Tre ikoniske topper besteget barfot

Tromsdalstinden, Store Blåmann og Hamperokken er tre ikoniske topper i nærheten av Tromsø. Alle er over 1000m og gir en fantastisk utsikt. Disse er nå nå besteget helt barfot opp og ned.

Når man bestiger toppene helt barfot må man ta seg bedre tid enn når man løper på fjellet med barfotsko. Selv om man er vant med å gå barfot, er det fort gjort å tråkke litt feil og få en skade når man løper. Uten sko er man enda mer ubeskyttet enn med barfotsko tross alt. Plutselig er det en skarp stein, eller en ujevn overflate som fort kan sette deg ut. En barfot tur til topps bør ha helt annet fokus enn om man løper i fjellet. Ta tiden til hjelp og nyt fjellet. Det er absolutt lov til å gå, og siden man er barfot er det vel så god trening for føttene som ved løp skal jeg love deg. Det kjennes etter mange timer i fjellet uten sko, men så herlig det er etterpå. Når man så kommer til topps er det ingen ting som gir deg en mer glede enn utsikten og at man er kommet opp helt uten sko 🙂

Panorama – Tromsdalstinden: (video1 video2)

Panorama – Store Blåmann: (video)

Panorama – Hamperokken: (video)

Man har alltid hørt at man skal ha gode sko når man går i fjellet. Gode sko som gir deg støtte og som også er inngått slik at man unngår gnagsår. Ja barfot i fjellet gir deg dette 🙂

15 topper er nå besteget helt barfot og oversiktene finner dere her om det er av interesse 😉

 

 

Geocaching med GPS klokke

Fant en god oppskrift på nettet hvordan man kan bruke Suunto GPS klokke til Geocaching. Samme prinsippet kan sikkert brukes på andre GPS klokker som kan lagre POI.

Hvordan egner nå min Ambit 2R seg i jakten på alle «skattene» som er gjemt? Selvsagt kan det fint kombineres med en løpetur, helt barfot.

Tok utgangspunktet i de nærmeste cachene hjemmefra, der det er fin skog, stier og myr som man kan løpe barfot. Fulgte oppskriften som nevnt over og konkluderte raskt med at det tar litt tid å legge inn POI på klokka. På andre GPS klokker kan dette sikkert være enklere.

Etter at cachene var lagt inn på klokka var det klart for løpetur. Raskt oppdaget man at navnene på POI som man mente var lurt på datamaskinen (Koden på cahcen, eks. GC4TJ38) ikke egner seg på klokka da man skal bestemme seg for hvilken man skal starte å navigere til. Dermed var det opp med iPhone og inn på appen for å finne den første cachen. Tips til neste gang: Legg opp ruta og gi POI navn med en egnet rekkefølge. Eks. GC1, GC2 osv.. 

Selve navigeringen til cahcen gikk veldig fint og klokka viste hele tiden hvilken retning man skulle løpe og hvor langt det var igjen. Fant første cache raskt og fikk skrevet i loggboka.

Deretter var det inn på klokka og velge neste cache og navigere til den. Navigasjonen gikk supert, men da man kom til 0-punktet og var midt ute på en myr forstod man at her var det noe muffens. Fram med iPhone-appen for å sjekke. Helt riktig. Cachen var langt unna, så her må det ha blitt lagt inn feil koordinater på klokka. Neste cache gikk fint med klokka, men da jeg på nytt skulle navigere til en cache og den også hadde feil 0-punkt gav jeg opp klokka og brukte appen på de siste cachene før man løp hjem. Total ble turen på 6km.

Klokka fungerte utmerket når koordinatene stemte, men når man har feil koordinater sier det seg selv at alternativer med app på telefon eller egen GPS som er egnet for Geocaching som har koordinater rett fra nettsiden er å foretrekke.

 

Barfotløping i skogen

Endelig er stiene i nord kommet frem fra snøen og det er nå mulig å løpe barfot på stier i skogen. Asfalten har lenge vært ett alternativ for barfotløping, men etter en lang vinter kreves det litt herding igjen før man kan løpe langt. Føttene sier raskt ifra når det er nok.

Når det er sagt ble jeg overrasket hvor herdet man egentlig er etter vinterdvalen når man bare kommer seg i skogen. Selv om stiene stort sett er bare er det fortsatt områder med snø eller gjørme. Her er det bare å løpe gjennom og bite tennene sammen. Det er mulig at når man blir litt våt og gjørmet på føttene at de tåler mer enn om man løper på hard tørr asfalt? Samtidig som man blir kald av snøen og må løpe seg varm igjen….

 

Iallefall fikk jeg min lengste barfotløpetur hittil i 2015 på 10km under disse forholdene. Merket ikke noe særlig til sårhet under føttene som på asfalt. Derfor er stier best for barfotløping uten tvil.

På Tromsøya ved Tromsøhallen har jeg funnet et flott området med mange flotte stier for barfotløpetrening. Se kart

 

Barfotsesongen er igang i Tromsø

Det er påske og fortsatt mye snø i Tromsø. Iallefall er det snø i høyden mens på veiene begynner det å bli bare veier. Det kribler i barfoten. Dog er det mye smeltevann og det går omtrent 15 meter i barfotsko før man er gjennomvåt på sideveiene som fortsatt har slush og snø. Da kan man like greit fortsette løpingen med våte tær, men i 3-4 grader blir man fort kald på tærne.

Smeltevann er godt vårtegn, men hvor er man garantert å finne tørr asfalt selv om det ikke er sol? Tipset er å løpe langs fjæra i byen, der det finnes både brygger og moloer. Her er det lenge siden det var snø og det skal ikke mye til før asfalten er tørr. Når man i tillegg finner ett langt industribygg med vegg mot sør som har parallell vei har man Bingo.

Det perfektet stedet for årets første barfot løpetur. Hvordan står det til med føttene etter en lang vinter? Klarer de 100m eller blir det for tøft?

3 km ble det før man selv valgt å avslutte før føttene selv sa stopp. Ikke var det kaldt og heller ikke ubehagelig, selv om det på denne tiden av året er en del grus på asfalten. Iallefall en godt fornøyd barfotløper som i dag har innledet barfot sesongen i nord.