Noen ganger er langt langt nok


I dag skulle jeg sette ny personlig rekord i langt løp – det var bestemt. Jeg skulle løpe i mine Seeya Fivefingers – det var bestemt. Det var ikke behov for «longs under tights» eller ull – det var bestemt.

Det at man ikke klarte 30 km og at valget av fottøy kanskje ikke var det beste – det var ikke bestemt.

27k_1304_2014
Pause etter 14.3 km – barfotskoselfie

Jeg klarte ikke mitt mål i dag, dessverre. Det ble bare 27 km, men det er allikevel ny personlig rekord. Veldig fornøyd med det selv om det ble tøft på slutten og ved Nasenplass var føttene helt kjørt. Rett og slett kaputt løpegutt. Da hadde jeg slitt med lysken i mange km og samtidig ble føttene mer og mer slitne og tunge som bly. De siste km tror jeg fint at Gå-mafiaen i Tromsø fint kunne tatt innersvingen på meg. Det var ikke mye til løpefart 🙂

Selve kroppen var ikke sliten (all ære til Chia-frø) men det ble nok litt for langt i mine minimalistiske Seeya Fivefingers på 27km med asfalt. Det er det nærmeste man kommer helt barfot. Vinterdvalen med løping på snø og med tykkere såler i Lontra Fivefingers krever nok at man tar det litt roligere når bar asfalt frister til lange løp.

Men det er med litt smerte man skal komme seg videre. Neste gang blir det 30 km. 🙂

Fram til da løpes vi helt barfot…

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s