Er man litt «tøff» i starten kan det straffe seg. Barfot Gimse opplever noen rolige treningsdager om dagen og det er kjedelig. Akillesen på venstre fot har som nevnt tidligere ikke vært helt snill mot resten av kroppen den siste tiden og dermed ufrivillig treningspause. Kjipt! Det er rart med trening når man først kommer igang. Du opplever liksom ett sug etter trening og kroppen blir liksom litt «sur» når den ikke får trent 😦 Noen som har følt det samme? Det kalles vel abstinenser og da er det fort gjort å starte for tidlig etter skade/slitasje. Jeg skal de neste dagene, når det passer, prøve meg på en liten rolig tur i snøen som det er kommet mye av de siste dagene (ja når sola er tilbake i 9000-byen, kommer også snøen). Fram til da blir det snømåking , spinning med jobb, enkelt trening av akilles, gåing til jobb og kanskje en planke i ny og ne 🙂 og alt det andre man skal gjøre…(men det kjenner vel alle til)

Når man nå googlet litt på akilles kom man over følgende tegning. Håper ikke min egen akilles åpnes opp slik 🙂 men tegningen illustrerer godt hvor smerten er og hvilke del av leggen/akilles man garantert får vondt i når man starter med barfot løping. Jeg har vært der og det var ikke godt. Trøsten er at det går over 🙂 iallefall i leggen 🙂
Under barfotpausen tenker man tilbake på sol og real barfotløping langs stranden i Spania i sommer. Det var hærlig og man var ganske bastant i uttalelsen sin. «Barfotsko er for pyser»! (Runkeeper | Strava) Ja det fungerer i +30 men ikke i -7 – det er stor forskjell på det…Så barfotsko er ikke bare for pyser, men en nødvendighet om vinteren på 70nord.