Skogen er kong(L)e for løping


   Det våres godt i Tromsø om dagen. Stiene på øya er stort sett bare etter en lang vinter og ett paradis for barfotløping. Etter flere dager med barfotløping har man konkludert med at skogen er kongen iforhold til asfalt. Selv klarer jeg foreløpig ikke så mange kilometer kun på asfalt, men på stiene i skogen kan jeg neste holde på så lenge jeg ønsker. 

  En annen fordel nå om våren er at det fortsatt er litt snø og gjørme som er lindrende for føttene. Veldig godt i oppstartsfasen for barfotløping etter en lang vinter i barfotsko. Det ligger også mye døde planterester etter høsten som danner en myk overflate og man kan nesten løpe over alt. Selv konglene på bakken er «myke» etter en vinter under snøen. 

Så kom deg ut i skogen. Ingen ting kan måle seg med det om du nå bruker sko eller prøver uten. Skogen er kong(L)e

2 kommentarer om “Skogen er kong(L)e for løping”

  1. Artig å lese litt på bloggen din, og fint å se at flere liker følelsen av å være barfot. Har likt å gå med minimalistfottøy en stund, og for noen år siden tok jeg spontant en løpetur helt barfot på asfalten en kveld, og fant ut at det gikk nokså fint! Bare litt sår under sålen dagen etter. Etter dette gikk og løp jeg en del barfot, men klarte aldri å bli herda nok til å tåle alle underlag. Asfalt og skogssti går stort sett bra om en har øynene med seg, men på mange stier er det også grusa (maskingrus – ikke naturlig rund), som rett og slett blir for vondt å løpe på. Jeg merka at jeg ble både mer herda og bedre til trå rett med tida, men barfotsesongen er litt kort her til lands, og så plutselig er det et halvår med sko igjen hvor føttene blir litt pinglete. Har ikke løpt helt barfot jevnlig på et par sesonger nå.

    Hvordan takler du dette? Er du godt nok tilvendt til at du tåler det, eller må også du unngå visse underlag? Akkumulerer du herda hud fra forrige sesong, eller er det på nytt hver vår? Snakker nå om helt barfot; løpinga foregår nå stort sett i VFF uansett.

    1. Så gøy at du tar turen innom bloggen. Når det gjelder vinteren går det i fivefingers. Så var spent når vinteren nå slapp taket, men var overraskende herdet under føttene selv etter en lang vinter. Mulig det skyldes at man kun bruker fivefinger og på jobb bruker man Sockwa (omtrent som gode gammeldags gymsokker). Din beskrivelse av maskingrus stemmer også for meg, det er forferdelig og da er det greit å ha med VFF eller Sockwa i backup. Ser også at jeg kan løpe på kilotmeter på stier, men blir fort mer sår på asfalt og da begrenser det seg med hvor langt man kan løpe. Når det gjelder røtter og steiner på stier blir man overrasket over hvor god koordinasjon det er mellom fot/hode når man bare får løpt en del. Da kan man også løpe fortere uten feiltråkk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s