ordentlige O-løp. Ikke noe leke O-løp fra barneskolen, men ordentlig O-løp i O-cup. Du verden det var kjempe gøy. Hvorfor har man ikke prøvd før man ble 40 år? 🙂 Hærlig gøy!

Hva menes med ordentlig O-løp? Jo du velger hvilke nivå du ønsker å delta i. I dag kunne man velge mellom N, C, AK, AL. N er nybegynner, C middels (tror jeg?) og A for avansert/vanskelig (Kort/Lang). Du fikk utdelt EKT-brikke og det var utplasser bukker i terrenget med skjermer der postene var plassert.

I forhold til andre løp man har deltatt i var stemningen rolig og «no-stress» ved start. Jeg trodde alle skulle starte likt kl. 1800 og springe som «tullinger» (ikke stygt ment, men alle løp som starter felles er vi alle «tullinger» ved start 🙂 ) ut i skogen og finne postene fortest mulig. Neida, under O-løp kan man starte når man selv ønsker og når man stempler seg inn på start registreres starttiden og man er i gang. Så hærlig og her er det mulighet for taktikk? 🙂 Men det er viktig at man løper så fort man kan og finner postene fortest mulig. Her snakker vi intervalltrening. Full fart mellom postene og hjernetenking for neste post.

Jeg valgt en C løype på 3,5 km i luftlinje og 13 poster, men løp i 5,7km. (løp i mine «vanntette» VFF Lontra LS, men det hjelper ikke når foten forsvinner dypt i en myr 🙂 ) Post 1 og 2 gikk som en drøm, men post 3 ble skivebom og rotet meg skikkelig bort. En liten myr er liten og ikke stor som jeg trodde. Men pytt pytt, etter post 3 var man i siget og resten gikk veldig bra. Kom inn på tiden 42:46. Det som er kult med EKT-brikke er at man får alle mellomtidene mellom alle postene 🙂

Ja som dere skjønner var dette veldig gøy og det gav mersmak. Nå vurderes det stekt om man skal melde seg inn i BUL Tromsø sin O-gruppa slik at man kan trene sammen med andre orienteringsløpere og delta i mesterskap. Hvem hadde trodd det i en alder av 40 år?

PS! En ting lærte jeg i dag. Det er påbudt med lange benklær når man løper orientering. Som skikkelig nybegynner stilte man selvsagt opp i shorts i det nydelige været 🙂 Gjør ikke den «tabben» igjen.

Se forøvrig BUL Tromsø orientering på Facebook.

O-bukk

EKT-brikke

O-skjerm

Barfotorientering O-glede

Alle har hørt om orientering men få prøver seg på det. I dag ble det lansert «100-på-Tromsøya – turorientering for alle» og Barfot Gimse kunne ikke la dette være uprøvd. Har alltid likt kart veldig godt og kombinert med løping har vi faktisk det som kalle orientering.

Kartpakken ble lastet ned og skrevet ut i fine farger på jobb. Måtte nesten ha kartene i farger og hjemme har man bare en gammel svart/hvit laserskriver. Startet med de nærmeste 20 postene som var plasser i området rundt Prestvannet.

Av med klær og på med løpeklær. Jeg var klar for O-løp 🙂 Etter en kort studering av kartet falt valget på VFF Lontra LS barfotskoene. Kartet og postenes plassering viser tydelig fare for myr og da er det garantert at man havner i myra i kampens hete. Dette stemte perfekt da man mellom post 65 og 56 virkelig klarte å tråkket dypt nedi ett hull i myra slik at hele barfotskoen ble våt. Lontra er vanntett, men så lenge man trår over toppen av skoen kommer det vann inn. Men pytt pytt, det er bare å springe på. Det er det man skal gjøre under O-løp 🙂

Kan ikke huske sist man sprang rundt i skogen med kart, men dette var utrolig gøy. Samtidig var det spennende å navigerer etter kartet mens man løper og se etter stier, høydedrag, myrer og andre kjennetegn på kartet i virkeligheten. Det krever litt annet av løpingen en vanlig løpetur. Det skal sies at enkelte av postene ikke var helt enkelt å se med en gang og det er nok avhengig av hvilken vei man kommer mot posten. Orientering blir nesten som en intervall økt siden man løper raskt mellom postene men må stoppe opp for å finnen dem og notere ned kodene.

Av 20 koder jeg noterte ned under O-løpet var det selvsagt en kode som ikke var riktig skrevet ned da man skulle registrere dem på nett i etterkant. Selv om jeg hadde skrevet den ned både på klippekortet og selve kartet. Kan man ha sett så feil? Jaja, får sjekke opp en annen dag. Det er veldig viktig at man registrere sine «klipp på nett» etterpå. Det er halve morroa 🙂

Anbefaler alle som holder på med løping og prøve seg på O-løp om de ikke allerede gjør det. Den kan også fint gjøres i barfot eller med barfotsko. Det er variert terreng og god trening for beina. Dette gav mersmak og de resterende 80 klippen skal «klippes inn». Kanskje man også bør vurder å bli med i O-gruppa til BUL-Tromsø 🙂

Stor MSM løpeglede i barfotsko

Ingen ting slår Midnight Sun Marathon i Tromsø. Her kryr det av løpeglade mennesker fra hele verden og masse publikum langs hele løypa som heier deg fram, selv i regnvær 🙂 I tillegg er starten på halvmaraton så sent som 22.30 slik at man skal komme i mål over midnatt om man er en vanlig dødelig løper som ikke er øverst på listene. Noen må faktisk fylle plassene midt på resultatlistene også, ellers hadde det blitt tomt på midten 🙂

For barfot Gimse gikk løpet helt greit. Han startet rolig ut i sine VFF Bikila og lå i fint tempo rett under 5min/km. Økte på litt utover løpet. Ble heiet fram av masse kjente og ukjente folk langs løypa sammen med de andre +1000 påmeldte til halvmaraton. For en løpeglede 🙂 Utover i løpet ble jeg litt plaget med venstre fot. Litt vondt under forfoten samt innsiden/bak ved hælen. Dermed ble det tre stopp der man tapte noen minutter. Dermed ble den offisielle tiden 1.46.11 og litt over barfotpers som er på 1.45.28. MEN, man gråter ikke over løpet. MSM gir så mye mer enn egne prestasjoner. Det kommer nye sjanger en annen gang 🙂

Barfot Gimse inn mot mål med VFF Bikila på armen

Som seg hør og bør for en barfotløper ble også dette løpet avsluttet med helt barfotløping. Ved 1 km ble barfotskoene tatt av og siste del av løpet ble løpt helt barfot i våt og kald asfalt. Det var helt hærlig å komme løpende inn mot mål med alle menneskene som er i Storgata midt på natta. Noe som varmet godt. Dette anbefales på det sterkeste…..

Da sees vi på MSM 2014 ? Ikke sant 🙂

Hvordan feste chip til barfotsko/barfot

Snart er det halvmaraton igjen og tidtakersystemet krevet at chipen festes i vannrett posisjon på høyre sko. Hvordan løser man dette med barfotsko/helt barfot? Barfot Gimse tar saken.

For å komme i gang trenger du strikk. Har man jenter/kvinner i huset er materialene man trenger lett tilgjengelig. Bor man alene som mann/gutt må du ta det tøffe skrittet å kjøpe hårstikk i butikken. Her anbefales hårstrikk som ikke har noe metall. Alternativt kan man bruke vanlig strikk, men det er ikke så tøft og kanskje ikke så solid 🙂 ?

Du tar tre hårstikker som du knyter sammen og som du trer på chipen som vist på tegning. Viktig at den ene knuten kommer mellom to av hullene på chipen i forhold til å kunne regulere strikken slik at du ikke får knuter under føttene. 

Når dette er utført har du en perfekt måte å feste chipen på om du bruker barfotsko eller løper helt barfot. Du trer bare foten inn i den ene nederste løkken, så legger du chipen oppå foten og fester så den øverste løkken under foten. Pass på at knutene er på siden så slipper du å plages med de under løpet. Lykke til 🙂

Det skal presiseres at dette tipset er tenkt på de som skal løpe deler av løpet i barfotsko og komme i mål helt barfot. Det finne andre gode tips på YouTube 🙂

Halvmaraton i barfotsko/barfot

Da nærmer det seg ny halvmaraton for Barfot Gimse. Han skal delta på Midnight Sun Marathon for andre gang i barfotsko/barfot. Forrige gang var under Polar Night Half Maraton, som var kort tid etter starten på barfotløping. Jeg er bedre rustet denne gangen med over 550km på barfotsko/barfot. Løpet vil starte i mine kjære VFF Bikila, men satser på deler av løypa helt barfot.

 

Været er alltid ett stort samtaleemne, men været har ikke så mye å si annet enn at det kan bli mindre helt barfot om det blir mye regn. Iallefall er man kjempeklar for nytt løp og mye løpeglede sammen med alle i Northern Runners og resten av løpefolket 🙂

Hvordan påvirker teknikk og «sko» løpingen?

Kan man løpe fortere og bedre med annen teknikk? Har sko innvirkning på løpingen? Den siste tiden har BG prøvd ulike teknikker og «sko» for å se om det påvirker løpingen.

Fjellturer har vært i vinden hos Barfot Gimse den siste tiden. Både med og uten barfotsko. Det har også blitt gåturer og løpeturer oppover fjellet. Gjennom disse opplevelsene har man sett at teknikken har mye å si på hvordan fjellturen oppleves. Ved gåtur oppover fjellet helt barfot er det normal forfotteknikk som gjelder og ikke noe ekstra med teknikken. Tipset her er at man ikke glemmer barfotskoene hjemme når føttene blir «slitne».

Når det gjelder løping i fjellet med barfotsko ser man at teknikken der man løfter knærne og tenker at man skal «hoppe over små stubber» og lande på forfoten blir viktig. Spesielt når man skal løpe fra stein til stein over tregrensen der det er nydelige flotte steiner med mose i ulike størrelse. Det er fort gjort å tråkke litt feil og dermed lande midt under foten. Foreløpig er man nok ikke så hærdet at man løper helt barfot i fjellet uten barfot sko. Når man blir sliten, både i motbakke og nedløping, går det utover teknikken og det er fort gjort å sparke i en stein 😦 Det skal jeg love er mindre godt og det er flere ganger man er glad for «barfotsko-beskyttelse«.

Mandag 17.06 var det på nytt Karuselløp i Tromsø. Krokenmila. Som vanlig kom jeg til start rett før start og ingen oppvarming. De først 5 km gikk med til å få kroppen igang, i regnet :-). Etter vending 5 km begynte kroppen å bli hærlig klar for litt god løping og tenkte jeg skulle prøve en ny teknikk. Korte, lett steg der man prøvde å miste minst mulig energi mellom vært steg og ikke lande hardt. Det fungerte utmerket og syns selv jeg fikk opp farten uten å bli sliten. Løp forbi mange løpere i godt driv og veldig fornøyd med meg selv :-). Det var liksom som om barfotskoene er bygd for denne teknikken og løpingen ble nesten som en «dans«. Dette holdt godt i 4 km men 1 km før mål var nok kroppen sliten av både løpet generelt og utprøving av ny teknikk. Det var ikke så mye mer å hente i innspurten. Denne teknikken skal utprøves mye mer 🙂 Har man knekt barfotløpe-koden? Det ble iallefall ny barfotpers på mila med 44:22 🙂

Det er ikke bare teknikken som har vært utprøvd. BG har hatt flere løpeturen med noe annet enn de kjære Bikila’ene. Gimsesløyfa er en fin liten løype på 4,8km med varierende motbakker som egner seg fint som morgentrim. Gjennom denne løypa fikk man endelig prøvd ut de nye VFF Lontra LS. Disse er noe stivere og tykker enn Bikila, men er vanntette. Utmerket tidlig på morgenen med dugg i gresset. Siden de også er noe tykkere foran egner de seg utmerket som «off-road» sko på stier med mye kvister i ulike størrelse. Syns også man kom mer frampå forfoten i terrenget enn Bikila. Absolutt en sko dere bør prøve. Der Bikila kanskje er mest egnet på asfalt, er Lontra mer skogens «konge«. Du er tørr og varm på tærne samtidig som du kan nyte kontakt med underlaget som barfotløper. Akkurat som den ordentlige skogens konge.

Ett annet par «sko» som er testet ut er Sockwa sine «sokke-sko». Hadde kun brukt dem på jobb som «vanlige sko» som alternativ til barfot som ikke passer inn i det offentlige 🙂 Hvordan var dem i løp? Gjennom Gimsesløyfa ble de testet ut. En løype med både stier, motbakker, grus, kvister og asfalt. En ting kan man si med en gang! Dette er barfotløping, kun beskyttet av litt gummi. Her kjenner du alt og mer enn alt. Har man ikke teknikken inne merkes det veldig godt. Jeg syns de var fantastiske å løpe i og noe helt annet enn Bikila. De tvinger fram teknikken «hoppe over små stubber» og er helt klart ett alternativ må bør løpe med innimellom. Ble litt sår under føttene på slutten av en variert mil, noe som sikkert skyldes litt for lite trening helt barfot.

Motbakkeløping er hærlig

Det er mange som mener at motbakkeløping er veldig bra. Barfot Gimse har benyttet helgen til nettopp dette. Opp på to topper iløpet av tre dager. I sine barfot sko som har fått kjørt seg.

Fredagen gikk turen opp til Nordfjellet (rød rute). Start i Tromsdalen og opp til 626moh på 4,5km. En del av ruta er den beryktede Kløftbakken der det går veldig opp og lite bortover. Selv så jeg på dette som «terreng»-løpet da mine NR-løpevenner løp Eide-terreng. Samme rute ble løpt tilbake og Kløftbakken med sin sand satte sitt preg på mine VFF Bikila. Godt det finnes vaskemaskin 🙂

Lørdag var det «fri» og man vasket huset 🙂

Søndagen gikk turen opp til Tromsdalstinden (blå rute). Start i Tromsdalen og opp til 1238moh på 8,6km. Løypa starter med rolig stigning oppover dalen på grusvei, før det blir stadig brattere og tilslutt så bratt at man må gå isteden for å løpe.  Her er det stort sett steinete og oppover går det veldig fint med barfotsko da man stort sett er frampå foten når man går/løper oppover. Til tider er det luftig med 1000 meter rett ned 🙂 Turen opp til Tinden i dag, gikk gjennom tåke før man kom til toppen med helt vindstille vær og knallsol. Knall belønning for strevet. Jeg så på dette som «motbakke-løpet» da mine NR-løpevenner løp Eide-motbakke.

Ett lite minus med bestigning av høye topper er at bekkene forsvinner. Når man ikke har med vann (liker å drikke fra bekker) må man tenke alternativt når man kommer høyt opp. Ta en klump snø og klem vannet ut. Det er knalle godt 🙂

De siste dagers toppturer med neste 2000m opp, skal også nedstiges. Her kjenner man virkelig at føttene får kjørt seg. Høyt oppe er det stort sett steinete og man må «danse ballet» på de store steinene når man skal løpe nedover. Her er barfot teknikken og dens styrke veldig bra, men det er fort gjort å lande litt feil der man nesten snubler eller sparker tærne litt hardt borti en stein. Greit med barfotsko beskyttelse og ikke helt barfot om man skal løpe nedover. Samtidig er det lett å treffe mer midt under foten og kjenner ikveld at føttene er ekstra såre/litt putete midt under etter all «stein-dansing» der man innimellom lander på spisse steiner midt under føttene.

Tromsdalstinden 1238 moh

Det blir veldig spennende å se om motbakkeløping har gitt litt ekstra styrke/hastighet for vanlig løping eller om det ikke har så mye for seg? Iallefall gir motbakkeløping helt andre dimensjoner og det er ikke noe problem i barfotsko.

Barfotsko er fantastiske fjellsko

Hvem sier at fjell må bestiges med fjellsko? Er det utrente føtter som krever det? Barfotsko er fantastiske fjellsko, men du bør ha litt trening.

Etter gårsdagens barfottur til Brosmetinden der man utfordret seg selv helt barfot til fjells, har man fått «blod på tann». I dag ville jeg utfordre meg selv på en litt brattere tur. Faktisk så bratt at den får kategori 2 på Strava. Ti på Topp – Kløftbakken.

I beskrivelsen til Ti på Topp står det at man bør ta Kløftbakken opp og unngå nedstigning som segmentet over viser. Dette fordi det er en del løse steiner og tidvis bratt. Jeg var veldig spent på hvordan underlaget var. Det var samtidig delvis vått etter litt regn så helt barfot ble hele tiden vurdert. Det ble VFF Bikila hele turen i dag 🙂

Etter at man hadde besteget det bratteste partiet kom man endelig til «postkassen». Da må man ta «fotbilde» 🙂 Det å løpe i bratt terreng går bra i korte strekk, men du verden så fort sliten man blir. Funderte hele tiden på om det faktisk hadde gått like fort om man bare hadde gått opp? Kan man da kalle det en løpetur? Iallefall må man ta seg noen korte gode pauser når man løper. Jeg tror at på sikt at det er mer styrke for beinan når man prøver å løpe enn å gå.

Oppe på fjellet var underlaget preget av mye stein av ulik størrelse (både synlige og mindre synlige under underlaget) og småkuperte hauger med myr imellom. Dette gir utfordringer når man skal løpe. Her må man ha full fokus på hvor man skal sette neste steg og også være mer på vakt i forhold til om man ikke lander slik man har forventet. Det er lett å trå over. Igjen kjente jeg godt at styrken i bein/legger gjør at man kan løpe på slikt underlag uten at man unngår skader med forfotteknikk. Så hva skal man da med fjellsko? Samtidig kjenner man veldig godt underlaget med barfotsko og ekstra bra er det når man skal komme seg ned fra fjellet når det er bratt. Bygger man opp nok styrke i føttene kan man fint bestige fjell barfot. Faktisk har flere besteget Kilimanjaro helt barfot.

Hærlig med en liten pause i snøen.
Kjenne varmen i luften og en fantastisk utsikt!

Barfot til fjells

Fjellene i Nord bader i sol. Det er sydentemperatur i luften. Kan man gå til fjells helt barfot? Det snakkes ofte om nødvendigheten av stødige sko i fjellet. Barfot Gimse tar saken.

Ti på Topp er veldig populært rundt omkring i landet. Vi har det i Tromsø også, og her er det mange flotte turer man kan gå på 🙂 I dag var det så deilig varmt i Tromsø at det fristet ikke helt med en løpetur. Isteden falt valget på en Ti på Topp tur og Brosmetinden med sine 525 moh. Starten går fra rundt 260 moh. (Runkeeper)

Jeg startet fjellturen med mine VFF Bikila godt på føttene. Faktisk uten tåsokker 🙂 Etter 200m fant jeg ut at her er det en flott mulighet til å se hvor lenge man klarer helt barfot. Mine Bikila ble dermed godt plassert i hendene og føttene gledet seg. Oppover fjellet bar det og det var stort sett tørr og fin. Stien var en blanding av grus. småstein og smårøtter. Faktisk veldig behagelig å gå på. Innimellom var det litt myr og litt snø. God avkjøling for føttene.

Stigningen er slak og fin den første kilometeren av turen og er ypperlig til barfot. Etter hvert blir det mer steinete og brattere, men fortsatt markert sti og finkornet grus mellom de større steinene. Det er faktisk utrolig deilig å gå/hoppe fra stein til stein som er varmet opp av solen 🙂

Oppover er som nevnt tidligere veldig bra for leggene når man løper, der man for hvert skritt man tar er på forfoten. Det samme opplevde jeg med gange og merker tydelig styrke i leggene i forhold til tidligere gåturer i fjellet. Her har man veldig igjen for all barfotløpingen.

Tur opp er helt fantastisk og for en utsikt når man kommer til toppen. Jeg kom meg opp helt barfot og var veldig fornøyd med meg selv. 2km fjelltur uten solide tursko! Kun naturens egne sterke «sko» 🙂 Etter en liten pause på toppen var det på tide med retur til bilen.

Jeg starter med godt mot uten sko på nedstigningen, men kjente veldig raskt at det var veldig lurt med backup i barfotsko. Det er noe helt annet å gå nedover enn oppover. Samtidig er det lettere å «skli» på steiner/grus og foreløpig er man ikke så herdet under føttene at man tar sjansen på skader. Når det er sagt er det utrolig befriende å gå med barfotsko i fjellet. Man kjenner fjellet under føttene.

Barfot til fjells gav meg noe helt nytt i dag. En helt ny erfaring der man tar barfot til nye høyder og opplever roen. Jeg er klar for nye topper. Mitt mål før vinteren kommer, er at jeg skal bestige Tromsdalstinden helt barfot. Selvsagt er mine VFF Bikila med i sekken 🙂