Barfot «Kjendis» – helt uvirkelig

For en uke siden gjennomførte jeg min første halvmaraton i barfot(sko) og tok utfordringen om at jeg skulle springe de siste 400 meterne helt barfot. Jeg hadde ikke drømt om at det skulle skape slik oppmerksomhet i etterkant. Selv om jeg hadde hørt at noen ville ta bilder om jeg gjorde det, ble jeg overrasket over at en journalist fra Nordlys ventet på meg i målområdet. Det resulterte i ett stor oppslag i avisen Nordlys noe som var veldig overraskende. Det var mange andre som absolutt også skulle hatt oppmerksomhet etter egne bragder under Mørketidsløpet.

Det stoppet ikke med dette for min del. Tirsdag etter løpet ble jeg ringt opp av Nordlys som ville følge meg opp og høre hvordan det gikk med meg. Ikke hver dag man blir intervjuet 15. min på telefon. Dette resulterte i ett større bilde og oppslag i Byavisa med tilhørende oppslag på hjemmesiden og anbefalt lenke på Facebook fra Nordlys. Må nok innrømmet at det var litt morsomt 🙂 – En barfot «kjendis» i byen…

Det som er helt sikkert er at jeg gjennom dette nå er blitt kjent som «han som løp barfot på Mørketidsløpet» og det er veldig hyggelig. Mange folk har gjennom uka kommentert hvorfor jeg har sko på og ikke går barfot 🙂 Da kan man si at målet er oppnådd og motivasjonen til å fortsette med barfotløping er stor om kroppen sier det er greit. Kanskje har man også motivert andre til å starte med barfotløping? «Keep running barefoot! it’s lovely»

Det har ikke vært noe løpetrening iløpet av uka, da man har latt akilles hvile. Kun spinnings økt med jobb som gikk veldig bra. Søndag skal jeg prøve meg på en liten rolig barfottur for å se hvordan kroppen reagere. Som nevnt tidligere var det kanskje litt rask framgang med barfotløping, men som ungdommen sier – «YOLO» 😉